Hva er grensa på julegaver til barna?

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min hadde en kraftig diskusjon på julegaver her om dagen. Vi venter vårt første barn til sommeren, men er uenige når det kommer til spesielt julegaver.

Min samboer mener et barn ikke skal ha mer enn èn gave på julekvelden, for hvis barnet får fler kan det bli kravstor og forvente mer neste år, og bli mektig bortskjemt med tanke på at den ikke gleder seg likt over alle gavene.

Jeg mener et barn skal ikke ha bare èn gave å glede seg over fra mor og far på julekvelden. Men det vil ikke si den skal glede seg over hundre gaver heller! Mener det ikke er noe fasit på antall gaver barnet skal ha, men når julekvelden kommer, mener jeg barnet skal få glede seg over ting den har ønsket seg, feks, får vi ei datter, og når hun blir sju år og ønsker seg et barbiehus, så kan jeg godt kjøpe barbiehus til henne, samt noen andre barbieutstyr som et par barbiedukker og klær, men også kanskje en vanlig dukke, og et smykke og noen klær. Er det alt for mye av meg?

For meg er julen det største i året, noe jeg verdsetter veldig høyt og er opptatt av tradisjoner. Jeg elsker å gi gaver, ikke lass med gaver til hver gave, men gaver som gleder de rundt meg. Og da blir det en selvfølge for meg å skjemme bort barnet mitt litt på juleaften! Jeg ser heller ikke noe problem med det, så lenge jeg ønsker at barna mine ellers i året skal gjøre seg fortjent til andre ting dem ønsker seg, som å rydde rom, hjelpe med litt småting ellers i huset, for å gjøre dem bevisste på ansvar og selvstendige senere i livet.

 

Jeg kommer fra en familie hvor vi gir mye på juleaften, og kan ikke si noen er kravstore eller ikke blir nok glad for gavene de får, men vi alle liker å glede hverandre litt ekstra mye i julen.

Samboeren min kommer fra en familie hvor det er èn gave fra mor og far, èn fra bestemor, osv. Personlig synes jeg dette blir kanskje en litt tynn jul..

 

Hvordan gjør dere det når det kommer til gavehandling til barna deres?

[Anonym bruker]

For en dustemann du har!

[Anonym bruker]

Ingen grenser annet enn selve økonomien. Sparer opp til jul og bursdager. Vil gi barna mine det beste. Stor forskjell på det å å la barna få alt de vil ha. Kjøper veldig lite utenom faktisk.

[Anonym bruker]

Her har vi en gave fra mor og far, besteforeldrene slenger ofte på en fra nissen... Men jeg må si at jeg er enig med mannen din, synes at gavestyret i jula tar helt av. Barna her i huset fikk vel ca 10-12 gaver hver, og ingen av dem var misfornøyd hvertfall.

[Anonym bruker]

Vel, var ikke det jeg var ute etter av svar, men ja, han har et dumt syn på dette. Jeg ser jo hva som er grunnen til synet hans, han kommer fra en familie hvor de knapt har gitt gaver fra han ble født og frem til nå, som han er 26 år, og nå har han feiret jul sammen med meg og min familie noen år, og han blir like satt ut, rørt, sjokkert og føler seg dum hvert år, fordi han får så mye av meg og mine, eller en litt "større og finere" gave. Dette er han ikke vandt med i det hele tatt. Og jeg vil ikke da overkjøre han med å kjøpe haugesvis av gaver til barna mine når han føler seg så fæl som knapt kjøper gaver tilbake (synes forsåvidt han kjøper fine gaver også, fikk en nydelig klokke av han til jul som kostet par-tre tusenlapper).

Jeg har prøvd å forklare han hva julen er for min familie, og det er slik vi liker å gjøre det. Men han er redd for å få et kravstort barn som ikke setter pris på mye. Men det finnes jo en mellomting! kjøper du hundre gaver til barnet ditt hvert år, og kanskje legger på ei gave eller to hvert år, da får du kanskje et kravstort barn etterhvert kanskje. Kan ikke si verken jeg eller min bror ble kravstore eller bortskjemte barn i barndommen eller de senere år selv om vi fikk endel gaver som barn (samt vår bestemor var sjef i en lekebutikk, så ble ofte mye leker på oss, både til jul, bursdager og utenom!), vi begge kan å verdsette hver eneste julegave vi får! Men dette er desverre noe min mann ikke forstår seg på, siden han ikke har opplevd det selv, men mener han har en viss peiling på det, siden han har gått pedagogikk og sosionomstudier..

