Noen som vil ta en titt? Har litt problemer med en mann her...

[Endelig mamma!]

Her er situasjonen, ble litt langt men.

Jeg er 21 år og har en datter på halvannet. Jeg er alene med henne, men vi ser faren hennes ofte. For ganske nøyaktig et år siden møtte jeg en mann som nå er 23. Vi begynte fort og møtes ofte, de to første månedene som venner. Han ga tidlig utrykk for at han begynte å falle for meg, men det var altså etter to måneder det første kysset kom. Så tok det enda en måned før vi definerte oss som kjærester. Disse første månedene i bekjentskapet vårt hadde vi det fantastisk. Men etter tre-fire måneder begynte ting å gå litt verre. Det hele begynte med at jeg fant ut at han hadde løyet/pyntet på sannheten om seg selv. Og jeg takler veldig dårlig løyn og uærlighet. Så fulgte en lang periode med usikkerhet og sjalusi, noe som vi har lagt bak oss nå, etter at vi gjorde det slutt for to måneder siden. Han tok kontakt igjen en måned etterpå, vi har altså hatt kontakt en måned nå. Og avstanden har fått meg til å reflektere veldig over hvorfor han kommuniserer så dårlig. Vi er oppvokst totalt forskjellig. Faren hans stakk av da han var 10, søsteren 12 og lillebroren 1. De har kontakt, men det er ikke mye. Moren slet mye med både følelsene og økonomien etter dette. Noen år senere møtte hun en 15 år yngre mann og gifter seg og får barn med ham. Alt dette preget selvfølgelig (eks)kjæresten min mye, og allerede som 12-13 åring begynte han å vanke sammen med 2-3 år eldre gutter og drakk og festet. Han har også et temperament som jeg heldigvis har sluppet mer eller mindre unna, i all fall de store utbruddene. Men det skal ingenting til før han hever stemmen, ingenting. Og når jeg etter å ha vært hjemme hos ham (han bor hjemme for tiden siden han mistet jobben) skjønner jeg hvorfor. Moren hans er sånn, og faren enda verre har jeg hørt. FJERDE gangen jeg og datteren min var på besøk der sto de og brølte til hverandre. Jeg tok med meg datteren min og gikk ned i kjellerstua for å slippe at datteren min skulle bli redd, og da ble det visst enda verre der oppe. Han har ikke fortalt mye om oppveksten sin, men han har ofte sagt at han var redd for faren sin da han var liten. Altså har brøling, stemmeheving og hard kroppskontakt vært en del av oppveksten hans. De har aldri hatt mye penger, så ferier har det vær lite av. De har heller ikke alltid hatt råd til å være med på skoleturer, og inne har de 12 varmegrader inne, siden de ikke har råd til å fyre (jeg regner med at det er grunnen i all fall).

Jeg har ikke hatt en perfekt oppvekst, men foreldrene mine har tjent godt, så vi har alltid reist på minst en utenlandsferie i året, alltid hatt det godt og varmt, og selv om foreldrene mine ofte har vært uenige, har de ikke brølt til hverandre eller blitt truende. Jeg har ubevisst endt opp i en vennegjeng der alle er, eller skal bli, utdannet ved universitet og høgskoler, ingen av oss har et rulleblad. Såkalt ”ordentlige”.

Dere lurer sikkert på hvorfor vi er sammen og hvordan vi kunne falle for hverandre, og det lurer jeg også på av og til. Men det er så mye med ham som er så fantastisk. For det første er han utrolig flink med datteren min, han er en av få jeg ikke føler at ”kjeder seg” når han er på besøk på dagtid når datteren min er våken. Han leker med henne, snakker med henne, viser interesse. Han besøker henne like mye som han besøker meg. Og han får meg til å le, til ikke å ta meg selv så høytidelig. Han er heller ikke langsint, og det er utrolig deilig. Og selv ett år etter at jeg møtte ham, får jeg gåsehud når han tar på meg. Jeg har aldri følt så sterkt for noen før, jeg vet med meg selv at det er noe veldig spesielt med ham.

