Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Moren min sier en som er gravid ikke skal gå i begravelse? pga babyen i magen osv.. (følelsen mor har overføres til barnet, stemningen osv) Sier selv hun ikke gikk i begravelse til sin bestefar da hun gikk gravid m meg.

 

En i familien til samboeren min gikk bort nå i jula, jeg har kun møtt personen 3 ganger, så er det begravelse til uka. Han/familien hans har ytret ønske om at jeg skal være med.

 

Er så usikker på om jeg skal være med på grunnlag av det mamma sier, hun er veldig bestemt på at jeg ikke skal gå i begravelsen..

 

Har dere hørt noe om gravide og begravelser??

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Bestefaren min var innlagt på sykehuset for noen uker tilbake og vi var veldig redd for at han skulle dø.. Mamma sa da til meg at jeg ikke kunne være med i begravelsen pga akkurat det moren din sier. Jeg hadde ikke gått i den begravelsen, det er jo en utrolig tung og trist stemning og med hormoner ved siden av blir det en dårlig kombinasjon..

Skrevet

Er spørs hvordan man er knyttet til personen. Jeg gikk i begravelse for noen mnd siden. Det er forferdelig tungt, men jeg må ha en avslutning. Jeg må vite at personen faktisk ikke kommer tilbake..

De sa jeg måtte velge selv.

Skrevet

Hvis jeg hadde ønsket å gå i en begravelse så hadde jeg gått uavhengig av hva andre måtte mene. Høres ut som noe gammel overtro at gravide ikke skal gå i begravelser ...

 

Og hva så om man er lei seg i en begravelse, det er snakk om EN dag. Skal det være skadelig for babyen så kan man jo ikke være trist og lei en eneste dag de ni mnd man går gravid da!

Skrevet

Jeg har møtt han 3 ganger, det var på slutten - fikk bra kontakt med han! Veldig koselig mann, så jeg hadde nok gått dersom jeg ikke hadde vært gravid.. men må er jeg litt i tvil pga at mamma er så påstålig på det. :-/

 

Skrevet

Er det forskning som sier at babyen blir (veldig) påvirket av mors følelser? Hvordan kan vi vite dette? Jeg skjønner at hvis man er i en stor stressituasjon hvor man lager mye adrenalin (dvs i en situasjon hvor man føler seg truet) kan jeg skjønne at barnet får et lite adrenalinkick. Men ellers, jeg blir jo lei meg når jeg ser en reklame eller triste nyheter, kan gråte om ingenting. Jeg tror ingenting på at min baby er så veldig påvirket av dette for å være helt ærlig. Jeg ville helt klart dratt i begravelsen hvis jeg hadde følt meg i stand til det. Det er bare kjerringsnakk og gammeldags at man ikke skal gå i begravelse som gravid, mener jeg da.

Skrevet

Det er seriøst det mest latterlige jeg noen gang har hørt( mener ikke å være frekk), ja følelser, stress, tunge dager, humøret/sinnstilstanden din vil nok påvirke barnet i en viss grad, men det er nok viktigere hva som skjer over tid, går du 9 mnd og er konstant dårlig humør, trist, problemer, stressa osv vil jeg også tro at dette ikke er så sunt heller ikke for fosteret, men å gå i en begravelse, herregud, hva f så, ja det er jo trist, men også fint, alt ettersom, og jeg tviler sterkt på at du eller barnet vil ta skade av det.

Sjokkerende å høre at moren din ikke gikk i begravelsen til sin egen bestefar da hun var gravid, blir overasket over hva folk kan tro..

 

Hvor går grensa på hva man kan tørre å tillate seg om man er helt avspora på dette?, kan du se triste filmer, snakke om vonde ting, oppleve og forholde deg til utfordringer osv??.. påkjenningen rundt et dødsfall vil nok være mye mer belastende en selve begravelsen?

 

Synes du skal gå for å støtte samboer om han trenger det, ellers gjør du hva du ønsker, ikke noe galt med valget ditt om du ikke ønsker å gå i begravelse til en du knapt kjente selv om det er familien til samboer, men å bruke graviditeten som grunn til ikke å gå er urovekkende for meg. Høres ut som et hysterisk, overdrevet, merkelig råd.

 

 

Skrevet

Aldri hørt om. Var i begravelse i 3 og 6 mnd av svangerskapet, til min samboers bestemor og til en nær kollega som gikk bort. Det er vell kanskje noe man må føle på selv, men for meg var det veldig viktig å være der for min nye familie, og være sammen med mine kolleger i den vanskelige tiden, uansett om jeg var gravid.

