noen som har erfaring med prematurbaby?

[Wera72]

Jeg har siden uke 24 gått med blødninger til og fra ved dobesøk. Har også fått det skjekket med ul og alt ser greit ut. De finner ingen indikasjon på hvor disse blødningene kommer fra. De siste 2 dagene har det på en måte økt på, dvs at det er ganske mye blodblandet slim når jeg går på toalettet. Men kun på dopapir hvis dere skjønner. Er i uke 31 nå, men vil ha baby i magen så lenge som mulig, og er redd for at fødsel skal starte.

Kommer nå fra legevakt, der vi ble enige om å se ting an. Har ganske mye kynnere selv om jeg stortsett befinner meg i horisontalen på sofaen, og litt småvondt i rygg innimellom. Men dette kan jo være et tegn på at jeg rett og slett ligger mye og. Jeg har tre barn fra før og alle var overtidsbarn. Dette barnet er med en ny pappa og svangerskapet har vært mye tyngre med masse komplikasjoner. Særlig blødninger i alle varianter fra uke 10-16 og nå fra uke 24-30. Det jeg er redd for er at jeg skal skjønne det for sent hvis noe skjer. Har minimum 2 timer med bil til sykehus og det er vel viktig å være med helsepersonell og ha utstyr tilgjengelig hvis fødsel skulle starte så lenge før termin. Ved de andre fødslene har jeg hatt ganske høy smerteterskel og først begynt å få skikkelig vondt ved 7 cm åpning kanskje. De har også vært forholdsvis raske, med rundt 5-6 timer i gjennomsnitt.Derfor til dere som har erfaring med premature barn: hvordan skjønte dere at noe var i gjære? I hvilken uke fødte dere og hvordan gikk det med barnet? Håper virkelig at det er en ufarlig blødning, men hadde vært fint å vite litt mer i tilfelle det skulle skje noe den nærmeste tiden.

Godt nyttår til alle!

[Ann Helen]

Hei Wera72:-)

 

Jeg skjønner godt at du er engstelig, spesielt med så lang vei til sykehuset.

Jeg fødte datteren min i uke 34 for 7 år siden, og jeg hadde ingen blødninger, men lekket fostervann i 3 dager før fødselen. Jeg trodde da at det var utflod, men det var litt mer flytende enn vanlig, men så tenkte jeg ikke mer over det. Kvelden før begynte jeg å få kynnere, som jeg var ganske vant til å ha. De var svake, men de begynte å bli regelmessig, så gikk jeg å la meg, for jeg hadde jo ikke vondt. Utover natten ble det verre, følte jeg måtte tisse hele tiden, og tidlig om morgenen ble det virkelig vondt, så da ringte vi føden og reiste avgårde. Næyaktig et døgn etter de svake riene begynte var den lille jenten født:-)

Hun var 2500 gram og 45 cm lang, så ikke så veldig liten egentlig. Hun var frisk og fin, pustet selv, men vi ble værende på sykehuset i 8 dager pga gullsot. Men ellers gikk det kjempefint, og i dag er hun en racer i matematikk:-D

Dette var jo i uke 34, og nå er du i 31, så hvis fødselen skulle begynne nå, tror jeg at det vil gå bra. Siden du har lang vei, får du kjenne godt etter om noe er på gang, og ha mye kontakt med lege/jordmor. Og om det begynner så tidlig, så ville jeg ha ringt ambulanse og ikke kjørt selv. Da tror jeg nok du er i trygge hender:-)

 

Krysser fingre og tær for deg, det går sikker helt fint:-)

 

Lykke til!

[Stolt tvillingmor]

Heisann,

 

Jeg forstår også godt at du er engstelig, tatt i betraktning at du har så lang vei til sykehuset.

 

Jeg synes vel at du bør kontakte fastlegen din - evt. fødeavdelingen direkte - for å få en henvisning til en gynekolog (fortrinnsvis på sykehuset), slik at du får utredet hva alle disse blødningene faktisk kommer av. Det kan jo være alt fra irriterte slimhinner (ufarlig) til blødning fra morkaken (adskillig verre), og både du, barnet og sykehuset har all mulig interesse av å finne årsaken.

 

De fleste sykehus har en observasjonspost for gravide, så jeg tenker at dersom det skulle vise seg at blødningene er farlige, vil du muligens bli lagt inn der i fornuftig tid før fødsel.

 

Uansett er det viktig å finne ut hva dette kommer av.

 

Lykke til!

 

[to prinsesser og spire på vei]

Hei Wera 72!

 

Jeg fødte for 18 mnd siden ei fantastisk skjønn liten prematur datter i uke 30+3, veide 1888 gr og var 40 lang. Hun trengte litt pustehjelp i noen dager, men ble kalt for gullprematur på avdelingen. Hun var god og varm og trengte ikke kuvøsehjelp. Siden hun ble født så tidlig hadde hun ikke fått sugeinstinktet, så fikk min melk gjennom sonde i noen uker. Men vi la hun til puppen hver gang, og plutselig i løpet av 2 døgn tok hun alle måltider. Dette var etter 4 uker på sykehus, så vi kom hjem med ho i uke 34. Selv om det er endel for tidlig å bli født i uke 30, er de stort sett ferdige Og har i dag ingen mèn, verken i utvikling, vekt ol!

 

Nå hadde jeg et rart svangerskap med mye blødninger og kynnere. Infeksjoner som forkjølelse og kraftig bihulebetennelse hadde jeg også, og sistenevte hadde jeg da jeg gikk i fødsel. Gikk på Apocillin. Merket at jeg fikk regelmessige kynnere, ringte føden og ble lagt inn øyeblikkelig hvor de gav meg intravensøst ridempende for å stoppe fødselen. Noe de klarte i fem dager før det startet igjen. Blødningene fant de aldri ut av.

 

Nå har jeg termin igjen i disse dager, og har hatt nok et komlisert svangerskap med mye rier, kynnere og infeksjoner. Men ingen blødninger. Gått til spesialist en dag i uken med målinger av underliv (kynnerene påvirket livmorhalsen til å være alt fra faretruende kort til beroligende lang), og div annet. Funnet streptokokker i underlivet, endel gravide som har det, og tatt hele 5 penciliinkurer mot det. Dette kan føre til for tidlig fødsel. I tilegg fikk jeg påvist anemi og B-12 mangel som viste seg gjeldene som rastløse bein.. Noe å teste seg for om du sliter med det? Men til vår store overraskelse og glede har vi klart å fullføre dette svangerskapet, og nå er jeg superklar for å bli mamma til 2!

 

Masse lykke til deg, og du skal se dette går bra!!!

[Wera72]

Takk til dere alle for gode og utfyllende svar. Akkurat i dag har jeg en god dag og blør ikke. Prøver å roe ned og ikke gjøre så mye så får vi håpe baby holder seg inne lengst mulig. Ved ul mente legen at vi kunne gå ut fra at blødning var ufarlig enn så lenge, men det er ikke alltid like lett å tenke sånn med min historie med mange (4) tidlige aborter. Man er litt mer på alerten kan man kanskje si. Det høres jo ut som om dere damer har vært utrolig heldige med deres prematurbarn, og ingenting er jo bedre enn det!! Kanskje er min bekymring helt unødvendig, men jeg føler det mye bedre etter å ha lest deres historier, så tusen takk for tilbakemeldinger.