Trist og lei....men egentlig mest oppgitt og irritert!

[Anonym bruker]

I går skrev jeg her om meg og min mann, kort fortalt: jeg slenger ut en kommentar som han oppfatter nedlatende, han blir morsk og får et tonefall som er skremmende (for meg) da han har blitt mye sint før og vært psykisk voldelig. Jeg blir redd og forlater rommet for å fortsette med det jeg holdt på med, han kommer etter og sier "jeg vil ikke krangle, men innrøm at det var du som startet det hele ved å prate nedlatende til meg". Da vi går i terapi og han har fått beskjed der om å legge seg flat så fort han merker at noe er galt og at jeg rygger bakover, syntes jeg han ikke brukte noe av det vi hadde lært i terapi. Han fortsatte utover kvelden å gi grunner til at han ble sint slik han ble, og det hele gikk ut på at jeg var sånn, jeg gjorde sånn og jeg sa sånn. Alt det han sa gikk ut på meg, og ikke en eneste gang gikk han inn i seg selv og så på det han gjorde. Han skulle vinne krangelen og gå ut av den med hevet hode.

I kveld etter å ha googlet psykisk vold og narsissisme (betegnelser terapeuten har uttalt om han) tenkte jeg å ta opp temaet igjen, på en rolig, behersket måte. Gjorde så, og fikk følgende uttalelser "ja, han skulle kanskje ikke blitt sint, men han aksepterte ikke å bli snakket til nedlatende og uten respekt av meg, som jeg ofte gjorde" Da jeg har et problem med sosial angst så sammenliknet han mitt problem med hans og sa at sånn var nå han en gang og jeg var sånn, og mer var det ikke å gjøre med det. Han fortsatte å "angripe" meg og hvordan jeg var og mente at det var grunnen til at han reagerte som han reagerte.

 

Etter mye angrep mot meg (ting som ikke hadde noe med saken å gjøre, men hvor han mente jeg behandlet han uten respekt; eks. om kvelden tar en av oss oppvasken, den andre tar barna, og noen ganger så gjør han det på en tungvindt måte og jeg har nevnt at hvis han gjorde det slik og slik så ville det kanskje gå fortere...uten å blande meg mer oppi det- det er nedlatende mener han! - endte det med at jeg avsluttet diskusjonen ved å si at vi kommer til å ende i brudd hvis han ikke prøver å se litt helhet i situasjonen.

Dermed avsluttet han det hele med at han syntes vi skulle fortsette i terapi hver for oss, for kanskje han hadde et problem, men det var tydelig at jeg hadde et problem også som jeg burde gå til behandling for.

 

Er så lei meg fordi jeg føler meg virkelig fanget i dette forholdet. Jeg spør meg selv hele tiden om det er meg det er noe galt med, er det jeg som er vanskelig og som frambringer disse situasjonene? Vet også at det er typisk for folk som er i "psykopatens klør" å spørre seg selv slike spørsmål og da blir jeg ennå mer usikker. ER DET MEG ELLER HAN og når er NOK??

[Anonym bruker]

ingen som orker å lese....

[Anonym bruker]

Det høres iallfall ut som du har fått nok...

Angående de juletrelysene, kunne jeg også ha reagert negativt dersom jeg ikke foretrakk å pakke dem sammen, og noen allikevel ville tvinge meg til det. Hvis noen sier at de ikke føler seg vel med en arbeidsoppgave kan de vel rydde sammen noe annet i stedet?

[Anonym bruker]

Jeg leste innlegget ditt, og slik jeg tolket det så høres det ut som om du har fått nok...

Jeg mener at man vet selv hva som gjør en lykkelig, og jeg tror at du Hi lengter etter en helt annen tilværelse hvor absolutt ikke alt handler om maktkamp, krangler, kompromisser, irritasjon, manipulasjon, og sinne.

Dere har sikkert litt baggasje begge to, men høres ut som det har blitt til at dere jobber mot hverandre, og ikke med hverandre.

 

Det er ditt liv, og kun du bestemmer hva du vil bruke det til.

Men tenk hvor deilig å kunne ha en eneste dag hvor ikke noen klaget, manipulerte, overkjørte, var misfornøyd eller hetset deg?

 

[Anonym bruker]

Dette forholdet må du ut av, før både du og barna går til grunne.

 

Du har sikkert lest mye om narsissisme, og du har helt sikkert følt på kroppen at mannen din mangler respekt for andre, og er så og si helt uten empati.

 

Det er helt håpløst, både for deg og barna, og det kan også være skadelig!

 

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse regnes som vanskelig å kurere fordi den er så kronisk i sitt fundament

 

Legger ved linken til en grei artikkel på Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

 

Lykke til!!