huff, hverdagen

[Jente+Jente+lillegutt]

Jeg gruer meg ekstremt til hverdagen i morra. Ikke fordi jeg skal jobbe, for jeg er sykemeldt - men gruer meg til å klare meg alene igjen.

 

I ferien har mannen min hjulpet til så mye og selvom ikke ferien ble som planlagt var den god. Jeg fikk bihulebetennelse....og ble ganske så deppa når det kom i tillegg til alle gangene jeg kaster opp i løpet av en dag og bekkenproblemer og en kul i brystet som må undersøkes.

 

Jeg er så lei og er nå 33 uker og har kastet opp siden uke 10. Føler at jeg snart når en depresjon (før fødselsdepresjon????)

 

Huff, kjenner at det knytter seg i brystet mitt når jeg tenker på at hverdagen kommer i morgen. Levere og hente barn på skolen også, betyr opp og stå kjempe tidlig.....og jeg som sover så dårlig om natta

 

Flere som har det sånn? Noen råd å komme med før jeg graver meg ned?

 

Ble masse syting dette ......

[3 barnsmamma snart**FØDT**]

har d litt slik jeg òg, men jeg tror vi må senke kravene litt... Jeg er sykemeldt men forventer å klare å holde huset tip-topp, baker brød, handler, lager middag til mannen er ferdig på jobb, lekser m jentene, kjører dem på treninger og styrer på... Jeg har bestemt meg for å sykemelde meg hjemme òg...rett og slett senke kravene.

[~Svever~]

Hei:)

Snakk med legen din og få mannen din til å gjøre det samme. Kanskje har han mulighet til å snakke med arbeidsgiver om å få litt flexitid slik at han kan hjelpe med barna om morgenen. Vet at noen leger har fått til en ordning slik at mannen er delvis sykemeldt pga konas helse.....de må bare være litt oppfinsomme.

Ellers er det viktig med mentalhygiene, frisk luft, dagslys, sunn mat, gjøre ting du liker.....

Kan du ikke få kvalmestillende? (lovehearts bør prøves:)) Bør også sjekke om du mangler noen stoffer (f.eks. nok jern...D-vitamin, B-vitamin)

 

Dette er tiden for depresjoner (mørketid), i tillegg må du huske at du er sliten fysisk noe som gjør deg ytteligere disponert for depresjon. Jeg har i allefall tro på å ta tak i ting før de vokser seg for store, snakk med noen om det som er vanskelig (lege, jordmor, psykolog....evnt. en god venninne). Det er viktig å ikke lulle seg inn i problemene, men snakke om dem og deretter forsøke å finne positive ting som gir deg energi.

 

Ønsker deg lykke til i møtet med hverdagen og lykke til videre på veien mot fødselen. Håper du finner energien din snart, våren og babyen er rett rundt hjørnet:)

[Tremo]

En ting er selvsagt å senke kravene i forhold til hva som skal gjøres i huset, men hvorfor må du både levere og hente barna? Nå vet jeg ikke hva slags jobb og jobbtid din mann har, men her deler vi på dette til vanlig, og da selvsagt også når jeg har vært sykemeldt(nå i permisjon). Han skal levere til uka, slik at jeg kan slappe av om morgenen, siden jeg også sover elendig om natta.

 

Aner som sagt ikke om dette er mulig for dere, men å slippe å levere gjør iallfall verden veldig mye bedre for min del.

[Jente+Jente+lillegutt]

Vi forsøker å bytte på litt, at han leverer torsdager og fredager.

Problemet er at om han leverer kommer han bare seinere hjem også.

SFO her vi bor åpner jo ikke før 07.30 og vanligvis begynner han 07.00 på jobb. Når han leverer er han jo ikke på jobb før nærmere 09.

 

Kvalmestillende hjelper ikke. Her kommer det opp uansett.

TIl nå har ikke legen bedt meg om å ta noe ekstra vitaminer...etersom jeg har det jeg trenger. Men jeg tror nok at det er på tide med litt jern fremover.

 

Ja, jeg er sliten og det er slitsomt å ha kastet opp fra uke 10.

 

Forsøker å snakke om problemene med noen, men ikke så lett. Mannen min er veldig lojal mot arbeidsgiver og de er veldig snille mot han. Det har vært nedbemanninger og permitteringer, og han er en av de som har vært heldige.

 

I tidligere svangerskap har jeg snakket med min mamma, men hun har desverre gått bort...noe som jeg merker er enda vanskeligere kombinert med hormonene. Hun var med på fødslene til begge jentene mine.

 

Mørket er ikke så farlig for meg, liker å kose meg inne i varmen og fyre i peisen.

 

Forsøker så godt jeg kan føler jeg...som i dag. Dro ut med brodder på skoene og gåstaver. Det var bikkkje kaldt....og til slutt streiket bekkenet. Når jeg kom hjem tappet jeg i badekarret for å få varmen i meg.....men det varme badet gjorde meg så svimmel. Jeg endte opp gråtende hengende over doen på badet og kastet opp.

 

Huff....skal ringe legen i morgen for råd og samtale. Må jo få sjekket denne kulen i brystet også.

 

Takker for svar, særlig til Svever

[~Svever~]

Høres ut mammaen din har vært en viktig del av dine svangerskap, trist at hun ikke er her nå. Det finnes ingen som mamma, uansett hvor voksen man måtte være er det godt å kunne være litt "liten" sammen med mamma noen ganger. Har selv opplevd å få "senreaksjoner" på tap av nære kjære når jeg har gått gravid, men en mor som har hatt en så sentral rolle under svangerskap og fødsel er særegent.

Selvfølgelig er det vanskelig å be arbeidsgiver om tjenester i nedgangstider, det forstår jeg.

Lurt å gå til legen for å sjekke kulen i brystet. På veien din må du huske at du har masse melkekjertler som nå våkner til liv, tette melkeganger kan også allerede nå være et problem. Varm dusj mens du masserer kulen er et tips om du ikke allerede har prøvd.

Selv om man liker mørketid mister man d-vitaminer som man får fra dagslys.Sol utløser også endorfiner, som gjør oss oppstemte. Mangel på sollys påvirker melatoninnivået i kroppen som påvirker følelsen av tretthet og gjør oss mer sårbare, Psykisk helse har mye med kjemi å gjøre:)

La deg selv kjenne på de vonde følelsene, men forsøk å ikke la dem kontollere hverdagen. Praktisk øvelse som har virket for meg i en periode av mitt liv hvor jeg var deprimert (mistet min beste venninne i kreft for noen år tilbake): Skriv ned følelsene dine på et ark, annerkjenn at de er en del av deg, men at de ikke kontrollerer deg. Les det du har skrevet høyt for deg selv (event. til mannen din om du synes det er greit), bryt ned problemene og seg hva du faktisk kan gjøre noe med og hva du ikke kan endre og aksepter det. Legg brevet/det du har skrevet i ovnen som en avsluttning. (kan virke tåpelig, men det hjelper).

 

[turbomamma *fødte 21.mars*]

Hva med å aliere seg med skolekamerater som bor i nærheten til levering og henting? Sikkert flere som vil sette pris på å bytte litt på.

 

Også er det lurt å senke kravene. Det gjør ikke noe om det en periode er litt hybelkaniner under sofaen og om maten ikke blir laget fra grunnen av. Det er bare snakk om noen uker før det er over!

[Jente+Jente+lillegutt]

Har fått vært hos legen og fått henvisning til UL/mammografi på onsdag.

Syns det er fælt å vente, men tenker at det kunne vært værre på det området.

Om jeg ikke hadde fått legetime i dag for eksempel, ville det jo drøyet enda mer.