Frustrert over mora!

[★LineVictoria ★]

Jeg er så heldig å være bonusmamma til tre hærlige jenter De to yngste på 3 og 6 har samme mamma.

 

Problemet mitt... er at mammaen tar for stor plass. Høres ganske kjent ut, eller?

Er ikke sikker på om dette er helt vanlig, eller ikke siden jeg aldri har vært bonusmamma før.. Men vil gjerne høre hva dere andre sier..

 

Kjæresten min har barna sine 40% mora 60%.

Problemet er altså mammaen. Hun ringer omtrent hver dag når barna er hos far. Det kan være ang et bilde mora vil dele med far og lurer på om han vil ha, eller om han har husket å lakket neglene til barna før de skal i selskap, om de har på seg pene klær, ALLTID så er det et eller annet.

 

I jula skulle pappaen i barnehagen på julefest sammen med minstejenta, de skulle møte mammaen i barnehagen. Da ringer mammaen minst tre ganger før de kommer seg ut døra.. har de lakket neglene? Husk pene klær, Ikke kom for sent. bla bla..

 

pappaen selv er en veldig oppegående mann. Han har full kontroll på alle tre ungene og veldig opptatt av at de skal se bra ut. Helt greit for meg, men mora er mye verre.. og sinnsykt utspekulert..

 

I jula ringte hun til foreldrene til pappaen (besteforeldra til ungene), å sa alt hun ønsket seg til barna. Og alle som kjenner henne vet at får hun alle gavene dit, så får ikke pappaen se dette igjen. Mammaen lagde fine julekort av barna som pappa skulle dele ut. Men et kort tok hun tilbake, fordi HUN skulle opp til broren til pappa for å levere det selv, KUN fordi hun skulle få tak i julegavene å ha dem hos seg. (jentene skulle være med mammaen julaften) gavene blir som regel plassert med hver av foreldrene fordi mammaen tar alt hun får tak i.

 

Men når han ikke har ungene. Da ringer hun når hun trenger penger til noe til ungene, syter og klager over hvordan ungene oppfører seg.

 

Når jeg er hos pappaen og skal legge ungene.. da begynner hun på 6 å gråte fordi hun vil ringe til mammaen.. så sier jeg at hun kan få ringe når hun står oppigjen... å skriker bare mer å suttrer om at mammaen pleier å ligge ved siden av henne til hun sovner.. Får hun ikke viljen sin, så skriker hun, blir pappaen sint.. så skal hun ringe til mamma..

 

Tror jeg holder på å bli sprø.

Jeg har ikke frem helt hvordan mora er her ser jeg.. (ikke flink å formulere), men ja.. hun er manipulerende, vet hva hun skal gjøre for å få det som hun vil, å jah...

[asd]

Jeg synes du skal være raus jeg. Det er tydelig ikke lett for verken for eldste datteren eller for moren å være adskilt fra hverandre. Jeg ser ingenting du beskriver som uttrykk for manipulasjon, som jo beskriver å på skjulte måter styre andre til å gjøre ting eller føle ting i ondsinnet hensikt. Klart det er litt plagsomt for deg å bli påminnet eksistensen av barnas mor så ofte. Men det er du som har valgt en mann som har forhistorie med kjernefamilie og små barn og et brudd med biomor som nødvendigvis må være ganske ferskt - iallfall under 3 år. Det ville være vanskelig for de fleste i situasjonen som du er i å ikke føle sjalusi. Norn av kontaktene som pappaen har med mora dreier seg jo tydeligvis litt om hennes behov for å bli trygg på at pappaen utøver msorgen slik hun synes er riktig - så hun har er behov for å bli sett av pappaen.

 

Det er mammaen som må se behovet for og jobbe med å få mindre kontrollbehov. Du har ikke rolle til å "rettlede" mor her. Du har tatt hennes plass for mannen hennes, og du har ansvar for å legge barna hennes, slik som hun sikkert gjorde inntil bruddet. Kanskje kan far bidra til å bekrefte mor på en annen måte slik at hun ikke lenger føler behov for å ringe så ofte. Kanskje vil mor uansett begynne å kontakte far sjeldnere når det har gått lengre tid siden bruddet og mor ser at far mestrer oppgavene bra og at barna har det bra hos han. Far kan kontakte familievernkontoret dersom han ønsker veiledning i forhold til mor. Dette er uansett en sak mellom mor og far.

 

Hvis du får barn selv en dag, så tror jeg du vil forstå mor mer. Og la far legge 6 åringen hvis hun ikke trives med å legges av deg. Hun har behov for omsorg fra foreldrene sine, ikke sinne.

 

Angående julepresanger - gi blaffen i det ! Det går an å lage en regel om at hvis barna er 40 % hos far så skulle kanskje 40 % av nye leker eller alle leker totalt være hos far. Er alle nye leker hos mor, og barna er der 60 % så har de iallfall glede av lekene mer enn hvis alle lekene var hos far. Uansett - verdien av en enkelt julekvelds presanger til 2 (3) barn er liiiiten ! sammenliknet med hva det koster å ha barn. Ca 6000 i måneden er beregnde standard utgifter på et barn som går i barnehage uten subsidiert plass, og 5000 i måneden for et barn som går på skole og SFO til 1000 kroner måneden - sjekk på NAVs bidragssider. Det er det totale beløpet som blir 6000 hvis barnehageplassen koster 2500 - altså beløpet som mor og far til sammen vil bruke - enten på direkte utgifter på barnet mens det er hjemmet til mor/far, eller i form av bidrag til far/mor.

[★LineVictoria ★]

Jeg har to barn selv, og har alltid hørt at jeg har to fantastiske flotte barn med tanke på oppdragelse og sosial biten.

Så ja, jeg kan skjønne at hun vil ha kontakt med barna sine, men synes det går litt langt innimellom. Det synes far også.. Han er også lei av maset om å ringe mor hver gang eldste ikke får viljen sin, og at de er så hjelpesløse..

 

Far legger også eldste, å hun suttrer like mye over ting som hun jgør til meg.

 

Nei, jeg fikk ikke helt frem måten mor er på.. Men både jeg, typen min å foreldrene hans ser det. . .

 

Men tusen tusen takk for svar. Skjønner jeg må smøre meg litt mer med tolmodighet..

[asd]

Kanskje å forvente at særkullsbarn er mere lei seg enn fellesbarn fordi de ikke ønsket skillsmissen og de ikke har begge foreldre rundt seg og foreldrene har etablert nye familier ?

 

Vi mennesker har en tendens til å raskt danne oss en oppfattelse av andre - basert på tolkinger av den andres atferd. Og så bruker vi å lete etter ting som bekrfter førsteinntrykket. Og - hvis en person føler at en annen person har en bestemt oppfatning om en - så vil man ofte ubevusset eller bevisst prøve å leve opp til forventningene - positive eller negative.

 

Det er ofte ikke så lett å være stemor eller særkullsbarn. Det er lettere å få til et godt samarbeid hvis man fortolker litt slitsom eller til tider ubehagelig atferd som situasjonsbestemt og ikke betinget i personlighet.

[Gjest lsitas]

Masende og kontrollerende adferd er manipulerende adferd. Far får jo aldri sjangsen til å gi den omsorgen han ønsker.

Det er alt for inngripende i den nye familiens liv å bli ringt hver eneste dag, gjerne flere ganger for dagen.

Når man som voksen skiller seg vet man at man ikke kan ha kontakt med barna sine hver dag, for da er det umulig å gå videre hver for seg, en kan ikke invadere sin ekspartner på den måten.

Her må far sette foten ned, er han en oppegående mann skulle han ha gjort det for lenge lenge siden.