Konstant negativ datter. Hjelp, vær så snill!

[Anonym bruker]

Datteren min på ti år er så fryktelig sur og negativ. Hun har alltid vært veldig sutrete, og slik at hun gir opp før hun har forsøkt. Allerede i barnehagen reagerte andre barn på at hun gråt for alt mulig. Har jobbet masse for å endre på måten hun forholder seg til ting på, men det har ikke hjulpet mye. I det siste har hun også fått en veldig sur og sint væremåte. Hun snakker i en irritabel tone, og det er mye sukk og stønn for den minste lille ting, som hvis jeg ber henne bære ut søpla.

 

Jeg kjenner at væremåten hennes påvirker humøret mitt veldig. Jeg bor alene med henne og broren på fire år, og jeg blir så fryktelig sliten og lei av at stemningen i hjemmet stadig er småirritert og sur. Jeg mister helt lysten på å finne på hyggelige ting sammen med henne, ettersom jeg vet at det ikke skal noe til før det blir ukoselig stemning.

 

Jeg vet at hun står på grensen til puberteten, og at dårlig humør ikke er uvanlig. Samtidig kan jeg ikke la henne dominere hjemmemiljøet så veldig. Jeg synes humøret hennes er mye mer utmattende enn fireåringen, som er ganske aktiv.

Hun er, såvidt jeg vet, en trygg jente. Hun har et godt forhold til faren sin, og ser ham jevnlig. Faren og jeg har aldri kranglet. Hun har venner, og det går brukbart på skolen. Som sagt har hun vært veldig sutrete og negativ helt siden hun var liten.

 

Er det noen som har råd om hva jeg kan gjøre? Jeg orker faktisk ikke å ha scener her hjemme hver eneste dag.

[Anonym bruker]

Kan sjalusi være med inn i bildet?

Ofte blir liltt større barn sjalu når de har mindre søsken som får mer oppmerksomhet.

Hva med smerter? Noen barn vil ikke si til mor eller far når de har vondt.

Angst er også ganske vanlig i 10 års alderen. Angst for døden, angst for å gå på skolen og slik.

 

sett deg ned med datteren din, og snakk med henne. Spørr henne om det er noe hun plages med, eller har lyst til å snakke om.

Ofte kan det bare være litt mors kjærlighet man trenger.

 

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Vi har alle et medfødt temperament, og det er det ikke alltid lett å gjøre så mye med. Likevel skal det da være mulig å få jenta til å tenke mere positivt? Du sier hun ikke skal få styre stemningen hjemme, men likevel sier du at du gjør det. Du sier du bli i dårlig humør.osv.. det hjelper vel ikke akkurat på. Høres ut som dere har kommet inn i en ond sirkel, hvor også dine holdninger til henne er negativ. Dette forsterker igjen henne negativitet osv osv.. Du er den voksne og du må ta ansvar her. Snakk med henne om dette. Vær positiv overfor henne, selv om hun ikke er det selv. Ta henne med på turer ol selv om du tror hun kommer til å syte og klage. Hun må da få en sjans. Lær henne å tenke positive tenker, hjelp henne og snu de negative tankene. Dette er viljestyrt og krever litt trening. Og det er viktig å tenke på hvor mye dere påvirker hverandre! Ikke la henne påvirke deg, men prøv selv å påvirke hennes tanker positivt. Og gi gode positive beskjeder, selv når du vil ha henne til å bære ut søpla

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Prøv å overse at hun sutrer g er sur. Og bare fortsett å være blid og positiv selv.

Om hun begynner og hyler og svarer stygt, så vær klar på at slikt ikke er akseptabelt hos dere, så om hun ikke klarer å oppføre seg så får hun sitte på rommet til hun har bestemt seg for å være blid og glad.

 

Dette må du nok terpe på en stund. Men det vil gå over om du er bestemt å står på

 

For ja, desverre så er vi folk laga slik at vi blir lett påvirket av andre i samme roms humør. Så da må man "fjerne" det som er negativt. Å det gjør man best ved å sende vedkommede på rommet. Og ta ifra dem alle privilligerer, men det får dem tilbake om dem forandrer humøret til positivt:)

[Guri malla]

Enig m de to over her...m unntak av 1 ting. tap av privilegier gjør ikke stemingen på noen måte bedre, er heller for å belønne positiv oppførsel og overse den negative, ev sende hun på rommet til hun er blid igjen