Hva gjør du om du finner ut at mannen er utro?

[Anonym bruker]

Hadde du kunnet tilgi? Og i tilfelle - hvordan stole på ham i ettertid?

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke kunnet tilgi og gå videre etter utroskap. Ekteskapet vårt er bygget på tillit, så det hadde vært over så snart fundamentet forsvant.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok avsluttet forholdet. Vårt forhold handler om grunnleggende tillit til hverandre, ærligheten er så viktig at sviket ved å gå bak ryggen min på den måten kunne jeg nok ikke tilgitt...

[Anonym bruker]

Har opplevd og tilgitt utroskap. Det var en slitsom periode like etter det skjedde, men vi kom oss igjennom, og er sterkere nå enn før. Det høres kanskje rart ut, men jeg stoler faktisk mer på ham nå. Hadde litt problemer med tillit og sjalusi tidligere, men det har sluppet taket.

 

Vi kjenner hverandre bedre enn før, og jeg forstår mer av hva utroskap er, og hvordan det kan skje. Det gjør at jeg ikke lenger går rundt og er redd for alt mulig. Vi er blitt veldig bevisste, og ser etter faresignalene på en helt annen måte.

[Shamandalie]

Er stooor forskjell på situasjoner da, f.eks:

 

-han er full, puler, kommer angrende hjem å innrømmer alt, krypende med en gang

 

- han har et forhold på si over lengre tid, lyver å sniker rundt...

 

Det siste hadde væært udiskuterbart brudd. Den første er jeg mer usikker på. Hadde nok iallefall prøvd å jobbe fram en forståelse...Tror jeg.

[Anonym bruker]

Mens andre gjør dette uten å ha opplevd utroskap i forholdet først...

[Anonym bruker]

Neppe. Jobbe seg igjennom utroskapen uten å ha opplevd utroskap først? Tviler. Men søt er du.

[solei]

Hadde nok klart å tilgi. Men aldri å fortsette ekteskapet. Tillitten hadde vært brutt for alltid. Min store skrekk er utroskap for jeg har opplevd det tidligere med en annen. Måtte nok fått profesjonell hjelp for å komme over det...alene.

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å si hvordan jeg hadde reagert. Jeg elsker mannen min, og hadde nok villet ønske å tilgi... fordi jeg ønsker å være sammen med han og bare han! Han er min beste venn, min fortrolige partner, min elsker og min solide mann... Hvis han hadde vært utro ville jeg blitt overrasket og følte meg fullstendig sveket, løyet for og misledet på det groveste. Han hadde plutselig vært en annen enn den jeg kjenner... på alle mulige måter..

 

Det kan tenkes at vi hadde greid oss gjennom noe sånt, men det hadde i beste fall tatt tid og tid og tid... masse tid og prat og krangling...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt den med at det er "greit" dersom det er en engangsting.. Jeg har ikke verdens beste selvtillit, så utroskap for meg hadde vært ensbetydende med slutten på forholdet. Jeg hadde bare tenkt at om han kan gjøre det en gang, så skjer det vel igjen?

[Anonym bruker]

Hadde spurt han hvorfor og håpet på et ærlig svar.

Ja jeg hadde tilgitt han.

[Anonym bruker]

Ofte blir det annerledes enn man trodde. Vi er svært mange som opplever dette i løpet av samlivet, og mange fortsetter forholdet etterpå. En tid med prat og krangling er ikke nødvendigvis bare negativt, og de fleste jeg kjenner beskriver at de er kommet styrket igjennom.

 

Det er ingen ønskesituasjon, ingenting smertefullt er dét, men er man et bedre, sterkere og mer tolerant menneske etterpå? For mange tror jeg svaret er et ubetinget ja.

 

For ordens skyld er vi 38 og 42. Livet er langt og vi har opplevd vår del av motgang. Utroskapshistorien fremstår ikke som det verste vi har vært igjennom i hvert fall.

[Gjest Gul stjerne]

Jeg hadde uttrykt at han hadde dummet seg fryktelig ut, og at jeg absolutt ville holde mitt ord på at om noe slik skulle hende var forholdet over.

[Anonym bruker]

Jeg hadde banket ham, og så hadde jeg banket damen, og så hadde han skyldt meg noe resten av livet, og jeg hadde knullet hvem jeg ville med god samvittighet, uten å si noe.

Hadde fortsatt forholdet, fordi jeg nok ikke hadde funnet bedre uansett, og jeg ikke er interessert i å begynne letingen på nytt, men hadde aldri tilgitt.

[Anonym bruker]

Hørtes ut som en sunn løsning, 11.17.

[Anonym bruker]

Hadde kanskje tilgitt han etter en god stund, men hadde ikke klart å stole på han etterpå, så da hadde forholdet vært over. Han hadde brutt tilliten, og det kan ikke fikses så lett.

