Fenglset i egen kropp...

[grysom Knut-Elias og lillebror]

det føles rett og slett som om jeg er i fengsel..

nå er smertene fra bekkent mitt så sterke at jeg så vidt klarer å gå..

trapper er totur.. det verker i bekkenet selv når jeg ligger helt i ro..

så har jeg fått myalgi og fasetleddsyndrom noe som gjør at det stikker tidvis veldig i brystet og jeg får ikke puste.. dette trigges av anstrengelser, om det er kaldt og lignede..

så har jeg smerter i nakke og skulder noe jeg ble sykemeldt for før jeg ble gravid.. og som IKKE har blitt noe bedre etter at jeg ble gravid og bekkenet svikta..

har jo en nydelig sønn som elsker å leke ohg kose med mamma men jeg kjenner det blir vanskeligere og vanskeligere og holde tritt..

nå sitter jeg her åp lurer på hvordan i all verden jeg skal få til å hente ham i barnehagen i dag.. det snør og snør... og er vanskelig å gå.. selv for en som ikke har gang vansker.. det er bare 200 meter til bhg så det skulle jo ikke være noe problem.. men med mye snø på gangfeltet høye brøytekanter ++ så skjønner jeg ikke hvordan det skal gå..

skal jeg virkelig belaste den snille mannen min mer en jeg gjør fra før?

åå kjenner jeg blir frustrert.. jeg kommer meg jo ingen vei,..

låst fast i min egen kropp mitt eget hus...:S