Vi er den bråkete familien.

[Anne-B.]

"Det er så stille etter at dere dro." Det er ikke bare et hjertesukk av savn, det er reelle fakta. Vi er faktisk den bråkete familien, med enda en utspringer på tur. Tror vi holder oss for det meste hjemme de beste 15 åra. Det må vel roe seg til da?

 

Sukk og grem.

[Patetica fåkksi]

Når har de beste 15 åra tenkt til å begynne? *vil gjerne oppleve dem*

 

Flaks for meg at du bor inni dataen min og at jeg kan lukke den ved behov, jeg er virkelig frøken anti-lyder-maksimalius og jeg hater bråk, skriking og smelling. Eneste som duger er høy og bra musikk i verdens beste "head phones" (norsken forsvant), da kan volumet stå på maks og innvadere mitt hode uten grenser.

[Anne-B.]

De neste.

 

Unga har et høyt lydnivå. Vi voksne er det greit nok med. Jeg liker ikke bråk og skriking selv. Jeg liker ikke rot heller. Men jeg er nødt til å finne meg i det, for slik er min familie.

[Patetica fåkksi]

Åh, og jeg som hadde håpet at det fantes noen som satt på hemmeligheten om de beste 15 årene.

 

Hvis det er du som står for matlagingen kan du vurdere å lage ekkel mat til alle som bråker. Da blir det nok kjapt stilt, eller du slipper å lage mere mat for de lærer seg kokkekunster selv. Uansett, en vinn-vinn-situasjon.

[_Løvemamma_]

Herlig løsningsorientert

[KaMa]

For en holdning.. Familien min bare er sånn, lizzom..

Hva med å oppdra ungene dine da? Man er ikke født uten evne til å dempe seg, i de fleste tilfeller går det faktisk an å lære ungene sine til å oppføre seg skikkelig. Og jeg er sykt glad jeg slipper å ha dere i mitt liv..

[Anne-B.]

Ja, det går an å oppdra dem, og det er jeg da vitterlig i gang med, men skal man binde dem fast og kneble dem? Mine unger er høflige, takker for maten og for gaver, og de tar hensyn til andre og er kjærlige og empatiske. Men, som sagt så er lydnivået noe jeg ikke får gjort noe med. Om du vet hva man gjør med en seksåring som har lopper i blodet, så tar jeg gjerne i mot tips. Vet du kanskjet hvor man kan få operert inn muteknapper? Et klinikk i Sør-Amerika, kanskje?

[Anne-B.]

Hehe, ekkelmat kan vurderes ja.

[KaMa]

Hvis du har klart å få til alt du nevner over så burde det jo ikke være videre hokus-pokus å vite hvordan du lærer dem om innestemmer og utestemmer.

Og seksåringer med lopper i blodet gjør du vel det samme med som en tre-fireåring med lopper i blodet, du tar hintet og tar dem med på aktiviteter ute.

[Lektor Doppler med tillegg]

Vi fikk meldingen om at det ble tomt og stille da vi dro, og vi er den stille familien. Datteren er eksemplarisk når vi er borte, stort sett, og vi voksne gjør ikke så mye ugagn. Gutta var hos sin far, så det var oss tre det var snakk om. Så for vår del vet jeg at det denne gangen var snakk om savn.

 

Ellers så lot vi være å dra på besøk i mange år fordi vi ikke orket å ha med oss unger som oppførte seg som åsgårdsreia bort. Spare oss selv, ungene og ikke minst vertskapet for den opplevelsen.

 

Og ang oppdragelse. Veldig lett å oppdra andres barn og vite hva som er den rette tingen å gjøre.

[KaMa]

Selvfølgelig er det det. Hvis man absolutt ikke liker svarene, så måååå man jo ikke poste slike innlegg på kranglesiden heller. Eller har siden mistet totalt den funksjonen den hadde?

 

Men skal jeg være saklig.. Selvsagt finnes det mange inviduelle hensyn hos hver enkelt familie, men man kommer heller ikke unna en del foreldre som gir opp. Som konkluderer med at barna bare _er_ sånn og derfor er det ingenting å gjøre. Virkeligheten er vel at man ikke har funnet ut hvordan man gjør det. Eller hvorfor ungene bråker så fælt som de gjør.

 

 

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Neida, jeg oppdrar også andres unger. Lykkes bedre med det enn mine egne faktisk.. og noen foreldre gir opp. Og noen unger er vanskelige. Og dersom man er den bråkete familien må man ta konsekvensen av det og bli hjemme.. sånn som vi gjorde. Besøkte kun besteforeldre i korte perioder.

[KaMa]

Lurt. Selv lar jeg meg utmatte noen ganger i året med utmattende familier, vel vitende om at ikke alle familier er sånn. Og jeg syns det er trist, for det er ofte grunner for at unger begynner å kommunisere med skriking fremfor snakking. Men selvsagt, det er lettere å se feilene hos andre enn seg sjøl.

 

Men så legger jeg heller ikke ut om våre feil her da..

[Lektor Doppler med tillegg]

Det burde du gjøre.. så kan jeg finne fem feil hos deg..

[KaMa]

Tror ikke det, nei. :-/

[Anne-B.]

Lektor: Joda, jeg vet at de savner oss og. Så om vi ikke er den bråkete familien, så er vi de helt ok foreldrene med de bråkete ungene da. I alle fall den bråkete toåringen som holder show, synger og skråler. Og må innrømme at innlegget var skrevet i passe frustrasjon etter å ha vært på middagsbesøk hos ei venninne og mannen, samt hennes foreldre. Så det er mest det du sier med åsgårdsreia. De oppfører seg helt ok hjemme, litt hyl og skrik blir det, men de demper seg når vi ber dem om det.

 

Alt i alt er de kjekke og fine unger. Det er bare ikke alltid så gøy å dra på besøk.

[Thelma86]

Man kan være bråkete selv om man har manerer da...og er man en stor familie som kommer på besøk så merkes det...uansett hvor snille barn man har:)