Noen som har barn på rundt 10 år her?

[Anonym bruker]

Tenker de mye på døden?

 

Har en gutt på 10 som bruker lang tid på å sovne hver kveld, og gråter mye på kveldene. Når jeg spør hva det er, så sier han at han tenker så mye på døden, folk som blir mishandlet osv.

 

Han er interessert i veldig mye, så mye av dette er nyheter han får med seg når han sitter på nettet.

 

Han tenker også mye på hvor gammel mor og far er når han er så og så gammel, og at når de dør så får han ikke se dem igjen osv.

 

Er dette noe som er typisk for denne alderen?

[Anonym bruker]

Nei det tror jeg da virkelig ikke. Virker som om han er veldig følsom og redd. Hvis han sitter mye på nett å får med seg en del så hadde det vært en ide å blokkert enkelte sider på nettet. Sjekk ut på historikken hvilke sider han besøker.

 

Men at barn stiller seg undrende til døden er normalt. I allefall når en nært de har falt bort. Men å gråte nesten vær kveld å være redd for dette vil jeg påstå ikke er nrmalt. Hvor lenge har det pågått? Er det noen i nær slekt som nylig har dødd eller vært utsatt for en ulykke? Har han vært innom veldig grve sider om vold på internett?

 

Du må finne ut hva som ligger til grunn for disse følelsene. Snakk med helsestasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er en fase som de fleste barn går igjennom, men ved ulike aldre. Noen når de er i barnehagealder, andre mye senere. Min åtte år gamle sønn har fundert over det samme som din sønn til og fra det siste året, og han kan også bli svært opprørt over tankene.

 

Det viktige er å snakke om tankene og opplevelsene, og vise barnet at det er helt greit å ha slike tanker. Tap og sorg er en naturlig del av livet, og det kan vi hjelpe dem til å forstå. Noen barn er tenkere i større grad enn andre, og for et umodent sinn er det fint å få hjelp til å sette saker og ting i riktig perspektiv.

[Anonym bruker]

Min sønn er 8 og han hadde nettopp en sånn periode. Jeg husker også selv at jeg var sånn da jeg var liten. Jeg hadde rett og slett en liten depresjon, som det tok ett år eller to å komme over. Var livredd hver gang mamma var på jobb fordi jeg trodde hun skulle kollidere og dø på vei hjem. Tenkte masse på døden og hvor fælt det ville være å miste dem.

 

Sønnen min er født like etter at hans onkel ble revet brutalt bort i tenårene og er veldig bevisst det at man ikke har noen garantier i livet. Det er nok mye derfor han har gjort seg så mange tanker rundt det.

 

Jeg har ikke så mange råd å gi annet enn å prate med ham, opptre naturlig, og være tålmodig. Klem og hyggeog god samtale hjalp her i hvert fall.

[Anonym bruker]

Ja det er veldig vanlig i den alderen.

 

Min 9-åring er på samme måte for tiden, det er vanskelig for både han og meg. Det som har hjulpet oss er å snakke mye om det. Det er ofte vanskelig for barnet å snakke om døden og det å være redd men desto viktigere.

Vi forklarte at dette er veldig vanlig og at alle barn på et eller annet tidspunkt er redd for det samme. Viktig å ufarliggjøre det og fjerne evnt skamfølelse barnet har for de er store nok til å skamme seg over å være redd for "babyting" som sønnen min sier.

 

Hvis det ikke går over til tenårene eller det utvikler seg i en negativ retning slik at det går utover barnets livskvalitet, så ville jeg snakket med legen om det. Det er viktig å få hjelp til å overkomme angsten hvis man ikke klarer det selv, ellers kan man dra det med seg til voksenlivet.

[Anonym bruker]

Han hadde en sånn periode da han var rundt 5 år også, men den varte ikke så lenge. For noen uker siden var han med i begravelse, og fikk se den døde først, kanskje det er derfor han tenker så mye på det.

 

Det er vanskelig å skåne han for alle nyheter over alt, han er klok for alderen, og vil alltid vite sannheten om ting.

 

Det virker som om han tenker mest på nærmeste familie, men også på barn som ikke har det så bra. På julaften snakket han om de barna som har foreldre med alkoholproblem, og som er utsatt for vold..

 

HI