Idag verker mammahjertet noe fryktelig..

[Gjest]

.. Jeg er helt forferdelig glad i datteren min, og ville aldri i hele verden gjort noe for å skade henne. Men idag våknet hun kl 5, jeg ga henne en flaske med melk og la henne til for å sove igjen. Det gjorde hun da ikke, men hun klikket i vinkel og bare hylte og skrek. Tok henne opp i senga vår og lå der for å kose og forhåpentligvis sovne igjen, men hun fortsatte bare å hyle. Så trøtt som jeg var, ble jeg sint og brølte til henne.. Hun er 11mnd stakkars, eneste hun ville var jo å stå opp fordi hun var lei av å ligge i sengen. Men neida, trøtte-sinnamamma ble så sint at hun brølte. Helt forferdelig følelse, og jeg brast bare ut i gråt etterpå, angrer noe helt forferdelig.. Stakkars lille gulljenta mi, som ikke gjør noe galt. Vil bare grine når jeg ser på henne, hun er så perfekt og jeg angrer så fryktelig.

[Gjest]

Er det ikke noen av dere som har gjort det samme, og som kan trøste meg litt? Føler meg som verdens verste mamma. Og når jeg sier til mannen min at jeg har så dårlig samvittighet, sier han bare: Ja, det kan jeg tro.. Ikke noe sympati der i gården. Ja, jeg vet jeg gjorde noe galt, men jeg trenger å høre at det vil gå bra. Selvom hun smiler og ler til meg nå, får jeg bare vondt i hjertet når jeg vet at jeg brølte til henne for bare en liten stund siden..

[Gjest]

Hehe... der har vi alle vært sier bare jeg:) Og du får gjerne trøst av meg for jeg kjenner følelsen godt med en trassig 2,5-åring i huset. Hun har garantert ikke tatt noe skade av det. Jeg tenker at selv om man ikke skal skrike til de så er det også greit at de får se at vi voksne også har nyanser. Hadde jo vært rart om vi var like milde og blide døgnet rundt ikke sant;)?

[Gjest]

Heh, jo du har jo rett der. Men det er så fælt å vite at jeg brølte til henne selvom hun ikke gjorde noe galt. Men, godt å vite at det ikke bare er meg iallefall.. Nå vil jeg bare kose på henne hele tiden, men tror ikke jeg får lov av henne, hehe..

[CMH]

Jeg gjorde nesten det samme i morgest til min datter på 11,5 mnd! Hun fikk en flaske men fortsatte å sutre. Så ba jeg den j-----vla late samboeren min å stå opp men han gadd ikke. Jeg ble forbanna, hun sutret og til slutt bare ropte jeg "Hyyysj"! mens jeg tok på lyset. Stakkars gullet, ikke rart hun ikke klarte å sove mere.. Hun er fryktelig snørrete idag. Nå er hun så blid og fornøyd og leker selv.

[Libido-]

Alle har nok vært der =)

Det som er viktig er at man snakker om det etterpå. At man sier unnskyld, at det ikke er lov å brøle osv. Er ikke alltid de vil forstå ordene. Men de legger merke til situasjonen, stemningen og toneleiet. Det gjør det lettere å snakke ut om ting senere. Så lærer jo vi foreldre å løse problemene også =)

[husmus &2]

Haha, samme morgen her. Jeg hveste hysj, eller shut up, som høres en tanke kjipere ut, kl 06.00 i dag morges og fikk dårlig samvittighet, men herlighet, en skulle tro vi hadde slått dem.