Jeg får PANIKK jeg og!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Må lage egen tråd for dette føler jeg, for jeg blir straks sprø og jeg aner ikke råd!

 

Gutten vår er 20mnd og vi venter og jente i feb, å vi sliter så SIIIINSYYYKT med å få den guttungen til og sove!!

 

''De to-tre første nettene er de verste' MY ASS! Nå har vi holdt på i flere mnd å prøve å få han til å legge seg og sove igjennom natten,men neeeeeida.... Han får panikk når vi går fra soverommet, hyler og skriker og slamrer på døra, vi venter, går opp å legger han på nytt, og det samme skjer igjennom flere timer, og når han endelig sovner, så sover han to tre timer så er det F**meg påan igjen!;(

 

Vi har to soverom i ett, (som at han har eget soverom, men det er ikke dør imellom vårt å hans soverom, ikke dørkarm heller sånn at vi kan sett inn noen dør) Så jeg tenker hvordan i guds navn dette skal gå når neste kommer???? Jeg får hjertefeil snart!!!

Han tar seriøst helt av, høres ut som at han skal rive ned hele huset, det er GRUSOMT!!!

 

Hva skal vi gjøre?? Hvor skal vi henvende oss, helsestasjonen er ikke til hjelp, det er bare 'sånn kan det være' innstilling der....

 

 

[Anonym bruker]

Ligger han ikke i sprinkelseng??

[Anonym bruker]

Huff, nei den begynnte han å hoppe ut av i begynnelsen av september, så da måtte vi bare ordne storgutt seng til han.... *sukk*

 

Han er så rar, for noen ganger så sover han som en gud, emn nå de siste ukene spesiellt,så har han bare blitt verre og verre for hver kveld som går... Og jeg blir mer og mer stresset, for det er kortere og kortere til nr.2 for hver dag som går......

 

Tenk om han skal fortsett slik i flere år.... Og på toppen av alt blir jeg stresset, for når skal JEG egentlig sove? Sikkert mange anonyme her som syns det er UTROLIG egoistisk sagt, MEN den første tiden med nytt barn er jo utrolig slitsomt når det kommer til soving (Det var det HVERTFALL her, han har aldri sovet natten igjennom som vane, det har bare skjedd en og annen gang siden vi sluttet med natt amming da han var 7-8mnd, før det var han våken flere flere ganger iløpet av natten)

 

Så jeg ser for meg det verste scenarioet med at når den ene av dem sover, er den andre våken og at de driver og vekker hverandre, og jeg tørr HVERTFALL ikke ha dem begge i storsenga samtidig, er skeptisk nok til å ligge alene med en nyfødt en (for jeg måtte ligge å amme de første mnd) så jeg tørr ikke ha en til spinnvill liten gutt oppi der også... og hvordan nekter man han å komme oppi senga når vi ikke kan ''stenge'' han inne på rommet sitt (missforstå meg rett!) pga mangel på dør...??

 

Nå er det så ille at jeg er 2 sekund fra å legge meg ned på gulvet å hylskrike....),:

[Anonym bruker]

Vanskelig....men sørg for at legging er noe positivt og at dere selv ikke viser tegn til stress og disharmoni. Gjør noe han liker veldig godt ved leggetid. Les en bok i senga, syng eller sett på musikk. Ikke gå inn i rommet (når han skriker) med bekymret mine, men vis han med alt av kroppsspråk at han bekymrer seg av ingen grunn.

 

Lykke til uansett....

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jo vi gjør det, vi går på rommet slår på musikk og ligger noen minutter sammen med han og alt er kjempefint, til vi våger og reise oss opp..... (Ja vi har også prøvd å bare gå inn på rommet, legge han si natta å alt det der å så gå, men er ingen forskjell da heller)

 

Jeg bruker alltid å være smørblid å pakke han godt inn, stryke han over håret, kysse han på kinnet å si god natt, sov godt, mamma er glad i deg også sees vi imorgen.... Så ''Natta'' før jeg går ut døra.... Og noen ganger kan han ligge i sengen flere minutter etter vi har gått før han hopper ut og starter vrælinga... Jeg blir IKKE klok på han...

 

Nå er han endelig sovnet, etter 2.5time med KLIKK der oppe, og hele voksentid kvelden til meg og sambo er gått, og jeg regner med at om 2-3 timer, så står han på døra igjen for å hyle enda noen timer.... Åh...jeg trenger en klem jeg....