Hvordan slippe ham helt inn?(ble langt..)

[Anonym bruker]

Jeg hater å forplikte meg til noe eller noen.. Så tanken på å få barn var helt borte fra mitt hodet, heldigvis ble jeg gravid for noen år siden alikevel, og fikk min skjønne datter, men jeg greier ikke helt og holdent å forplikte meg til faren hennes.

 

Han ønsker et familieliv, flere barn og sånt, mens jeg føler jeg holder ham på en armlengdes avstand fordi jeg er redd for å bli avhengig av ham, bli for glad i ham og deretter miste ham.. Redd han skal finne seg ei som er bedre, slankere og vakrere.. Heter kanskje egentlig dårlig selvtillit, kynisme og brent barn det jeg lider av..

 

Hvordan skal jeg greie å slappe av og slippe han helt inn i hjertet mitt? Føler jeg bare lever på overflaten.. Han er min beste venn, vi har vært sammen gjennom så mye på godt og vondt, så jeg kjenner ham til bunns.. Kanskje er det nettopp derfor jeg ikke helt klarer å stole på at hans kjærlighet til meg er varig.. Fikk en mms fra ham i julen der det var et hjerte med "forever love". Veldig sjelden han bruker tid og penger på sånt, så min første tanke var faktisk; "Hvem sendte den til ham?"..

 

Jeg vil så gjerne gi ham hele meg, men greier ikke.. Redd hele forholdet kommer til å gå dukken nettopp på grunn av dette... Han mener jeg er følelsesløs og kald, jeg orker ikke sloss for oss.. Hadde han kommet og sagt at han hadde vært utro hadde jeg nok bare tenkt at "Det var det jeg visste han kom til å gjøre!"

 

Vi har et godt forhold i hverdagen, kommuniserer bra på et litt overfladisk plan, men når han ønsker å snakke om oss, stenger jeg helt av.. Kan ikke sette ord på mine følelser..

[Anonym bruker]

Dytter.. Håper på råd fra noen som har vært i samme situasjon, eller vet hva jeg bør gjøre..

[Anonym bruker]

Har dessverre ikke vært i den situasjonen, men hva med å gå til noen å snakke med, parterapi eller noe?

Kanskje hun/han kan få deg ut av skallet?

[Anonym bruker]

Aner ikke... jeg har det på samme viset -

Vært singel hele livet, med unntak av ca 100 forhold som varer i ca 2-3 mnd. - lengste forhold er 6 mnd og nå er jeg jaggu blitt 34 år:)

 

Men skal sies... jeg trives som singel også, men føler meg litt annerledes:)

[Kongeørna]

Vis han dette innlegget. Synes nemlig at du absolutt klarer å sette ord på ting.

 

Lykke til og godt nytt år.

[Anonym bruker]

Hva med å tenke at om du likevel skal være sammen med ham kan du jo bare gjøre det ordentlig? Det er jo bare deg selv det går utover å holde på sånn, er jo DU som lider av dette? Alle er så pinglete nå i verden, slipp dere litt mer løs damer! OM du nå skulle bli såret etterhvert hadde du det vertfall jævlig artig frem til da!

 

Lykke til!