 

Hva gir dere barna deres, gir dere bare en eller to gaver, gir dere haugesvis, og hvordan reagerer barna deres på gavene, om det så er en eller hundre?

[Gjest]

Hva mener du: en gave fra dere eller en gave i det heletatt?? Hvis han mener at det er kun en gave fra dere til deres barn + det barnet måtte få fra resten av slekta så er jeg helt enig. Dvs at man ser det litt an, 1-3 gaver fra dere, alt etter hva det er og hva som trengs.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg, og for å få råd til julegaver begynner jeg sparingen allerede om sommeren.

 

Jeg vil ikke la barna mine få alt de vil ha, men jeg vil skjemme de litt ut på julekvelden med et par ønsker de har. Utenom julen skal de ikke få så mye, jeg vil lære de å gjøre seg fortjent til ting de ønsker seg og ukepenger. De må lære å gjøre en innsats for ting de ønsker og vil.

[Anonym bruker]

Kjøper det de ønsker seg. Iår fikk de 3-5 gaver hver fra oss. Har 4 barn.

Kun økonomien som setter begrensninger. Jul er god mat og mange pakker!!

[Anonym bruker]

Mannen min mener kun èn gave ifra oss. Så kommer jo gaver fra besteforeldre osv i tillegg.

 

Jeg synes det er litt lite, men for å ikke ta å skjemme bort barna mine slik mannen min er redd for, så tenkte jeg at det evt kunne gått an å gi en fra oss begge, en fra bare meg og en fra mannen min.

 

Da har jeg jo møtt han litt på halvveien, men synes allikevel det ikke bør være så stor grense på gaver, hvis man klarer å oppdra barnet på en riktig og fin måte, slik at barnet selv forstår hva som er det viktigste.

[Anonym bruker]

Helt enig på den, for oss er det gjerne god mat, men for barna er det gjerne pakker!

 

Men så lenge økonomien tilsier det går greit, da kan det vel ikke spille noe rolle hvor mange pakker som kommer under treet til hver av dem?

[Gjest]

Jul er jo god mat og mange pakker. De fleste i slekta kjører "en gave prinsippet", en skikkelig ting, eller to. Det blir jo likevel ca 15 gaver (fra vår pittelille slekt) og det er jo MER en nok, er det ikke?

[Anonym bruker]

14:41 her

 

Kommer å fra en familie som gir lite gaver, og når de gir så er det lite gjennomtenkt. Derfor har jeg valgt den strategien med mine barn. Jeg vil gi de det jeg ikke fikk. Vi fikk feks dukker som gikk i stykker med en gang (kvalitet viktig) og alle fikk det samme. Ikke noe spennende med det.

 

Noen ganger gir vi en stor gave feks elste fikk tv, eller så kan vi gi fra hver av søskene. Snakk om 1-3 gaver. Pluss en liten gave fra julenissen som ligger i sengen når de våkner og en fra nissen under treet.

 

Faren til elste skal gi flest mulig gaver ett år gav de vell ti gaver... En sjokolade i en pakke, strømpebukse i en annen, klistremerke i en tredje... Synes det blir bare tull.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig.

 

Men, tror dere "mange" gaver fra foreldre kan føre til "bortskjemte og utakknemlige" barn?

 

Jeg har ikke tenkt å kjøpe haugesvis av gaver til barna mine bare for å ha mange gaver, men kanskje rundt tilsammen sånn 5-7 gaver, som da er et par fra oss begge, en fra meg, en fra far, en fra nissen, og slik..

 

Blir nok ikke mer enn 15-20 gaver tilsammen fra hele familien til barna, foreldrene mine gir gjerne mye, mens foreldrene til mannen min er både skilt og gir en ting hver. Det samme med tanter og onkler på siden hans, men siden min er det mulig det kommer et par gaver ekstra. Synes ikke det er riktig vi skal gi en gave, så kommer hele familien min kanskje med to gaver hver. Det synes jeg blir flaut rett og slett..

[Anonym bruker]

Vi gir nok ca 5 gaver til hvert barn.