PROBLEMSTILLING ang. bosted.

[Monajenten]

Vi sliter litt med hvor vi skal bo.

 

Jeg ønsker i utgangspunktet å bli boende her vi bor nå, fordi det er kort gangavstand til både bhg og skole, barna har alle vennene sine her og de er vokst opp her.

 

Min samboer vil gjerne flytte lengre vekk for å få en enebolig med hage, og ikke bo oppi andre folk. Jeg er forsåvidt enig med ham, men jeg har klamret meg til å bli boende i leiligheten fordi jeg ikke vil flytte fra nærområdet.

 

Men jeg ser jo selv at en enebolig ville passe bedre for oss. Jeg er snart ferdig utdannet og ønsker å starte for meg selv. I en enebolig hadde vi hatt plass til at jeg kunne hatt et eget kontor. Barna kunne også fått hvert sitt rom, og vi hadde jo også mest sannsynlig hatt flere etasjer, og sluppet å sitte "oppå hverandre" hele tiden. For all del, vi trives jo sammen, men det å ha muligheten til å f.eks. kunne ha venner på besøk og kunne sitte i en annen etasje å skravle, eller bare det å kunne trekke seg litt tilbake uten å måtte forlate hjemmet, hadde vært utrolig deilig.

Jeg savner også en egen hage å boltre seg i, litt frihet og ikke fritt innsyn fra absolutt alle.

 

Men jeg sliter virkelig med tanken på å flytte fra området, ta barna vekk fra kjente og kjære omgivelser, og ikke minst ta dem vekk fra skolen og barnehagen som vi er så storfornøyde med. Min samboers ønske om enebolig er sterkt og jeg kjenner det kommer sigende på meg også. Men i dette området er det så vanvittig dyrt, så vi MÅ flytte litt vekk om vi skal få den eneboligen.

 

Hva gjør man? Noen som har vært i lignende situasjon?

PS: Min samboer som ikke liker katter har lovet meg så mange kattunger jeg bare orker om vi flytter i hus:-P (STERKT argument, hehe;-))

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er nok enig med mannen din, men jeg tror det kommer veldig ann på HVOR langt vekk dere flytter, og hvordan ettermiddagene kan legges opp med tanke på og besøke venner og familie, om det finnes noe "tilbud" der han vil flytte, osv osv

 

Vi flytter jo nå. Vi kommer nærmere min familie, det er kort vei til byen, kort vei til ulike aktiviteter. Gangavstand til mamma, 10 minutter i bil til bestemor.... Her vi bor nå er det minst 30 minutters kjøring til familie og venner, og hva man kan kalle en "by", og det er faktisk for langt sånn i det daglige. Vi jobber, henter unger, spiser middag og vips så er klokka 17. Da nytter det ikke å ta en snartur på besøk til bestemor, nei...

 

Men altså, alt avhenger jo av hva dere synes er viktig såklart

[Verbena]

Det er bedre å flytte lengere nå enn senere! Ungene takler deg stortsett veldig greit og dere vil jo uansett ha muligheten til å holde kontakten med de dere har hatt mest med å gjøre der dere bor nå.

 

Vi skal flytte til andre siden av byen iløpet av våren/sommeren, leter som bare det etter noe som passer vår prisklasse. Vurderer også å flytte ut av kommunen for en periode for å komme oss inn på boligmarkedet uten å måtte ta det vi maksimalt kan få av banken i lån. Siden vi faktisk får mer i lån enn det jeg er komfortabel med å låne =P

[yasmina]

Hopp i det, dere kommer til aa gjoere det en gang foer eller siden uansett og da er det bedre for ungene naa. Jo yngre jo lettere....

 

Saa kan du troeste deg med at vi roesker vaare opp til sommeren og flytter til enda et annet land

[Monajenten]

Jeg har tenkt på dere Oonemorpls, men det er liksom noe annerledes og mer spennende når man flytter til andre land:-P For det har jeg lyst til også, og det gjør meg ingenting, hehehe;-)

 

Jeg vet jo at vi bør hoppe i det, tenker at sommeren må være perfekt for da er jeg ferdig på skolen, og de får gå ferdig året i bhg og på skole, største slipper å bytte klasse midt i året ihvertfall. Men det river og sliter i hjertet mitt likevel, syns det er så fælt. Det er kanskje verst for meg:-s

 

Du har rett i at vi kommer jo til å gjøre det en eller annen gang likevel, så det er vel egentlig bare å hive seg i det.

[Gjest]

Jeg flyttet selv fra by til mer "landlige" omgivelser da jeg var rundt 5. Kan ikke huske at det var veldig smertefullt.. Jeg er sjeleglad for at jeg vokste opp i romslig enebolig med stor hage enn midt i byen med trafikk på alle kanter i leilighet.