Er som lillevenn33 sier kanksje litt gammeldags at man ikke skal gå i begravelse når man er gravid. For mange pårørende er det svært viktig at det møter folk til begravelsen, gravid eller ikke, men det er selvfølgelig noe man selv må finne ut av:)

Skrevet

Det må du bestemme selv.

Jeg droppet det selv for ikke lenge siden, fordi jeg allerede følte meg så hormonell og nedstemt. Men hadde jeg ønsket å gå, så hadde jeg selvsagt gjort det.

Skrevet

Syns faktisk også at dette virker en smule hysterisk!

En feller nok noen tårer ekstra pga hormoner etc, men tror ikke en blir helt "knekt" over å gå i begravelsen til noen man har møtt 3 ganger som du sier.

Det er kanskje overtro fra gammelt av? Like mye som min bestemor mener jeg har lagt en forbannelse over ungen pga jeg har kjøpt vogn leenge før fødselen.

Uansett, lytt til deg selv hva du føler for å gjøre - føler du at det er riktig så er det jo bare å gå.

 

 

 

Skrevet

Dette har jeg aldri hørt om før og synes det er latterlig...

 

Var i begravelse sist gang jeg var gravid, og hadde MANGE tunge stunder utenom, men makan til solstråle jeg fikk likevel :-)

 

Man skal da ikke melde seg helt ut bare fordi man er gravid??

Skrevet

Jeg gikk i to begravelser i desember. Jeg følte det var rett for meg, da det var bestemoren min og min søsters tvillinger som skulle begraves.

 

Sorgen er der uansett, så jeg kan ikke se hvordan en begravelse kan gjøre en forskjell. Og hvis dette ikke er en person du kjenner noe særlig så er du jo mer der som støtte enn sørgende.

 

Det er jo de følelsene man bærer som avgjør, ikke hvor vidt du er i en begravelse eller ikke.

Skrevet

Ja, det er sant! Jeg vil jo være der mer som en støtte enn sørgende.. Kommer nok til å gå dersom det er i orden at jeg tar fri fra jobben.

 

Ble bare så usikker siden mamma var SÅ utrolig i mot at jeg skulle gå i begravelsen.. ble litt overrasket, for jeg har ikke hørt noe om det før.

 

Som flere av dere skriver her, så har man sorgen i seg uansett om man sitter i sofaen eller er i kirken.

 

Takk for tilbakemld. jenter!! :)

 

 

Skrevet

min søster døde da jeg var gravid sist. Selvfølgelig (!!!!!!!!!!!!) var jeg i begravelsen. Selvfølgelig var det beintøft og tungt. Men barnet i magen tar ikke skade av det. Har ei frisk og god jente i dag, som jeg husker at det var godt å kjenne sparkene til i den perioden, som nok var den tøffeste i mitt liv, da det hele skjedde brått og brutalt.

 

Ikke hør på gammel overtro, følelser er ikke farlige. Men handliger kan være.

 

Gå i begravelsen du om du mener det er riktig for deg.

Skrevet

Jeg har vært i to begravelser mens jeg har vært gravid. Den første begravelsen var til min farmor og jeg var da i uke 27.

 

Den andre begravelsen jeg var i var til en gammel nabokone som betydde mye for meg i oppveksten. Da var jeg i uke 28.

 

Nå er jeg i uke 35 og har ikke merket at babyen i magen har tatt noen skade av det.

 

Han sparket litt ekstra da de spilte musikk, ellers var det akkurat som det pleier.

 

Så ikke la graviditeten hindre deg i å gå,

 

Skrevet

Hei

Sist jeg var gravid døde mormoren min da jeg var i uke 33, -jeg gikk i begravelsen og tror faktisk ikke den hadde vært annerledes om jeg ikke hadde vært gravid.

 

Nå er jeg i uke 32 og morfaren min døde sist uke (på min bursdag..). Jeg kommer til å dra i hans begravelse til uken.

 

Erfaringer: sist gang satt jeg bare i kirken og tenkte på at jeg hadde hatt 3 spontanaborter og dermed "mista tre barn", fordi jeg så på noen englebarn i taket på kirken.. jeg tror kanskje at jeg pga turen i kirken fikk litt fred med meg selv på akkurat den greia. Til uken skal jeg ha med min mann, han var ikke med sist og det føltes litt tomt.

 

Sist gang var jeg på omvisning på føden mellom dødsfallet og begravelsen, snakket med jormor som faktisk ble litt overrasket over at jeg skulle gå i begravelsen. -og nærmest litt rystet da jeg sa at min mann ikke skulle bli med (pga, hadde ikke møtt min mormor og avstand + jobb gjorde dette litt tungvint).

 

Oppsummert: jeg angrer ikke, og jeg drar i begravelse til uken.