[Anonym bruker]

Er jo ikke bare opp til den som har blitt bedratt om forholdet skal fortsette da..

 

Om mannen min hadde hatt en affære, kommet og tilstått, angret og vært 100% sikker på at det var meg han ville ha. Gresset var ikke grønnene på den andre siden. Ja, da ville jeg tilgitt.

 

Ville nok ikke vært lett, men det hadde vært vanskeligere å gi alt det vi har på båten.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Tror nok jeg ville tilgitt og forsatt forholdet om det var et engangstilfelle.

[Anonym bruker]

Ja, det er eneste måten som hadde virket for meg...

[Anonym bruker]

hadde klart å tilgi, det tror jeg faktisk.

Gjorde det for noen år siden, i ett annet forhold....da tilga jeg partneren.

Men helt klart vanskelig å kunne stole på en...

Men jeg er altfor glad i den jeg er sammen m nå så hadde nok klart det....

[Anonym bruker]

Er midt i prosessen nå! Fant ut at mannen hat vært utro for tre uker siden. Vi får hjelp og satser på å komme oss gjennom dette. Blir nok en tung og slitsom tid framover. Hos meg er det mannens reaksjon og samvittighet som er avgjørende for at jeg tror det er mulig å komme seg videre etter dette. Han kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen, det vet jeg. Så da er spørsmålet om jeg klarer å legge det bak meg....og det tror jeg jeg skal klare. Jeg er en sterk person som før har jobbet meg gjennom tøffe ting, og ikke sett meg så mye tilbake. Jeg klarer også å se at mannen min ikke er en grusom person, men han har gjort en grusom ting som han angrer veldig på. Han vet også at han ikke får en sjanse til!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg ville klart å fortsette forholdet.Jeg sliter med tilliten nå (pga eksen og oppveksten min),og hadde han gjort noe slikt hadde jeg aldri kunne levet med det,for jeg hadde ikke klart å glemme det og dermed ikke klart å tilgi det..

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg kunne blitt den samme i ettertid. Mannen min har jo allerede lovet å være trofast mot meg, så hvordan skulle jeg ha kunnet stole på at det ikke ville skje igjen?

Jeg ville følt at jeg ikke lenger var "den eneste" for mannen min, og ville sikkert hatt mange tanker i forhold til intimitet, lurt på om jeg ble sammenlignet osv.

I utgangspunktet ønsker jeg å være sammen med mannen min resten av livet uansett, også gjennom vanskelige perioder, men det ønsket er jo basert på enkelte grunnleggende verdier som ikke skal brytes.

Mannen min vet hva mitt syn på utroskap er, så hvis han på et tidspunkt velger å ikke respektere det (for det er et VALG), da har han i realiteten valgt bort meg.

Da ville jeg heller gått videre alene.

[Anonym bruker]

Fra dag en har det mellom oss vært åpenhet og snakk om temaet utroskap, hva vi definerer som utroskap osv..VI har begge samme grenser og enige om konsekvenser..Utroskap er lik slutt mellom oss som kjærester....

 

JEG vet at om jeg gjør noe han definerer som utroskap er det over og ut, og han vet at om han gjør noe jeg definerer som utroskap er det over og ut...Sier ikke at det er utilgivelig og vil ødelegge et vennskapsforhold og samarbeid om barna og deling av hus og gjeld i ettertid,- men et forhold vil aldri kunne fungerer...Ingen av oss hadde kunnet stole igjen på en partner som hadde vært utro en gang, av den enle grunn at de forhold hvor en part har vært utro en gang, har den utro parten ALLTID vært utro flere ganger, mot samme partner og mot (ALLE om det er flere) nye partnere.... VI vet ikke om annet, sier ikke at det er umulig, men i vår totale omgangs- og bekjentskapskrets så har det ALDRI skjedd at en har vært utro bare en gang....

 

Og når vi vet så klart konsekvens av å gjøre noe som kan bli tolket som utroskap, så gjør man ikke det, hvis man vil være sammen med partenr...Man trenger ikke bli så full at man "gjør feil"; for i våre øyne er ikke alkorus unnskyldning nok, man drikker tross alt selv, og bestemmer selv hvor og med hvem man drikker.... Derfor har man selv ansvar for alt man gjør i fylla.......Om fylla er unnskyldnign god nok for å være utro, så er det jo en enkel sak og gjøre "feilen" to gang og skylde på fylla...Samme hva galt man gjør.....

[solei]

Jeg for min del synes unnskyldningen, jeg var full er meget patetisk.

Jeg vil ikke ha en mann som ikke kan ta en fest uten at det er fare for utroskap. Dummeste unnskyldningen jeg hører!!