 

[Monajenten]

Vi bor ikke midt i byen da, bor veldig barnevennlig til med lite trafikk, men samtidig kort vei til buss og det meste.

 

Men vi ønsker jo litt mer rom rundt oss, og ikke bo oppi naboene. Og han tenker også masse på akkurat det du sier, det å vokse opp i enebolig med stor hage og mer frihet.

 

Det frister veldig, samtidig klarer jeg ikke helt å gi slipp.

[Gjest]

Forstår at det ikke er så enkelt å gi slipp. Sliter litt med det samme, egentlig. Bor opprinnelig i Tønsberg, men har en leilighet i Oslo med søsteren min (har vært i familien i generasjoner), og så bor kjæresten min i Oslo. Jeg er gravid i uke 28, og skal etter planen flytte til han i Oslo før jenta vår blir født, mye mer praktisk sånn sett. Vi har hatt en pause i forholdet i et halvt års tid osv. derfor det ikke har skjedd før.

 

Jeg har jo gått på videregående skole i Tønsberg og vært aktiv innenfor flere miljøer, og kommer selvfølgelig til å savne familie og venner i Tønsberg. Likevel starter en ny epoke i livet mitt når vesla blir født, og da synes jeg det er på sin plass at jeg og barnefar bor sammen.

 

For deg er det jo noenlunde samme "greia" - da du er ferdig utdannet og så videre. Det passer aldri perfekt å flytte, men enkelte perioder er det mer perfekt enn andre ganger. Og for mitt vedkommende er nok månedene fremover en slik periode.

 

Dere kommer garantert til å få nye relasjoner og omgangsvenner, og såfremt dere ikke flytter mange timer unna, kan dere jo alltids dra på besøk.

 

:-)

 

[UnePune äntligen hemma!]

Vi flytter nå i vår - til et lite sted. I Sverige. Kjenner ingen der, bortsett fra familien vi flytter sammen med - så uansett har ungene noen å leke med =) Tenkte at det var nå eller aldri; ungene er ennå små så tipper de tilpasser seg raskt.

 

Nå har jeg aldri bodd så veldig sentralt, men bor i rekkehus i borettslag med naboer på alle kanter. Vi har god nok plass her, men vil gjerne ha enebolig når vi kommer hjem igjen til Norge en gang. Ville likt bedre å sole meg i hagen uten at alle kan glo og springe over plenen =P Dessuten "mååå" jeg ha eget hobbyrom og en ekstra stue hadde ikke vært å forakte...

[Monajenten]

UnePune, jeg har fått med meg at dere skal flytte til Sverige, så utrolig spennende!!! Jeg vil også gjerne sole meg uten at naboene ser meg, og det kan jeg ikke her, dermed soler jeg meg ikke:-P

 

 

Kapabel: Det jeg sliter mest med, er egentlig det at største har begynt på skolen og stortrives, og så må hun bytte skole. Det syns jeg er fælt. Samboeren min kjefter litt på meg der for han har mast om dette lenge, og prøvde å få meg med på å flytte nå i sommer sånn at hun ihvertfall kunne begynne et nytt sted allerede fra 1. klasse. Men staheten meg holdt igjen:-s

 

Angrer jo ikke, men det var det huset...vil veldig gjerne ha et hus her, jeg:-P

Egentlig er det helt håpløst, for vi har ikke bodd i området i mer enn 4,5 år. Men likevel, hehe, det er liksom her de har vokst opp.

[ippemo får augustbaby]

Vi flyttet (som du vet;) 20 minutter med bil bort for å ha muligheten til enebolig, usjenert hage og ikke ha naboer overalt. Har aldri angret! Selvsagt, det er litt pes å ikke ha alt innen gangavstand. Bhg er 4 km en vei og skole 3 km en annen vei.

Vi er ganske låst til bil og det er krise når det er noe galt med bilen (buss er så godt som ikke-eksisterende).

 

Men vi har aldri angret og vi trives kjempegodt! Det ble jo bhg-bytte og eldste slet litt med å finne sin plass i den nye bhg, men det gikk bra likevel. Så begynte hun i 1.klasse, men det gjorde jo alle de andre også, så skolestarten gikk langt bedre enn å starte i ny bhg (men nå har du skolebarn).

 

Må si at for oss var det viktig at vi flyttet før skolestart. Jeg gikk på intet mindre enn tre barneskoler og det var ikke noe kult å være den nye jenta. Men det sies jo at det går bedre dess mindre man er. Det var lettere å finne sin plass i ny klasse som 9-åring enn som 11-åring.