Tenk over hva som er best for deg, og snakk med din samboer. Viktig å få orden på hverandres forventninger.

Skrevet

 

Mye som forløses i begravelser, stemningen der er satt slik at man kan få utløp for de triste ting man bærer på. Oftest er det det vonde ved å måtte ta farvel med noen man har vært glad i, den kjærligheten og relasjonen man føler for personen blir ikke gjengjeldt lengre. Og dette trigger ofte andre ting til å komme opp også. Veldig rensende ritual å gå igjennom da...

 

Jeg tenker at det må bebisen også lære. Det er like mye lov til å være trist og lei seg som det er lov til å være sprudlende og glad, alt i balanse og harmoni. Det er jo det vi ønsker at bebisene våre skal få være *

 

Absolutt ingen fare for bebi å være med i begravelse, det kan jeg absolutt ikke tro. Og tror man at sjelen vandrer videre i begravelsen, så er jeg sikker på at den gode, snille familiemannen stikker innom og kysser bebi på hodet med en varm velsignelse om et godt, langt og kjærlig liv før han går.

 

"Livet viker plass for døden, og deretter vender døden om og gir plass til livet." fra Bienes Hemmelige Liv.

Skrevet

ja det er vel det dommeste jeg har hørt anngående hva gravide ikke skal jøre,til nå!mye rart alltså....

Skrevet

jeg var gravid i uke 33 da jeg var i begravelse til min bestefar, er i uke 38 nå og har gått bare bra... for meg var det ikke noe valg å sitte hjemme, hadde slit med psyksisk hvis jeg ikke kunne tatt ordentlig farvel..... å da gått hardere utover barnet..

Skrevet

Jeg tenkte også at hva er dette for noe latterlig... Altså, hva skal det gjøre for noen forskjell om du er lei deg hjemme, i en begravelse eller noe annet sted. Jeg mistet min kjære bestemor i sommer og var da gravid. Det var ventet og jeg var veldig lei meg. Var på besøk til henne nesten hver dag på slutten, var på likvake og så henne da hun hadde gitt tapt for kreften og var i begravelsen. Det er godt å få ut sorgen og jeg tror ikke det var noe værre fordi jeg var gravid. Hadde vært like lei meg uansett.. Sånt påvirker da vel ikke fosteret/babyen, det er jo helt absurd. Høres ut som overtro for meg ja, annet hadde overrasket meg.

Skrevet

jeg var i begravelse for noen uker siden.. når jeg kom hjem begynte jeg å spy å spydde 12 timer i strekk å måtte tilslutt bli innlagt på sykehuset. og det var første ganga i hele svangerskapet at jeg hadde spydd. vet ikke om det hadde noen sammenheng men var helt fin i formen før jeg gikk i begravelsen.

Skrevet

*Jeg var i begravelse kort tid etter fødselen.

Det var veldig vanskleig å komme meg igjen etterpå.

Det var ikke bare det at det var trist som det jo var, det ble en ekstra påkjenning. Må ha sammenheng med fødsel, hormoner eller noe sant.

Nå var jo jeg i begravelse til noen som stod meg nær, men likevell.

 

 

Når det ble snakk om en begravelse til noen mnd senere fikk jeg et sammenbrudd og holdt meg helt unna!

 

Jeg ville skjermet meg.

Skrevet

Jeg skal i begravelsen til bestemor i morgen. Er uaktuelt for meg å ikke bli med på den.

Skrevet

Nicket ditt tyder på at du er 30 år nå, smila79. I så fall bør mammas mening bare være et råd, men det er du som skal bestemme. Mammaer har ikke alltid rett.

Skrevet

Jeg er 30 år selv og rådet trenger ikke å ha gått ut på dato!!

Jeg ville ikke droppet en søster eller mormors begravelse..

Men jeg var i samme situasjon i sommer. 25 uker på vei og mistet fetteren min i en trafikkulykke. Tok det svært tungt! Jeg var en av de siste som så han livet etter en nydelig middag vi hadde sammen.

Jeg begynte å få svake rier og hadde samtaler med jordmor.

Sammen med tante, familie og jordmor ble jeg fraråder begravelsen pgs fare for barnet pga min måte jeg taklet det på.

 

Jeg kjøpte blomster og sendte hilsen og følte jeg gjorde det jeg kunne og valgte ikke å dra i begravelsen.

Alle i min fetters familie var enig og det gjorde godt.

 

Siden du har møtt mannen noen få ganger ville jeg ikke tatt på meg en sorg som en begravelse kan gi. Trist vil det bli uansett om man kjenner noen godt eller ei.

 

Dårlig samvittighet bør du definitivt ikke ha!

Lykke til med svangerskapet og tenk på mini i magen!!:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...