Men tror dere det er sjanse for oss? Det han må forandre for at vi skal kunne fungere er temperamentet sitt. Min datter skal ikke vokse opp i en familie der man må heve stemmen eller brøle for den minste lille ting. Og tror dere vi vil klare å skape et trygt og godt familieliv når vi er vokst opp så forskjellig?

 

[ღ askepott ღ]

Er jo UMULIG for oss å svare på dette... Vi kjenner han ikke, og ikke deg... Forstår at det er vanskelig.

 

Jeg er ikke ute etter å diskutere egentlig, men det er et par ting jeg ikke skjønner helt; hvorfor legger du dette ut på "krangesiden"? Og hvorfor skriver du "Dere lurer sikkert på hvorfor vi er sammen og hvordan vi kunne falle for hverandre, og det lurer jeg også på av og til." Mener du fordi du kommer fra en perfekt bakgrunn, og han ikke - så lurer vi på hvorfor du er sammen med han? Hm, synes vel egentlig det var litt umodent for å være ærlig

 

Send han på sinnemestringskurs - eller tenk over om du kan leve med temprementet hans...

 

Lykke til

[Endelig mamma!]

Ser hva du mener, og var ikke helt slik ment. Men når vi har hatt to så forskjellige oppvekster (uavhengig av hvordan de er forskjellige), kan det bli vanskelig å skaffe en trygg oppvekst for datteren min og våre (eventuelt) felles barn. Og mente egentlig å legge ut på skravle, men klikket litt feil

[bella1980]

Tror ikke det å ha veldig forskjellige oppvekster er til noe hinder for et parforhold. I mange tilfeller kan det vel nesten være en styrke på den måten at man da sammen har et veldig bredt erfaringsgrunnlag.

 

For øvrig er det tydelig at det er mye han sliter med etter oppveksten sin, og at han er veldig preget av det. Jeg tror nok det ville vært veldig bra for ham å gått til psykolog en stund. Man trenger ikke være "gæærn" for å gjøre det. Hvis han ikke får bearbeidet disse tingene tror jeg dessverre han vil slite veldig mye med det samme, at han blir veldig temperamentsfull og etter hvert også mulighet for at han blir voldelig. Uavhengig av hvem han er sammen med.

[Nikki 75]

Hørt om avsnitt??

Orker ikke lese så mye tekst uten avbrekk.

[Tantrum]

Hørt om folkeskikk???

[Nikki 75]

Ikke på kranglesiden, nei.

Folkeopplysning derimot...

[Tantrum]

Så siden du er på "kranglesiden" så er det lov å være ekkel med folk? Det du driver med er ikke folkeopplysning, det er å "hakke" på en person pga hvordan hun skriver. Er ingen opptakskrav her inne på hvordan man ordlegger seg eller skriver. Man kan ikke "krangle" om rettskrivning- det er bare dumt. Man kan krangle mye, men ikke om hvordan en person ordlegge seg/skriver et innlegg...

For oss som faktisk orket å lese det, påpeker hun dessuten at hun la det inn på feil forum; skulle på anonym-forumet

 

Men for all del: mange her som skriver langt dårligere norsk her inne enn TS, så du får bare meske deg.

[Nikki 75]

Litt hormonell, eller?

Alle med minst 9-årig grunnskole vet at det er mye lettere å lese en lang tekst hvis den er delt inn i avsnitt. Og jeg er sikker på at det er i HI sin interesse at folk orker å lese det.

[Hellobaby]

Hvis dere ikke klarer å lese en slik tekst uten avsnitt, lurer jeg på om dere har tatt mer enn grunnskolen...? Jeg kom ikke på at det skulle være vanskelig å "henge med" engang!

Folk må slutte å hakke sånn på andre sånn helt uten videre!! Er overrasket over hele BIM, hvor utrolig frekt mange svarer andre som bare spør et uskyldig spørsmål!

 

HI - tror ikke forskjellig oppvekst betyr så mye - celebrate the differences!

Men hvis han har et aggresjonsproblem, og holdninger du ikke liker, er det vel heller det som blir problematisk. Du lærer han å kjenne bedre og bedre etterhvert, og du må nesten bare vurdere dette underveis. Bra du er bevisst på det, men ikke la deg hindre deg hvis det ikke egentlig er noen grunn til det.

 

Lykke til!