Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Hei, jeg er ganske fortvila nå.. Fant ut jeg var gravid... Jeg har lenge ønsket meg et barn til, for har en på snart tre.

 

Jeg er gift, men forholdet har skrantet ganske lenge. Mannen min stiller ikke mye opp her i hjemmet. Han er våken hele natta og sover hele dagene. I alle helger og fridager.

Jeg tar hånd om vårt felles barn. For det meste. Men jeg tviler ikke på at han ikke er glad i hxn.

Det er jeg som gjør alt i huset både inne i det og ute,

Rett etter vi ble gift chattet han med jenter/gutter over mobil love og på eros chat på internett. Samt mange andre nettsteder.

Han avtalte å treffe noen av disse, men vet aldri om det skjedde.

Men jeg ble ganske så såret. Men valgte likevel å bli hos ham.

Men følelsene mine var ikke de samme for ham

 

På julebordet med jobben hans slengte han meg inn i en murvegg tre ganger og den tredje traff hodet mitt en dørkarm, så det ble et kutt, blødde kraftig. deretter la han seg til å sove!

Jeg ble sendt til legevakt og siden til sykehus.

Da jeg ble utskrevet tok jeg vår datter og noen ting og dro til foreldrene mine som bor 70 mil fra her vi bor,

 

Der hadde jeg sex med en venn... Følte meg skikkelig ekkel etterpå.

I utgangspunktet fant jeg ut at jeg ville uansett forlate mannen min pga alt som hadde skjedd.

 

Da jeg kom hjem til min mann, snakket vi litt sammen og han lovte gull og grønne skoger... igjen...

Men ikke noe av det har skjedd ennå. Føler meg alene med barnet vårt.

Men uansett hadde vi da "makeup sex"

Noe så teit.

 

Så blir jeg gravid, og har to potensielle fedre.... Hærregud så dum jeg føler meg! Vondt i hele meg...

Trenger noen råd og tanker...

 

Helst ikke mye negativt da knekker jeg sammen tror jeg......

 

[veca'sbaby]

Uff da.. Føler med deg!

Skal ikke dømme deg, selv om det aldri er en unnskyldning for å ha sex med andre, så syns såfall JEG at jegt skjønner.. Det er ikke mye lett!

Jeg vil vel tro at jeg og alle andre sikkert vil si det samme, at kanskje han ikke fortjener en ny sjanse? Siden du er den som gjør alt, kanskje du klarer deg bedre alene? Selv med to små.. Vil ALDRI foreslå abort, heller at man søker hjelp og løsninger med de to små..

hvis han i tillegg er voldelig.. Kjære vene, hva om det skjer verre ting? Og det kan jo skje at din affære kommer ut(slike ting har en tendens til det) og siden du er gravid nå.. tenk om han skader deg eller det ufødte barnet? Alle som har blitt dengt virker til å gi sine "bedre" halvdeler både to og tre og ti sjanser.. Dra til foreldra dine da vel! Bli der.. en goood stund! Se om det hjelper.. søk terapi? Eller bare klare deg alene?

vet ikke helt om dette var noen trøst, altså, men vil bare du skal vite at du ikke er alene om sånt, og at såfall EN tenker på deg! (meg)

 

Du gjør som hjertet ditt sier, pleide min far å si.. kloke ord;)

 

Håper det ordner seg for deg, det fortjener du!!

Håper å høre videre fra deg..

Godt nyttår (om det hjelper) og vi er her! Her kan du snakke fritt, og skal prøøve å komme med råd om jeg har noen.. flere har sikkert også noen!

*stor klem*

[Anonym bruker]

hei, da ville æ forlatt mannen, for der kan du ik være uansett.... å barnet beholder du, et barn har ik gått av å vokse opp me sånne forhold. det e mitt råd til dæ. håpe alt ordne sæ.

[Anonym bruker]

Hei igjen, noen dager er gått, men jeg har ennå ikke greid å fortelle mannen min, men har forferdelig dårlig samvittighet.

 

Jeg har snakket med han jeg var "utro med" (selv om jeg i mitt hode, da var sikker på at jeg IKKE skulle gå tilbake til min mann)

Han ble helt nervøs og var ikke klar for barn. Passet meg egentlig bra

Han ønsket imidlertid at jeg skulle komme meg til Sverige for å få tatt en fostervannsprøve og finne ut hvem av dem som var far FØR jeg fortalte mannen min.

Etter å ha lest litt finner jeg ut at dette koster 10000 kr. det er litt drøyt.

 

Jeg sover ikke om nettene og kroppen min er helt ut å kjøre nå.

Stresset liksom.

 

I går hadde jeg egentlig tenkt å snakke med min mann... Men jeg greide det ikke..

Hærregud så vanskelig det er!

 

I dag som alle andre dager er jeg oppe med min lille engel.

Han har vært våken til kl. 05 i natt og da engelen ville stå opp, sier han: Vil du se på film i senga?

Jeg trodde jeg skulle dø! Vil han ikke være sammenmed engelen da?? Han prioriterer å sove i stedet...

Gud...

Er så oppgitt at jeg bare vil gråte. Jeg må komme meg ut av dette!!

 

[Mørimor]

Herregud! Stakkars deg! Men du må komme deg ut, fort som bare det! Søk hjelp og veiledning! Tenk på dattra di! Hun fortjener å bli beskyttet mot sånne ting! Hun skjønner mer enn du tror. Hun fortjener dessuten å vokse opp med sin mor, og det kan ikke du garantere hvis du blir hos mannen din! Neste gang blir det kanskje mer enn ett kutt? Ta vare på dattra di, deg selv og spiren. Skaff advokat! Pakk tingene dine og dra! Det der hørtes ikke bra ut! Stakkars deg! Lykke til! Sender deg styrke

[Jønimi #er gravid!#]

Heia:)

Jeg skjønner at du har det gruelig tøft akkurat nå, så mange ting å ta hensyn til. Barnet i magen, barnet ditt, en mann, en til mann og helt sikkert mange andre komponenter.

 

Det som er viktigst her er hva magefølelsen din sier deg! Det som er helt sikkert er at du fortjener å ha det bra. Du fortjener å finne deg en mann som elsker deg og som behandler deg slik som du fortjener. Det er tøft å ha aleneansvar for barn, det vet jeg. Men- det er tøffere å leve i et forhold der man ikke har det bra. Og det er også tøft for barna. Jeg er selv et skilsmissebarn, og alt ble mye bedre hjemme da mamma og pappa skilte lag. Det var aldri krangling, men tausheten var så intens.

 

Jeg var alene med min lille gutt til jeg fant mannen jeg er gift med nå. Jeg opplevde det veldig tøft å ha kontakt med eks og hans familie, og føler det slik enda. Jeg sa til meg selv at jeg kunne aldri tenke meg å ha to fedre å forholde meg til. Da hadde jeg valgt abort, for jeg vet hvor mye det krever. Men- det er meg og ikke deg.

 

Jeg er sikker på at du gjør gode valg, bare du lytter til deg selv.

 

Lykke til!!!