Tenker litt på eksen..

[Anonym bruker]

Men ingen kjærlige følelser for han, bare har litt dårlig samvittighet. Vi har en del felles venner, men bor på hver vår side av landet, og begge har familier nå. Han var veldig forelsket i meg, og jeg var det i han og. Jeg var 15år og han var 17år. Vi flørtet lenge, før vi ble sammen, og var sammen i 6mnd. Min beste venninnde på den tiden var veldig forelsket i han, og dette fortalte hun til meg i etterkant. Hun ble veldig såret når jeg ble sammen med han, og hun ble såret over hvor forelsket han var i meg. Han overså henne alltid, og fokuserte bare på meg. Han var min første, og jeg var hans første, så vi hadde noe spesiellt. Det skjedde bare de ene gangen, og han nektet for det i ettertid.

Han drømte om en fremtid med meg, og det skremte meg! Så jeg nevnte for venninnden min at jeg tenkte på å slå opp. Jeg var på besøk hos henne, og hun bodde rett i nærheten. Vi gikk en tur å hun ringte på hos han, så sa hun rett ut: "******* slår opp med deg!" Mens jeg sto ¨der. Han ble så sur, at han ikke ville snakke med meg. Det skjønner jeg godt, når han trodde DET var måten jeg ville gjøre det på.

 

Vi snakket på tlf ett år etter, julen. Og jeg fortalte alt, at jeg var redd osv. Han var veldig såret, men hadde en ny flørt på gang, så han hadde på en måte kommet over meg. Selvom han sa han ikke kunne glemme meg, og bevarte bilder av meg.

 

Jeg fikk vite at han var sammen med en som var ett år eldre. Og jeg fikk senere høre at de skulle gifte seg, i en alder av 20 og 21. De hadde et barn på vei ett år etter. Jeg vet ikke så mye mer, men jeg har alltid tenkt at det kunne vært meg (skremmende), fordi han sa alle disse tingene til MEG, planene han hadde med meg og for oss. Han benektet ovenfor vennegjengen og seg selv at vi hadde hatt oss (helt greit for meg på den tiden), så jeg tviler sterkt på at hun vet om meg i det hele tatt.

 

Jeg traff min samboer ikke så lenge etter jeg gjorde det slutt med han, og det såret han også. Jeg har ett barn på 6mnd i en alder av 24år, og vi skal gifte oss om to år. Vi eier leilighet osv. Men jeg tar ting litt saktere enn min eks. Og jeg er 10 ganger mer forelsket i min samboer enn eks, selvom jeg hadde sterke følelser for han også..

 

Tenker på han av og til, vi har jo noen felles venner. Hun venninnden sier seg selv, vi er ikke venner lenger. En god kamerat av meg har både han og kona på facebook, og hun komenterer en del på statusene til kameraten.

 

Noen ganger tenker jeg på å skrive en melding på facebook til eksen, å bare si hvordan jeg føler det, at jeg er lei meg fordi jeg føler jeg såret han så mye den gangen.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du nå?

[Anonym bruker]

La han være og kom deg videre.

[Anonym bruker]

Tragisk, du virker som om du stoppet din mentale utvikling da du var 15.

Dette er 9 år siden og su skal gifte deg? Og du tenker på en lite fjott som du kjente da han var 17?

Gjør som du vil, patetisk er du jo uansett.

[Anonym bruker]

Det du beskriver her kalles "livets gang".

 

Det er lov å tenke tilbake med vemod på det som en gang var. Men han har kommet seg videre, og du har kommet deg videre. Det er lite trolig at han fortsatt er såret og forelsket i deg 9 år etter.

 

Dropp tanken før du dummer deg ut! Ikke skriv noe til han om dette verken på FB, mail eller SMS! Konsentrer deg heller om din egen familie.

[Anonym bruker]

Så søtt:))

 

Men vil tro du bare er kommet inn i en liten periode der du tenker over ting du har gjort i livet før. Å så får du litt dårlig samvittighet for at det gikk som det gikk.

 

Men ta det med deg som et godt minne det dere hadde, og en erfaring.

Ingen vits i å skal ripe opp i det nå, med å ta kontakt med han.

Han er jo gift og har barn. La dem være nå.

Han trenger ikke at kona kanskje blir sur og sjalu for at ungdommskjærester føler for å ta kontakt med han så mange år etter.

 

Dette vil nok gå over skal du se. Mulig du har fått disse tankene pga du er i et punkt i livet hvor du ikke helt vet hvor du skal gå for å gå videre.

Men ta tiden til hjelp, kos deg med kjæresten din du har nå, og la gamle spøkelser få være i fred:)