Huff så vanskelig...

[Anonym bruker]

I morgen er jeg og sambo + vår sønn bedd på middag for andre gang denne 'julen', vi måtte takke nei første gang siden lillegutt ikke hadde sovet hele natta, så jeg orket rett å slett ikke å dra dit med en unge som mest sannsynlig bare hadde vært trassig, og da ble visst vertskapet litt snurtt.

 

Saken er det at jeg er høygravid, hormonell (!!), lett provosert og jeg takler ikke ungehyling, avbrytelser av dem når vi voksne prater..ja liker ikke andre unger en min generelt for tiden, og de har to gutter som er overalt heletiden, og vår lille mann blir hyper av å være sammen med de... (Ja la meg være en dårlig person, men jeg er IKKE sånn til vanlig, og jeg hater å være sånn her)

 

Problemet mitt er at om jeg sier jeg ikke har lyst å dra til min samboer, så orker ikke han heller og dra, også blir han nok litt skuffa siden jeg ikke vil dra til dem. (Det er nemmelig hans familie vi er bedt til)

Så jeg vergrer meg mot å si IGJEN at jeg overhode ikke vil dra dit, for det blir å ende med at jeg må springe etter sønnen vår og han kommer til å bli hysterisk å HYLE når han ikke får løpe i trappen sammen med de andre guttene (han er bare 1.5år så trappa er out of limit for han), mens min sambo sitter og drikker kaffe å prater om idiotiske manneting sammen med verten.... Jeg orker det bare ikke!

 

Men da har jeg valget mellom det, eller bli her hjemme å ha dårlig samvittihet hele dagen for at JEG avlyste middagen for oss denne gangen også....

 

Hvordan skal jeg får sambo å ungen til å dra alene, jeg må ha en

god grunn for at de skal dra alene....

 

Så kan jeg være hjemme alene noen timer å bare slappe av og hate omverdenen alene... (ja jeg hater alt å alle for tiden og er SJELEGLAD for at jeg aldri skal være gravid flere ganger, for er grusomt å bli til ett MONSTER mot sin vilje....)

[Anonym bruker]

Haha, kjenner til det! Fra et monster til et annet, jeg synes kanskje du skal bite i det sure eplet denne gangen og dra i middagen. Du kan avtale et tegn med din mann slik at dere drar hjem igjen når du føler for det. Dere trenger jo ikke være der lenger enn høyst nødvendig. Skyld på at du er dårlig eller noe. To timer klarer du! Avtal også med mannen din at han får springe rundt og holde barnet deres i tøylene.

På denne måten slipper du iallefall dårlig samvittighet hele kvelden.

[Anonym bruker]

Siden mannen din gjerne vil dra, bør det ikke være så vanskelig å sette som krav at HAN løper etter sønnen deres. Du kan si det høyt og tydelig mens dere er der også; "Kan du ta x, jeg orker ikke for jeg føler meg ikke helt bra!" Så gjør han nok det.

Jeg er selv høygravid og orker ikke tanken på sosialt opplegg, så jeg skjønner deg veldig godt. Jeg hadde nok blitt litt provosert av å få høre at de ble fornærmet da dere avlyste sist, så jeg ville kanskje droppet hele middagen. Når man er høygravid synes jeg det er OK å tenke på seg selv. Jeg tar alltid hensyn til andre, men nå orker jeg faktisk ikke å være med på ting bare fordi jeg "må".

[Anonym bruker]

Jeg syns heller mannen din kan ha forståelse for at du er høygravid, og det er faktisk unnskyldning nok. Du føler deg ikke helt bra, bare.

Uansett har dere kun ett barn og det er ingen problem for mannen å passe på han alene, vel:-)

 

Så hadde jeg heller invitert dem om en liten stund.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er en selvfølge at han tar med seg den ene ungen alene og lar deg hvile hjemme nå som du er høygravid.

Klarer han ikke å ta vere på ungen sin selv i noen timer?

Snart har han to.

[Anonym bruker]

Så deilig å se at det faktisk er folk her inne som har forståelse for at man ikke har litt lyst å ha noe med andre å gjøre... Ble nesten i litt bedre humør bare av det....

 

Jo sambo skjønner jo (så mye en mann kan skjønne;) at jeg er helt fucked up for tiden av denne graviditeten, for jeg var ikke litt sånn her sist gang... Men han har ett mer avslappet forhold til barn og rasing.. Jeg syns det er direkte ubehagelig at mitt barn springer rundt på besøk å trykker på alle telefoner og fjenrkontoller han finner, og barna til disse er begge over 4 år, så det er 100.000 ting som ligger rundt der som ikke er gunstig for vår kar og leke med, som klinkekuler, lego, fjernkontoller, knusende pynteting, spillekonsoller, internett modem, hustelefon, ikke minst trappa o.s.v

 

Å for hver ting jeg tar fra lillegutt blir han mer å mer forbanna på den j** mora si som ikke lar han ha noenting, noe som ender i en enda større trang for han å røre ting, også har man en ond sirkel...

Å kan liksom ikke ringe å be dem pakke ned hele huset før vi kommer heller....

 

Uff, jeg bryr meg for mye om andre...men det er bare fordi jeg hadde ikke likt om noen kom hit med barn som skulle trykke, leke å ødelegge mine ting uten at foreldrene hadde brydd seg....

[Anonym bruker]

Ta to Toilax og skyld på renneræv! Ingen som kan klandre deg for å bli hjemme i nærheten av eget toalett, da!

[Anonym bruker]

Hehe, snart har han 4 faktisk! (To fra tidligere ekteskap da)

Men joda han er flink å ta vare på dem, men han er så opphengt i at vi skal være sammen hele tiden, så mitt problem med han er at han nesten er FOR omtenksom.... Han vil ikke dra fra meg om jeg ikke vil dra, så da får vi bare være hjemme liksom, om jeg heller vil det, selv om HAN vil dra... Derfor jeg får dårlig samvittighet...

 

HI...

[Anonym bruker]

Haha bra plan 14.38! Men vil jo helst slippe å sitte på driter'n hele dagen da!

 

HI

[Anonym bruker]

Du gjør ikke det, ser du. Det blir maks en time hvor det står litt på, og da kan det lett høres fra utsiden av dodøra, for å si det slik. Meget troværdige lyder og lukter fra dass, og vips så blir du bedt om å være hjemme med god bedring. He he

[Anonym bruker]

Hahahahahahah!!