* mamma til 2 prinser* Skrevet 30. desember 2009 #1 Skrevet 30. desember 2009 Hei! trenger litt råd/synspunkter angående en case jeg har.. slik er situasjonen: Fikk meg samboer for et år siden,da gutten min var 2 år. Sambo taklet dette veldig bra i starten,lekte med han,viste han full oppmerksomhet,og de hadde en veldig god tone sammen.Etter et halvt år,ble alt forandret. Jeg og barnefaren ble enige om 50/50,og det har fungert veldig bra for alle sammen..utenatt samboeren min!,,,Forholdet mellom gutten min og han er blitt veldig anstrengt,og de er for meg bare brødre som krangler hele tiden. Kanskje fordi gutten min ikke ser sambo like mye? Vet ikke hvorfor,men det er ikke lett dette...vi har han annenhver uke, og sambo nevner ikke gutten min med et ord når han er hos sin far...ikke noe savn,eller at han gleder seg over at han skal komme tilbake..og når han kommer tilbake,er det som regel ikke noe glede over det. Det skal sies at min 3 åring ikke er enkel å takle heller!!...Han vil liksom ikke ha noe med min sambo å gjøre;( hvis min sambo sier hei til han når vi kommer hjem,slår han bare mot sambo,og blir sint...min sambo får ikke gjøre noen ting,,,ikke leke med han,ikke bytte bleie,ikke hjelpe han med noe,ikke legge han...det er kun jeg som får gjøre noe som helst..og hvis sambo får hjelpe han med noe,er det etter laaang overtalelse!...dette er det blitt en ond sirkel av...når min gutt ikke er enkel og trivelig mot sambo,vil heller ikke min sambo leke med han,hjelpe han osv...det blir vegg mot vegg...men der mener jeg at han som voksen må prøve litt ekstra,da gutten bare er 3 år!....jeg strever veldig med dette,og snakker stadog til gutten min om at han må være snill med sambo,la han få lov å hjelpe han osv...og jeg prøver å si til sambo hva og hvordan han kan komme mer innpå gutten min,men han gidder liksom ikke prøve...det blir et ork for han!....Det oppstår hele tiden konflikter mellom de...noen eks: Gutten min har godteri,og sier til sambo:du får ikke smake! Sambo:jeg vil ikke ha noe heller! sambo tar i en leke som er hans. Gutten min kommer og tar den fra han,og sier den er hans. Sambo: sipp-unge!.... Gutten min sier han er redd for et eller annet,vil da ha kos,og sitte på fanget. Sambo: Rambo!!... Gutten min vil komme og ligge sammen med oss om natta. Jeg spør sambo om å flytte seg litt,så gutten min får plass, sambo reagerer med å snu seg sint,og viser overhodet ikke forståelse for at gutten min trenger å få ligge sammen med oss noen ganger.... Han kritiserer til stadighet barnefaren sin familie,og ting de gjør for gutten min,er aldri bra nok.. Mange slike eksempler...der det ender med at de krangler med hverandre,og jeg må gripe inn.. Jeg blir frustrert og sint,og det virker for meg som min sambo ikke har noen følelser for gutten min overhodet!... Skjønner at det ikke er lett å være stefar heller,men det er til syvende og sist han som må streve litt ekstra for å komme inpå sønnen min igjen...hvis han da vil det!(noe han sier han gjør) Det er nesten grunn nok for meg å forlate han for dette...men det ville være domt,da jeg er veldig glad i han...uansett kan jeg ikke basere på at forholdet vårt kun skal fungere annenhver uke,da vi ikke har gutten min!.... Ble langt dette...trengte uansett å få det ut...gjerne synspunkter fra stefedre her!...noen flere i lignende situasjon?.. takker for svar...
Gjest Morn du Skrevet 1. januar 2010 #2 Skrevet 1. januar 2010 Her er det stefar som må ta seg selv i nakken og få forholdet til sønnen din til å fungere. Det er selvfølgelig ikke lett for han, da han mest sannsynlig ikke har de samme følelsene for gutten som du har, det er jo i grunn naturlig da. Din samboer må faktisk slutte med sine barnslige greier som du nevner i eksemplene dine og oppføre seg som en VOKSEN omsorgsperson. Om du og din samboer noen gang får barn, kan jeg ikke tro at han vil endre oppførsel og følelser for din sønn ved å knipse i fingrene, om du skjønner. Det er nok ikke lett, men endringer må i hvert fall til!
Gjest lsitas Skrevet 1. januar 2010 #3 Skrevet 1. januar 2010 Hva med at du som mor går inn å legger litt bedre tilrette? Hva med at gutten din på 3, ikke får "lov" til å slå stefaren sin, hva om han må si hei til begge. Hva om det ikke er 3åringen som får bestemme hvem som skal skifte bleie? Hva om gutten din ikke får lov til å væ sur mot samboeren din? Jeg er helt enig i at samboeren din er barnslig, og ikke virker som om han er særlig flink til å takle en 3åring, eller situasjonen han er i. Jeg mener heller ikke på noen som helst måte at dette er gutten sitt ansvar. Jeg har selv en 3åring, og de er ikke så veldig store, og de forstår ikke så veldig mye. Slik adferd som du beskriver ser en helst når de er trøtte, syke, eller utrygge. Kan ikke du som er forelderen og med hovedansvaret være først ute. Samboeren din har ikke barn, og vet ikke nok omhvordan barn skal takles, hvordan de tenker og hvordan de føler. Han er dessuten mann, og vi mødre er flinkere til å lese situasjonene barna våre er i, enn de biologiske fedrene, til og med gode fedre som er sammen med barna sine hver eneste dag. Ikke bare kom med forslag om hva han kan gjøre annerledes, men også kom med tiltak og forslag til hva du kan gjøre annerledes. Hvordan dere sammen kan løse situasjonen. Det er du som sitter på nøkkelen til gutten ditt sitt hjerte, og det er du som må bestemme hvordan gutten din skal oppføre seg. Om din eneste løsning er at samboeren din må endre seg, er du ikke åpen nok til å ta inn en ny mann i livene deres. Det er mine tanker. Det er din sønn, din familie og du må løse situasjonen. Dere bør kanskje også vurdere om delt omsorg faktisk er løsningen for denne familien med et så ungt barn. Det er nok ikke bare en dans på roser å være halvparten av tida et sted og halvparten av tida et annet sted. Så små barn trenger ofte mamma'en sin aller aller mest.
Anne-B. Skrevet 3. januar 2010 #4 Skrevet 3. januar 2010 Her er stefar den største ungen. Fint at du ser hva som er problemet, og synd at ikke stefar selv ser at han er både urimelig og barnslig. Du er nødt til å ta et oppgjør med ham, det gjelder faktisk hverdagen til sønnen din! Enten får han skjerpe seg, eller så må du vurdere hvor mye du faktisk er villig til å ofre for denne manneb. Så mye er ikke kjærligheten mellom dere to verdt, at den skal ødelegge for ungen. Lykke til uansett hva som skjer, håper dere klarer å løse dette.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå