Hormonangst... (om det finnest noe slikt)

[snartmammapåny]

Med nr en opplevde jeg at tankene mine løp løpsk. Særlig om natta. Fikk ikke sove, bekymret meg over ALT. (Ikke gravidrelaterte ting)

Kjennes litt ut som å ha sinsykt fylleangst. Redd for at jeg kan ha blitt oppfattet feil. Bekymret for mamma som jobber mye og generelt bekymret for alle rundt meg. Bekymret for fremtiden.

Er absolutt ikke plaget med dette når jeg ikke er gravid.

 

Men nå er det iallefall tilbake.. og jeg holder på å bli GAL!!

 

Har en stor klump i magen av bekymringer.. vet jo at det hele bare er hormoner... men gud så sinsykt slitsomt!

 

Vanskelig for å sovne om kvelden (uansett hvor trøtt jeg er) og når jeg vokner om natte for å tisse bruker jeg gjerne en time for å sovne igjen. Har tusen tanker i hode og tenker alle samtidig... Tenker jeg triste tanker så kan jeg lett begynne å gråte også (verst om natten).

Siste to netter har jeg sovet maks 7 timer til sammen. Noe som er altfor lite for meg iallefall..:S Er så trøtt at jeg dauer snart, men sove, nope, kroppen roer seg ikke...

 

Andre gravide som sliter med dette?

 

Noen som har tips for å roe ned nervene litt?? Finnes det noen kjerringråd?

 

 

[Fjelljenten]

Jeg sliter med dette, men ikke pga graviditet, eneste er at det blir verre under graviditeten.

Er veldig interessert i kjerringråd hvis det finnes, hehe... For på 7 år har ikke jeg funnet noe spesielt som funker :-(

[snartmammapåny]

Ikke noe serlig å ha dette hele tiden da. Jeg anntar at det sliper taket mot slutten som med nr 1. Men er grusomt nå. Antar at det er kroppen min som sliter litt med hormonene..

 

 

Får satse på noen har noen gode tips til oss

[Har en herlig gutt:)]

Hei:) jeg sliter med akkurat d samme:( huff er vondt, jeg hadde det også sånd 1 gangen, sier til samboer at jeg gruer meg til å legge meg å sloss med madrassen;) tror nesten man kommer inn i en dårlig sirkel. Når da tar tid før man får sove begynner alle rare tanker å surre, og når man endelig sovner våkner man av at man må tisse eller at ungen roper etter deg eller at samboer puster tungt, er super skvetten:( Jeg måtte også kutte ut smerte stillende osv nå, noe jeg måtte ta daglig før pga skade, men husker jeg var sånd hele veien sist så tror ikke d er bare derfor, men såklart vondt å legge seg med smerter, men er jo vært det:D Jeg fikk valargan jeg kan ta en halvtime til time før jeg legger meg.. d hjelper ikke masse men litt men å få god søvn når jeg først sovner:) må ha litt energi til minstemann her:) d er en mild allergi medisin som barn til og med kan ta og skulle ikke være noe farlig:D ellers så merker jeg at litt frisk luft og en te kopp ofte kan hjelpe:D

[snartmammapåny]

Jeg bruker å stå oppigjen å ta meg en tur på do og et glass vann om det blir for ille, det fungerer noen ganger. River meg litt løs fra tankene. Noen ganger hjelper det, mens andre så ligger tankene klare til å hoppe på meg når jeg kommer tilbake til sengs...

 

Hjelper litt på å vite at det er andre som sliter med det samme. Iallefall ikke bare meg som er litt "gal" og gjør det litt mer normalt på en måte

 

Får man kjøpt valargan på apoteket eller må man ha resept?

Tror jeg må få bestilt meg den første legetimen snart, så kan jeg høre med legen da.

[Har en herlig gutt:)]

Jeg fikk resept på d av legen da jeg ringte han for å bestille time, d og prostafen siden jeg også sliter med mye med kvalme og oppkast og det blir også bare værre av lite søvn. Jeg kjenner meg heelt igjen i alt du skriver, kjennes ut som vond fylleangst:( blir ikke noe mindre hormonell av det heller.. Føler det er å gå inn i en vond sirkel, man får ikke til å sove uansett hvor sliten man er:(Husker d var sånd med minsten også, da tok jeg ikke noe for det.. ¨men da var det mitt"eneste" problem:P Og da hadde jeg heller ikke barn fra før, det krever jo litt mer energi og at man er der når man er våken:) Har en som blir 3 nå i januar:) Hvor gammelt er ditt barn da? Kunne ønske alle tanker kunne hatt en av og på bryter, d hadde vært godt;)

[snartmammapåny]

Har en gutt som blir 3 i april

Samme tankene her. Sist var ikke så nøye, men å gå rundt som en trøtt sombie både hjemme og på jobb er ikke holdbart. Tempramanget er ikke akkurat på sit beste heller. Blir lett sint og krenglete av søvnmangelen.

 

Legen min sendte meg sist til en psykolog for å se om det kunne hjelpe, men det var ikke noe hjelp i. Så den dropper vi definitivt denne gangen

 

Av og på bryter til tankene hadde vært tidenes oppfinnelse