Oppmuntring?

[Anonym bruker]

Idag tok jeg sambo i å lyve, igjen..

 

Alt er bra i forholdet vårt, og jeg vet at han elsker meg og alt det der, men likevel er det så skuffende at han lyver. Har begynt å gå skikkelig inn på meg hver gang jeg buster han. Ikke misforstå, han lyver ikke hele tiden, men av og til..

 

Det han lyver om er ting som han vet at jeg blir sint for hvis jeg får vite det. Og da mener jeg ikke utroskap, men andre ting..Og jeg blir enda mer skuffet siden han har lovet å være ærlig osv, men ikke klarer det likevel.

 

Hadde det ikke vært for at jeg skal ha barn med han om noen uker + at vi nettopp har flyttet sammen, så har jeg ikke orket mer, rett og slett. Er jo ikke bare bare å flytte og gjøre det slutt akkurat nå.

Han har fått for mange sjanser allerede. Det holder liksom ikke at han kommer med ei unnskyldning når jeg fersker han. For det første er han kun lei seg fordi han ble "tatt", og for det andre så betyr ikke den unnskyldninga så mye når han bare fortsetter bak ryggen min, vel og merke etter at stormen har stilnet..

 

Vel, det var dagens utblåsning!