Datt ned trappa i går:( og 7 dager igjen:(

[tesseliten]

Klarte å dette ned trappa i går, og måtte rett inn på Ahus for sjekk, ingen fare for lillegutt i magen men jeg måtte alikevel bli der over natta.

Er livredd det skal skje ting nå, han kan IKKE komme før vi er i det nye året, det er jo krise:) Ligger her rett ut mens han herjer som værst i magen.

Skal ha Ks i tilegg så jeg er egentlig livredd for det meste nå. gruer meg til alt, aldri hatt ks før, ikke får vi lov å få noe besøk av familie osv.. Er skikkelig deppa over at ting blir som det blir:( Vet ikke hva jeg får ut av det innlegget her men måtte bare få ut litt...

[helhalhalo]

Næmmen huff da!

hørtes ikke noe særlig ut, Høres ut som om lillegutt har det bra da.

 

Skal du ha ks 7. når er terminen da?

 

Hvorfor får du ikke lov å ha besøk?

 

Mye spørsmål fra meg, men skulle jo egentlig bare ønske deg god bedring

[tesseliten]

Skal ha Ks 7 Januar og har termin 15 januar. Gruer meg såå masse til det:( Akkuratt nå ser jeg litt grått på alt, får ikke lov å få besøk på Ahus pga svineinfluensa:( Bare mannen som kan komme på besøk.

 

Lillegutt har det heldigvis bare bra:)

[Gjest]

Hei du. Skjønner at noen ganger virker det som om ingenting går ens vei. En typisk klisje, men se positivt på det, det kunne vært verre! Barnet ditt har det bra og sykehuset tar godt vare på dere. Lykke til:)

[Mamasan*i*januar]

Gråt en skvett og få ut litt grufs! Det ER lov til å fle seg nedfor når sånt skjer. Men som de over her sier; babyen har det bra, og du har litt tid til å forberede deg til KS. Det kan hjelpe å lese litt om det og forhøre seg selv om det selvsagt er både positive og negative sider ved KS, jeg synes i alle fal ldet er bedre å vite hva jeg kan forvente, og det er jo kanskje lettere med KS enn med fødsel.

 

Uansett, masse lykke til. Bare hold ut litt til, så ser kanskje ting litt lettere ut også?!

[Termin 080110]

Jeg og hadde helt angst for KS og trodde heller ikke jeg måtte ha det. Men pga sv.skapsforg måtte jeg ha det sist.

 

Ville bare si at selve keisersnittet gikk kjempebra, og det var ikke så farlig som jeg hadde forestilt meg. Jeg gruet helt sinsykt til de skulle sette den spinalen - skalv som et ospeløv i hele kroppen. Var jo alvorlig syk også så det hjalp ikke akkurat på motet. Men rett før de satt den sa legen til meg - "du fikk jo nettopp venefloner i armen?" "Ja..." sa jeg. "Jamen da tåler du fint dette - det er ikke noe særlig annerledes".

Da klarte jeg å slappe av i kroppen faktisk.

Veneflonene gjør jo litt vondt å sette de og, det er jo ikke behagelig - men det er helt overkommelig. Og det var jammen meg spinalsprøyta og!

 

Fikk en koselig sykepleier ved min side og jeg ba henne prate og prate til meg. Det hjalp det og. Trengte trøst og sugde til meg alt jeg kunne få av beroligende ord og trøst.

 

Kjente ikke noe ubehag under operasjonen. Faktisk var det utrolig deilig å være bedøvd i kroppen for den var jo syk i utg pkt med skyhøyt blodtrykk, skjelvinger, sitring osv. Mens nå roet alt det seg ned.

Så for min del var keisersnittet en behagelig affere :-)

Det at babyen min gav fra seg et lite skrik også gjorde det til en bedre opplevelse enn jeg hadde ventet meg. Jeg var nemlig bare uke 32+0 og jenta mi veide bare 1385 gram når de hentet henne ut.

 

Plagene etter snittet var at man var veldig øm i snittet når spinalen gikk ut, spes når etterriene herjet også samtidig. Men de smertene var allikevel ikke noe jeg husker med noe stor angst. Jeg husker at jeg lo av at det var så vondt å le..men klarte ikke slutte helt å le heller. Man var jo lettet over at det var over. Og det var ganske komisk å føle seg så lite sprek - følte meg som ei eldgammel dame.

Samme når de to sykepleierene skulle ha meg ut i dusjen morgenen etter. Så humøret var greit nok det.

 

Lettheten over at det er over og at babyen er frisk er så stor at man tåler mye etterpå!

 

Totalt sett så gikk alt bra enda jeg var livredd i utg.pkt. Både pga at jeg var syk OG fordi jeg har angst for operasjoner osv.

 

Denne gang håper jeg at jeg får føde på naturlig vis. Men det er ikke fordi jeg er redd for KS! Bare at jeg ønsker å vite hvordan en fødsel er.

 

Ønsker deg lykke til!

Gled deg til du får se babyen din !!! :-)

[Termin 080110]

Ja, nå så jeg jo etterpå at det var kanskje ikke akkurat KS i seg selv du gruet mest for da..? Men da har du min historie om det hvertfall.

[tesseliten]

Joo jeg gruer meg helt sinsykt til Ks så det hjalp mye, tusen takk:) Jeg er livredd oprasjoner og alt det der, aldri gjort det før, men det er denne smerten jeg gruer meg mest til og selve inngrepet.. uff:(

Takk for gode ord i hvertfall:)