 

PS; Mannen har gått med på hund nå og er like engasjert som meg i å velge rase. Ikke bare din som overrasker! Hehe ;-)

[Monajenten]

Hurra for hund og hus og pus, hahaha:-P

 

Ja jeg syns det er fælt med tanke på å bytte skole, og derfor syns jeg det er ekstra vanskelig. For jeg vil ikke flytte til et sted og angre slik at vi må flytte igjen. Det skal bli et endelig valg, og de skal slippe å måtte bytte miljø flere enn den ene gangen.

 

Jeg var jo så slu at jeg tenkte at hvis vi ventet til etter skolestart, så kom vi til å bli her. Men jeg merker jo selv at det går ikke. Vi "må" ha hus (og pus:-p)

 

Noen av de første tingene jeg sjekker på boligannonsene er avstand til skole og bhg. Har funnet et hus jeg liker veldig godt, men det ligger i nærheten av flyplassen og er sikkert mye bråk. Men samtidig bare 5 min til bhg og skole som ligger rett ved siden av hverandre.

 

Sukk. Vi er jo SÅ fornøyd med både barnehagen og skolen, hater å dra dem vekk derfra. Hvorfor må det være så vanskeliiiiiiig.

 

*lukker øynene og ønsker meg et hus HER*

[erteposen + 4]

Det er bedre å flytte nå enn senere monajenten, og tenk når de blir tenåringer og trenger mer plass. Er det helt umulig å finne noe større i nærheten?

[ippemo får augustbaby]

Det er ikke enkelt å finne hus! For oss (og sikkert dere), så var det et valg "for livet". Man skal trives i nabolaget og i tillegg oppfylle andre krav som man har. Og det må være en pris man kan betale!

 

Ikke enkelt... Men anbefaler deg å holde øynene åpne, kanskje drømmehuset til drømmeprisen dukker opp like i nærheten? *lovåhåpe*

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Ønsker dere enebolig og må flytte bort fra området, eks grunnet pris hadde jeg fint gjort det!!!

 

Tror nok ungene vil tilpasse seg, folk flytter jo hele tiden!!

 

 

[Monajenten]

Det er ikke umulig, har vært et par som kunne ha godt, men de trenger ofte en del oppussing, som kjøkken og bad, og da blir det jo fort penger.

Var en for en mnds tid siden til 2,7, men den måtte totalrenoveres med røranlegg og hele pakken, så det sier litt om prisene her.

 

Ellers koster de gjerne 5-6 mill og det er litt i overkant:-s

Opp til 4 mill KAN gå, men det er jo likevel veldig mye penger.

 

Jeg veeeet at det er bedre å flytte nå, men det er så vanvittig vanskelig. Jeg håper håper håper det kommer noe her, kanskje det tar seg opp i januar? :-s

[Monajenten]

Ja jeg vet at folk flytter hele tiden, men jeg ønsker ikke det for mine barn;-) Jeg har mange venner som har flyttet rundt 10 ganger i barndommen, og de har aldri følt seg hjemme noe sted. Så det blir som ippemo sier, vi vil finne en bolig "for resten av livet". Da har man jo litt press på seg også, til å finne et sted man er ganske sikker på at man kommer til å trives.

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Tenkte ikke at en familie flytter hele tiden, men at det er mange som flytter med barn. Ser godt den med å ikke føle seg hjemme noe sted, men var ikke det jeg mente....

 

Er det ikke mulig og finne bolig i området som er enebolig eller rekkehus, eller større da i det minste??

 

 

Ellers er det bare og veie for og imot, er ungene så store at de kan være med å bestemme selv hvilket hus og se på det, og finne sitt eget rom og sann blir det nok en bra ting for de og. Mtp at det blir større plass til dere alle sammen....

[Monajenten]

Rekkehus er uaktuelt sånn sett. Vi flyttet i mai, fra 50 kvm til 100 kvm og det er selvsagt veldig deilig!! Men det er det med en helt egen bolig, hage, frihet, flere etasjer osv.

 

Men ja, det du sier ang. at de kan være med å se på hus, se på rom osv, er ikke så dumt! Takk for tips:-)

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Venner som har hatt stort hell med det.

 

At dere først finner et hus dere gjerne vil bo i, så kan ungene være med å se på. Dere kan finne ut hvilken skole og bhg en er nærmest og hører til, og de kan få se skolen. Da vil de få forhold til det tidlig og lettere å venne de til det.

 

Ville selv aldri bodd i rekkehus- så enig med deg der. Men for noen er det jo alternativ. Flytta fra leil på 80 kvm med to soverom til hus på 120 kvm i sommer- med 3 soverom pluss kontor i 2 etasjer og ikke angra!!

[Monajenten]

Det hørtes herlig ut:-) Drømme drømme:-)

 

Ja det var en veldig god idé, og ikke minst lurt å involvere barna så tidlig som mulig, slik at de er forberedt!! Takk igjen:-)