Hva synes dere om dette..

[solei]

Jeg har en psykisk syk bror. Han har shizofreni. Vi har aldri på 12 år feiret jul eller nyttår med mine foreldre.Dette pga at han er hjemme hos de og kan lett bli urolig og irritert av støy og bråk. De er veldig overbeskyttende overfor han og har han mye hjemme. Han er 27år. Vi andre barna har de ikke mye tid til eller fokus på. Alt skal tilrettelegges for min syke bror. Dette er igrunn forståelig men tungt for oss to friske. Han bor i bofelleskap og trives godt der. Da han var på institusjon var det strenge regler angående besøk. Dette for at han skulle bli mer selvstendig og mindre avhengig av foreldrene sine. Nå har dette sklidd ut siden han har egen bolig. De har han med overalt og andre må hele tiden ta hensyn. De kommer og går under besøkene for å lufte han når han blir urolig. jeg synes de godt kan komme uten han slik at de selv og kan slappe av. Men de er selv blitt urolig og rastløs etter flere år med en slik situasjon. Mange rundt oss reagerer veldig på deres oppførsel i besøk. De er liksom ikke til stede og plutselig går de...selv om broren min er rolig.

Så til poenget. Vi inviterte de til oss på nyttårsaften siden mamma sier stadig at det er synd vi aldri får feiret ilag. Jeg var litt skeptisk. Sa til henne at da måtte de ikke gå før det var slutt. Hun sa at hun kanskje tok broren min med på en tur for at han skulle få skifte stue..greit nok. De kom kl 19. Vi spiste og vi satte oss opp og pratet. Faren min gikk ned og spilte pc spill med min bror. Han var veldig rolig og koste seg. Kl 21 sier de pluselig at de ville ta seg en luftetur med min bror, samtidig som min andre skulle bli kjørt på fest 10 min unna. Jeg spurte om alle måtte gå? Ja, vi tar en kjapp tur og sier godt nyttår til dine besteforeldre, som og bor 10 min unna. Da sa de skulle være borte en time. De maste om og om igjen på min bror om å pakke sammen pc`en...selv om han ikke var ferdig. Jeg ble litt irritert. De gikk kl 21.15. Klokken ble 22.15 og vi satte på kaffen. Jentene mine lurte fælt på hvorfor de ikke kom snart og de sovnet på sofaen. Klokken ble 11.15 før de kom fra sin lille luftetur. Min bror var fremdeles veldig rolig. Mamma la seg på sofaen og sa. Hvorfor har de sovnet. Klarte de ikke å holde seg våken. Hun fortsatte og sa hun gledet seg til å sove. jeg ble så provosert om min mann fikk rett. Han trodde dette kom til å skje at de plutselig gikk. Men min mor kunne nå blitt igjen her med oss og ungene. Vi har jo ikke feiret ilag på 12 år og hun sa hun synes det var så trist. Jeg tok rett og slett ikke frem kakene. Var ikke tid til det heller når klokken var blitt nesten 11.30. Hun lå på sofaen og gomlet snop og drømte om å sove. Klokken 12.15 reiste de hjem. Å så koselig å endelig få være her sier hun. De var jo nesten like lenge borte som de var tilstede! Jeg blir helt matt. Jeg kommer ikke til å be de igjen. Det verste er at de bruker min syke bror som unnskyldning for deres egen urolighet. Denne kvelden var han fantastik rolig og hadde helt sikkert klart å være her hele kvelden. Om han ble urolig kunne de tatt en liten tur. Trodde at denne kvelden skulle bli annerledes siden jeg ba om at de holdt roen. Skjønner at dette kan virke egoistisk men jeg ble skuffet. Egentlig ikke overasket. Noen som er i en lignende situasjon?