Anonym bruker Skrevet 2. januar 2010 #1 Skrevet 2. januar 2010 Uten at jeg vet helt hvorfor, sitter her og føler meg helt tom, ensom, trist.. Har vært det de siste ukene.. Vet ikke om det er fordi jeg ikke trives med livet som det er akkurat nå, jeg vil ikke være singel, jeg vil ha min familie , eget hus osv. Men istedenfor må jeg være en fattig alenemor som ikke klarer å lykkes med studiene engang...
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2010 #2 Skrevet 2. januar 2010 men da kan det joikke bli stort verre. opp med hodet. all respekt til dere alenemødre. hver stolt av deg selv at du klarer det
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2010 #3 Skrevet 2. januar 2010 Du har min fulle sympati. Gir deg en trøsteklem, sammen med den gode og påminnelsen om at "this to shall pass". Det beste ligger foran deg.
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2010 #4 Skrevet 2. januar 2010 da er du i noenlunde samme båt som meg.. har også verdens verse kveld ikveld....kommer ikke til å få sove inatt. hos meg er det problemer med bf som gjorde alt så jævlig ikveld. vi hadde blitt enige om å prøve å finne sammen igjen, men har nå funnet ut at han har funnet seg ei annen dame. det føles helt jævlig etter å ha gått å håpa at han kom tilbake et helt år, for så at vi hadde den praten, og jeg ble superhappy og gleda meg til det som skulle komme og fikk masse forhåpninger. for nå å finne ut dette, og i tillegg har ha løyet til meg om det. og han vil heller ikke forklare meg noenting. så jeg sitter her som et spmtegn å aner ikke hva jeg skal gjøre. har så mange spm. har ingen å prate med dette om egentlig, så prat ivei hvis du føler for det =) klem til deg. vit at du ikke er alene iallefall.
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2010 #5 Skrevet 2. januar 2010 tusen takk.. høres ut som du ikke har det lett heller, husker hvor vondt det var når bf gjorde slutt med meg... Det tok tid før det gikk over.. Nå har jeg vært singel i 3 år, har hatt noe på gang med 2 menn, begge gangene endte det opp dårlig.. Nå har jeg truffet en til fyr, og jeg liker ham godt men vet ikke sikkert, trekker meg litt unna for jeg føler nesten meg sikker på at jeg skal bli såret igjen.. Jeg orker ikke mer drama, jeg vil bare ha et fint og "lett" liv, uansett vet jeg at jeg ikke skal klage for jeg har det egentlig bra og har verdens skjønneste jente som jeg elsker mer enn noe annet på jord.. Har ikke bf til å ta seg av henne for han bor langt borte... Har fått mye gjeld siste årene for jeg sliter med å betale husleie, barnehage, mat og alle regning og en del inkasso saker som topper seg opp.. Føler bare det blir så mye på engang.. Så gikk det dårlig på eksamen i desember og det føles ikke så godt ...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå