Vi tenker så fælt på barn nr 3....

[Anonym bruker]

Har en helt jevn for og i mot-liste...

 

Vil noen med erfaring gi oss noe mer som vi kanskje ikke har tenkt på selv?

 

I bunn så ligger vel ønske om at de skal være tre søsken for resten av sitt liv. At vi skal ha tre barn, men det er jo gjerne ikke så enkelt...

 

Setter pris på innspill :-)

[Anonym bruker]

Samme tenkte vi. Skal vi prøve på nr 4 eller ikke. Vi tenkte at vi har jo egentlig nok. Fullt baksete. Men er nå gravid og sånn gikk det:)

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de andre to da?

 

Vi fikk en attpåklatt etter ca 8 år, og det er helt herlig:) Vi nyter han og brødrene. Og han nyter å være minstemann, som har oss rundt lillefingeren (til en viss grad)

 

Angrer ikke ett sekund på nr 3. Det verste er at vi godt kunne tenkt oss nr 4, men der sier økonomien stopp, dessverre...

[Anonym bruker]

Hvis listen ellers er helt jevn: Det er mye større sjanse for å angre på et barn du ikke fikk enn et du fikk!

 

Hilsen høygravid med nr. 3...

[Anonym bruker]

Takk anonym, 18:51! Det er nemlig det jeg tenker og, men på en annen ide er vi redd vi ikke har "nok" å gi til tre i forhold til to. Vi er så redd for at nr 3 skal gå på bekostning av de to andre, at vi ikke har armer nok, om dere skjønner.

 

De to fra før er 5 og snart 2, og p.g.a alder er det litt sånn nå eller aldri (innenfor et tidsrom på to år medberegnet svangerkapet). Pluss at vi helst vil gjøre det (hvis vi gjør det...?) før overgangen blir for stor...

 

Skikkelig vanskelig!

 

Økonomi og plass og praktiske ting er i orden...Mest redd for at en skal bli til "overs" og at vi ikke skal klare eller ha kapasitet til å være de foreldrene vi ønsker....

 

Skummelt valg....MYE skumlere enn med nr 1 og 2

[AndreVonDrei]

Tenker for og i mot her og -noen dager er det det eneste vi vil, andre dager er det helt uaktuelt ;-).

 

Tror det ender med uaktuelt for vår del...

[Anonym bruker]

dytt..

[Anonym bruker]

Ingen flere?

Trenger så sårt noen erfaringer fra de som har tenkt tanken, hva dere tenkte og hvordan det har gått. Både for de som har valgt å gå for nr 3 og de som har valgt å la være....

[Anonym bruker]

Huff, har litt vondt av deg/dere, jeg, så jeg dytter litt for deg.

Har ikke så mye å komme med, for jeg er såvidt begynt med nr 1;)

[Anonym bruker]

Vi tenker også på nr 3... Våre er 2 år og 3 mnd, og jeg kan ikke legge fra meg tanken. Jeg kjenner at jeg har nok kjærlighet i meg til minst en til. Det som legger en liten demper på babysyken er det praktiske. Det er travelt med to, og jeg ser for meg at det blir vanskelig å få tiden til å strekke til. Men uansett så kommer det til å bli nr 3 på oss hvis naturen tillater det... Vi har allerede snakket om at det kanskje blir en gutt neste gang, uten at det er hovedårsaken til at vi ønsker nr 3.. Vil veldig gjerne ha jente nr 3, jeg altså

[Anonym bruker]

Vi har tenkt på nr 3 siden yngste var 2 år. Nå er han 4 år og vi tenker fortsatt. Vi har vel kommet frem til at vi venter enda et par år. Kan jo bli herlig med en attpåklatt, tror nå blir det bare mas og styr.

[Anonym bruker]

Go for it!!!!!

[Anonym bruker]

Hvordan ser listen deres ut da, HI? Hva taler for og hva taler mot mener du?

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn, alle i barnehagealder.

 

Fordeler:

- Å føde nr 3 var lekende lett.

- Babytida var uproblematisk, trygge foreldre og trygg unge.

- De to eldste lekte sammen og dermed hadde jeg ikke alltid en unge i buksebeinet når jeg stelte babyen, slik opplevde jeg det å få nr 2.

- 3 unger er mye kos og glede.

- Ungene har stor glede av hverandre.

- Ikke særlig mye dyrere med 3 - mange ting kan arves.

 

Ulemper:

- Til tider kaos i hjemmet med klær og utstyr til 3 små og 2 voksne.

- Bil!!! Fikk plass til tre bilstoler med et nødskrik, men det er trangt. Har våte drømmer om en Caravelle med 4-hjulsdrift.

- Barnevakt er ikke like enkelt som med to. Tre barn er som en hel flokk, og ikke lett å overlate alle tre til noen.

 

Det er sikkert mange andre ting å si om saken, men dette er noe jeg kom på i farta.

 

[Anonym bruker]

dere kommer hvertfall ikke til å angre på de barna dere får:)

 

Ettersom dere tenker sånn på et barn nummer tre, så mener jeg dere burde "go for it"

[Anonym bruker]

Ja...hmm...tror vi må tenke litt til....

 

Å føde har jeg faktisk på mot-listen i parantes, for det har vært alt annet enn lekende lett med de to første, men nå har jeg blitt lovet bedre oppfølging hvis jeg skulle få nr 3, så det går nok bra .

 

Har vel noe al´den samme listen som over. Litt usikker på det punktet om at de to eldste vil leke sammen, men da tenker jeg jo utifra nå. Om ca to år vil de sikkert leke bedre sammen

 

Mannen min har ei søster som har tre. Største er 3 år eldre enn tvillingene de fikk. Hun har bare gått rundt i et slags kaos-vakum frem til de yngste begynte på skolen, og det skremmer oss litt. At alt bare skal bli et inderlig kaos, styr og stress, og at vi ikke får tiden til å kose oss med de små...

Men vi har vel egentlig forklart det med at de fikk tvillinger og det er nok en helt annen sak enn å få tre barn etterhverandre....tror vi....

 

Hehe, som sagt, ikke lett....

 

Hvor gamle er barna da de ikke lenger trenger å sitte i sete?

 

Noen skremte meg litt her inne ved å si: To barn er et liv, tre barn er en livsstil. Og der kommer frykten for at nr 3 skal komme på bekostning av de to andre...

 

HI

[Anonym bruker]

Her planlegger vi omtrent nr 3 mens nr to er i magen. Vi ser for oss når det skulle passe i forhold til studie og alder på barna.

Vi ønsker oss mange barn.

Jeg har ingen lette svangerskap, eller førstefødsel. Men det er så verd det:)

 

Hvis man senker kravene til husarbeid og omverden litt så vil man ha god tid til barna;) og de vil ha stor glede av hverandre stort sett;)

 

Lykke til