Hvorfor gifte seg?

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri tenkt meg å gifte meg, og jeg har blitt spurt 3 ganger.

 

 

Hvorfor ønsker dere å være gift?

 

[Anonym bruker]

Jeg vil gifte meg. Men ikke for å vise VERDEN. Ikke for noe som helst annet enn for å vise den jeg elsker at jeg har en vilje og et ønske om å være der for ham på alle mulige måter som en ære, glede og forpliktelse både i medgang og motgang.

 

Hvis ikke kjæresten min vil gifte seg med meg tar jeg det som et tegn på manglende ønske om å forplikte seg, og manglende tro på forholdet. Jeg vil ha noen å bli gammel med, som er viet til meg og jeg til ham. Ikke pga ANDRE eller pga GUD, men pga den følelsen det gir meg å dele noe sånt med en annen. Det er den ultimate forpliktelse og kjærlighetserklæring.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg..

Skjønner ikke hvorfor gidde å kaste bort så mye penger på en fest, bare pga et papir som blir skrevet under og noen år senere kommer til å bli brutt igjen.. Er jo få tallet som klarer å holde sammen i evig tid uansett..

[Anonym bruker]

Vi hadde ikke noen stor fest og brukte heller ikke mye penger.

Man kan faktisk gifte seg helt gratis.

[Anonym bruker]

Ooooh, frk Bitter?

[Anonym bruker]

 

Det er ikke bare et papir.

Det handler om å inngå en pakt, et partnerskap, litt som man gjør når man er tolv og bytter blod og sier man skal være venner bestandig. Det er ikke alltid man ender opp som venner for bestandig, men selve blodpakten og selve intensjonen er jo fantastisk. Har dere opplevd sånt i barndommen? Husker dere hvor deilig berusende, trygt og fantastisk det var? Følelsen av at noen var så glad i deg at de var villig til å bytte blod med deg? For meg er tanken på å gifte seg noe lik. Ikke for en berusende følelse som går over slik som i barndommen, men for det spektakulære i forpliktelsen. Vi mennesker er ALLE i utgangspunktet egoister. Å gifte seg er å gi avkall på litt av den egoismen for å nå et felles mål, begges lykke. Ikke at samboerskap ikke er det, men samboerskap er lettvintere i mine øyne.

 

Å kunne vie seg til et menneske med en intensjon om å ta vare på vedkommende og bli tatt vare på bestandig er jo fantastisk. Å elske og ære osv. Selve ringen og bryllupet, papirene og formalitetene er jo bare de synlige virkningene av denne intensjonen. Jeg vil ha en mann som har denne grunntanken.

 

Ikke en som vil bygge den perfekte fasaden, eller ha det flotteste bryllupet eller formalisere ting av juridiske årsaker. Ikke en som bare slentrer innom med bagen sin, blir et par år og drar videre.

 

*kravstor*

[Musemor med tre søte små]

Fordi det føltes riktig for meg.

Og selv og det føltes riktig for meg, behøver det ikke gjøre det for deg, og visa versa

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen nå siden 2002. Vi flyttet sammen i 2003, og vi bestemte oss for å få barn sammen etter noen år, nå har vi to rimelig tette unger. Vi flyttet til min hjembygd, han skiftet jobb, vi kjøpte oss hus, jeg begynte å jobbe.

Vi har vel aldri hatt noe større planer om å gifte oss, men så begynte jeg å få et gryende ønske. Han var litt negativ fordi vi har det jo fint som vi har det, og fordi det kom jo til å koste så mye penger. Jeg ble litt skuffa, det var ikke bryllup, fest og kjole jeg ville ha. Jeg ville være gift. Ha en iltt tryggere ramme rundt familien, oss, barna, huset. Det å være en enhet, en familie, et par, mann og kone. Det er den ultimate kjærlighets erklæring.

Så når han forsto jeg var lei meg, fridde han en kveld, og nå skal vi rømme bort å gifte oss til våren. Ingen unger, ingen familie og venner. kun han, meg og sorenskriveren!

Er ikke sikker på at vi forteller det til noen, kanskje det kan være vår hemmelighet!

[Anonym bruker]

En liten digresjon, men er ikke "den ultimate forpliktelse og kjærlighetserklæring" å velge å få barn sammen?

 

Betyr mer for meg det i hvert falll...!

[Anonym bruker]

Er gift og det er fantastisk.Vært i noen år no.Og angrer ikke.

Vi er hverandres for evig og alltid og valgt livet i medgang og motgang!

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har ingen planer om og gifte oss, vi 'forlovet' oss istede, som i at vi ga hverandre ett løfte om at vi alltid skal være trofast o.s.v

Vi har ikke behov for å gjøre det framfor masse folk liksom.

 

Å om jeg noengang skal gifte meg, så skal det være ett utradisjonelt bryllup! Type utkledningsteam, og kanskje ute på en fin plass... En skikkelig kjempefest der jeg er den siste som forlater åstedet!

 

Kristen kjedelig vielse i en gammel møllspist kirke hvor det bables om gud, og en liten lapskausmiddag før man drar hjem og legger seg er IKKE min type ting overhodet..... Ser IKKE vitsen med det...

 

 

[Anonym bruker]

Evig din, etter å ha gjennomgått mye som sier at vi ikke er udødelige. Ønsket også å sikre hverandre og småen økonomisk, det finnes nok endel gribber i familiene. Hadde heller ikke noe ønske om offentlig styring av pengene våre om en av oss skulle falle fra. Tenk å måtte søke overformynderiet for det minste.....

[Miztery]

Hva er det med å være gift som byr deg så i mot da? Kanskje ikke den rette har spurt enda?

 

Jeg har egentlig ingen intensjoner om å gifte meg selv heller, ikke sånn tradisjonelt i alle fall! Vi har blitt enige om å prøve å få flere barn sammen, for meg betyr det for meg enn at han sier ja til meg i kirka/byfogden. Barn er uansett mer varig enn en vielse og et papir, de binder en sammen for alltid!

 

Men det er mulig vi oppsøker byfogden i løpet av 2010, eller reiser til København og gifter oss, bare han, jeg og vår datter!

[Anonym bruker]

 

 

Vore gift med mannen i 7 år snart og sammen med han snart 14 år..

 

Vi tok det valget fordi vi begge elsker hverandre og vil leve sammen resten av livet, og for å forsikre ungene våres øknomisk...

[Anonym bruker]

Da kommer jeg med en påstand: Du har ikke truffet Den Rette.

 

Og til ditt andre spørsmål, eneste svaret jeg kan gi deg, er at det er noe du bare forstår når du evnt møter Denne Ene Rette..

 

Trygt og Godt for både mann, kone og barn. Jeg elsker å være kona hans, uten å være stigmatisert som Kjerring på Dibskalaen..

[Anonym bruker]

Vi har gitt hverandre løftet om å være sammen for alltid. i medgang og motgang. og så var det jo en utrolig romantisk dag med hvit kjole og blomster. 12 år er det gått nå.