Jatter dere med, eller sier dere ting som de er? Til svigermor, f.eks?

[Gjest Sekretøsa]

Min svigermor er kjempeflink til å "dysse ned" ting. Det er aldri ille noenting, og alt er bare fint og flott....

F.eks hvis minsten kaster ting i gulvet i sinne, så sier svigermor "neimenn? Ramla den på gulvet den da?"...

Eller når eldstejenta har raseriutbrudd fra en annen verden, så kan svigermor finne på å si "hun er nå så god, lille tuppa"....

 

Svigermor spurte hvordan det hadde gått når jenta mi åpna pakker, og jeg sa som sant var, at det var litt kaos. Ho hadde revet opp papiret på alle gavene før jeg rakk og få sukk for meg, så jeg vet ikke hva ho fikk av hvem.

Dette var bare et eksempel altså, men når noen spør spesifikt om hvordan ting går med "hva eller hvem", svarer dere noenlunde ærlig, eller bare jatter dere med ettersom vedkommende vil høre?

 

Jenta mi er et lite prosjekt i seg selv, så når svigermor spør hvordan det går, så orker jeg ikke smile og si "jaaaaa, det går så fint. Hun er sååå snill og grei".....

[meg & to små vampyrer]

Jeg svarer ganske ærlig. Orker ikke jatt.

 

 

Når noen spør hvordan det går får de ofte enten hele sannheten eller et utsnitt av sannheten. Ikke jatt hvertfall.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg liker ikke jatt. Kanskjeg bare skulle sagt det til ho

Tål svaret du får, eller la være og spør... bra tenkt!

[Gjest]

Jeg jatter med, for jeg orker ikke diskusjonene det blir av å ikke gjøre det.

[meg & to små vampyrer]

He he:)

[Gjest Sekretøsa]

Nei, ikke sant tillab... det er AKKURAT det jeg også tenker. Tilogmed mannen min jatter med sin egen mor, mens han tør og si fra til min mor...

Merkelig det der, hvordan noen har en sånn innvirkning på folk...

 

Det er så mye lettere og bare si ja, smile og late som okm alt er greit, men jeg syns det er slitsomt, og tar det ut på mannen min i etteritd. Hva er verst, liksom??

[sånn ca]

Vi er ganske ærlige begge to, jeg trur faktisk jeg kan snakke og spørre henne om det meste. Svigemor trur jeg fungerer som en slags problemløser for oss, og jeg er veldig glad for at jeg har blitt så godt tatt i mot av henne og resten av familien:)

[noLadyjustME]

Jeg sier ifra. Farmora til mini sier noe av det samme som du sier:p

Mini var helt rabiat og gjorde noe som vi hadde snakka mye om at han ikke skulle osv, og hun " nemmen har er så snill og god at" mens han da gjorde akkurat dette. Da sier jeg at hos oss er ikke denne oppførselen godtatt, men selvfølgelig syns jeg jo at sønnen min er god,hehe..

[Gjest]

Ha ha jeg går for en god kombinasjon ......

Spør hun meg om noe, så svarer jeg ærlig.

Men når hun legger ut om ting jatter jeg med......

 

Men blir litt sliten når hun spør for n´te gangen om samme ting, fordi hun egentlig ønsker å få ett annet svar.

 

 

[* 5 om dagen *]

her sier vi ting som de er, jatter ikke med,men det er ikke noe problem, for ho kjenner ungene våre veldig godt, da ho har vært veldig mye sammen med de hele tiden.

vi har jo vært på 2 ukers turer,og da kan en ikke legge skjul på noe,og de er mye hos ho i helgene...

men ho har skjønt såpass at vi sliter med 8 åringen,for ho vil ikke kle seg med stillons,ulltøy,div sokker, ja...regla er lang.

så nå har svigermor lovet en datamaskin,hvis ho gjør som vi sier ang tøy...

[Gjest Sekretøsa]

Sånn er min svigermor også, 800. Men hun spør bare fordi hun ikke har noe å spørre om...spurte hvor vi skulle være julaften ørten ganger, hva vi pleide og spise, og hvem som kom. Og hun begynte den runden allerede i oktober!!! Spurte jevnt og trutt frem til selve dagen....

 

JADA, selvfølgelig er jeg glad for at jeg er tatt godt imot, men dette er jo en dame jeg skal ha kontakt med en gooooooooood stund, så det kan være greit å være enige på noen punkter

[Collette]

Jeg jatter mye med, men når vi kommer hjem tar jeg det ut på mannen min, fordi jeg ikke føler at jeg har vært meg selv og sagt det jeg mener. Veldig irriterende!

 

Et eksempel er at gutten vår hadde store søvnproblemer i noen måneder og vi har helt utslitte. Svigermor spør: Hvordan går det? Jeg svarer. Vi er ganske slitne pga blablabla. Svigermor svarer: Det er sånn det er å ha barn, jenta mi. Hva skal man si da, liksom?

 

Men i dag skal vi til svigers og da skal jeg si min hjertens mening. :-)

[yasmina]

Det er avhengig av situasjonen. Hvis nooen spoer hvordan det gaar eller hvordan noe gikk saa svarer jeg aerlig, men naar min mamma om og om igjen forteller hvor flink min soester ( som akkurat har tatt lappen ) er til aa kjoere saa jatter jeg med og tenker at hun skal kjoere en stund til foer hun kjoerer mine barn.

Svarer aerlig, men hvis noen gjenforteller noe som jeg har en annen oppfatning av ( uten at det er saa viktig ) saa jatter jeg gjerne med.

[Turbomamma<3<3<3]

Sier det som det er med slike ting ja! Men når det kommer til å si i fra om noe jeg mener, så er jeg litt feig noen ganger..

[erteposen + 4]

Det er da vel en mellomting. Jeg er lei av de som alltid skal være for ærlige, og gjerne dramatiske. De første eksemplene høres jo veldig bestemor aktig ut, og jeg tror at skal en overleve med fire barn som vi gjør kan en ikke gjøre en sak ut av alt. Ofte gir en barnet en mulighet til å snu når en tar alt i beste mening, og besteforeldre skal jo på en måten se alt det beste i barna.

 

Nå er jeg ikke helt riktig å spørre, for jeg synes generellt at folk klager og syter for mye om barna sine. Det er helt ordinære barn. Selvsagt skal en kunne få klage av og til, men ofte er det jo vi som foreldre som er årsaken til at barna er vanskelige. Har jeg en dårlig dag blir barna mer krevende.

 

Jeg både jatter og sier det som det er, men gjør det ofte med humor slik at det ikke bare blir sutring og klaging - det er jeg allergisk mot. På den måten får en jo også støtte når en først klager.

[Gjest]

Her er det også en kombinasjon. Spør hun eller noen andre, for den saks skyld, svarer jeg ærlig. Men sitter hun og babler om helt uinteressante ting, jatter jeg med og nikker og smiler, hehe. Det gjør jeg også når andre babler om ting jeeg ikke har noenting med, eller ikke har interesse av å sitte å høre på.

 

Syns ikke det blir riktig å svare det jeg tror folk vil høre, når det ikke er det jeg mener, det blir litt for galt.. Spør folk om lillejenta kan få chips/brus/snop ,sier jeg ikke ja bare fordi det er det de vil høre, så de kan gi det til henne. Da sier jeg at nei, hun er for liten og skal ikke ha sånt. Da vet de hvor jeg/vi står angående det og trenger (forhåpentligvis) ikke spørre igjen på en stund. Det var jo da bare et eksempel såklart

[Gjest Sekretøsa]

Jada, jeg jatter gjerne med om det er noe uinteressant folk snakker om (da gjerne min farmor, hun er ram på sånt. Snakker masse om folk som er pasienter der jeg jobber, og da kan jeg jo uansett ikke si noe), men akkurat svigermor snakker bare om barna, og det ene og alene... Når vi snakker om andre ting så er hun ikke sånn i det hele tatt, da skrur hun av bestemorinstinktet, men det er desverre ikke så ofte.

 

Som sagt, så er jenta mi meget krevende, og svigermor har så smått begynt å innse at hun kanskje bør holde kjeft i visse sammenhenger. Tidligere tok hun gjerne jenta mi UT av time-out når jeg satt henne der, fordi hun syntes så synd på henne.... og jeg turte ikke å si noe... ikke sambo heller. Men nå har hun forstått at når jeg er i nærheten så er det faktisk jeg som har det siste ordet, så gir jeg en time-out, så blir den time-out'n så lenge som JEG bestemmer....

Hun var også veldig ram på å si "kom til bestemor da", hvis jenta mi slo seg vrang når hun ble tilsnakket av meg, det har hun også sluttet med.... )

 

Men nei, kanskje det er et nyttårsforsett: Slutte å finne seg i alt!

[Gjest]

MIn svigermor tar barnas parti hvis de ikke hører etter.

Eks: "Du trenger ikke høre på mamma" (jeg prøver å kle nattdrakt på ungen). eventuelt : "Hør hvor mamma tuller nå".

 

"Stakkar....bryr ikke mammaen sin seg om deg"... (jeg går forbi ungen mens jeg rydder e.l og ungen leker fint).

 

Har ungen slått seg vrang, så ler hun og sier: "Hvorfor skal du ha det noe bedre enn oss andre" (og da som regel etter hun har gitt han godteri som han ikke tåler, uten lov. Og det vet hun.).

 

Kan jo ikke jatte med sånt..... men det nytter jo ikke å si ifra heller.... Så hva gjør man? Jeg begynte i begynnelsen med å jatte med, eller overse det, men det virker egentlig som hun tøyer strikken lengre og lengre.

Jeg er ikke spes hårsår, dette er bare et _lite_ utdrag av drøssevis med kommentarer. Det kommer slike småkommentarer _hele_ tiden når vi er sammen med dem. Jeg blir så svett at fy...Og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal takle det. Har lest en bok om hersketeknikker nå, og det hjalp faktisk litt for å forstå hva det er som foregår.

 

Tror jeg også skal ha som nyttårsfortsett at jeg skal sette foten ned for min egen del, og slutte å ta så mye hensyn til andre at det gåt utover meg selv. Så får det heller bli noen såre tær her og der:-)

[Gjest]

Men til folk som jeg møter i byen e.l som spør hvordan det går, jatter jeg med og sier det går fint, uansett hvor ræva det egentlig går.

[piano♫]

Kommer an på om det er vesentlig for meg eller ikke. Er det ikke det, kan jeg gjerne jatte med, si ja og ha - og la det gå inn det ene øret og ut det andre. Er det viktig for meg, sier jeg ting som de er - og er da også klar til å gå inn i eventuelle diskusjoner det måtte medføre.

[Lea Laus]

Jeg jatter til jeg ser mann med ljåen. Er i utgangspunktet ingen jatter, men jaggu om jeg jatter med svigermor. Null til felles, vi er stikk motsatt av hverandre.

 

Men enig med piano, er det noe som er viktig for meg blir saken en annen.

[husmus &2]

Jeg er nok litt for glad i konflikter for jeg sier stadigvekk svigermor midt i mot. Vi er totalt forskjellige og jeg synes alt hun har å si er bare dumt. Nå irriterer hun meg nok ekstra siden hun er her på besøk i halvannen måned. Hun skal være her 5 uker til og jeg er allerede drittlei.

 

[Verdens tøffeste mamma]

Jeg sier det som det er . Ikke særlig fan av jatt og svigermor og andre tåler det..

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Sier ting som det er, samtidig som det er på en grei måte.

Orket ikke jatt..