Drittlei av meg selv...

[Anonym bruker]

har slitt mye med å være sliten, uten lyst til å gjøre noe som helst i de siste dagen. Har latt barna leke for seg selv, og bare prøvd å komme meg gjennom dagene. Idag har jeg vært skikkelig deppa og moralen er i bånn.

Så spurte jeg meg selv hvorfor, skjønte liksom ikke hvor det kom fra. Men så skjønte jeg det. Vi skal på nyttårsfest hos et vennepar som vi nettopp er blitt kjent med, de er supersosiale og har invitert over 30 stk som jeg aldri har møtt før. Da jeg sliter med sosial angst så har nok dette surret rundt i hodet mitt de siste dagene og derfor er jeg så dårlig i dag.

Jeg er så lei av å ha det sånn, men klarer ikke å stoppe. Gleder meg null niks til i morgen, bare gruer meg. Og er livredd faktisk.

Mannen min skjønner ikke noe av denne "sykdommen" og det nytter ikke å snakke med han, han aner ikke hva han skal gjøre.

Åhhhh...jeg er så lei av meg selv

[Anonym bruker]

Da er vi to. Du høres ut som meg.

[Anonym bruker]

Godt å høre at man ikke er alene....men du kommer vel ikke i morgen du??? ;-)

[Anonym bruker]

Hvem er dette til egentlig?

[Anonym bruker]

HI....22.05 var meg

 

Det føles egentlig helt umulig å forklare noen som ikke har sos. angst hvordan det er, men for de som ikke liker å tale for en stor forsamling kan det sammenliknes med å tale for en slik forsamling som f.eks. obama når han taler til en hel sal og tv-overføring. Hvordan ville du taklet det hvis du skulle tale om f.eks. et tema du ikke aner noe om; la oss si mikrobiologisk forskning.

 

Slik føler jeg det når jeg møter 30 (eller færre) mennesker som kjenner hverandre på en gang! Aner ikke hva jeg skal si, alt bare stopper opp.

[Kleint]

Kan ikke du sende meg en pm hi?

[Anonym bruker]

HI

Vet du hva, jeg har gjort det opptil flere ganger her på forumet før. Og hver bidige gang så hører jeg aldri noe fra personen igjen.

Dessuten bor jeg utenfor Norges landegrenser....

 

Eh...forresten, hvorfor ville du ha pm??:-)

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg. var det ikke du som skreiv inn her for et par dager siden også. hvorfor dropper du ikke bare hele festen i morra? og lar mannen ta med barna deres? så slipper du hele greia??

[Kleint]

Den er grei, du behøver ikke. Jeg vet bare inderlig godt hvordan du har det. Lykke til i morgen;)

[Anonym bruker]

HI

Kan ikke droppe det. Det er liksom min venninne, vi har ikke blitt ordentlig kjent med mannen ennå, men mannen min vet godt hvem det er pga jobbsammenheng.

Jo, det er meg som var innom for noen dager siden....føler meg egentlig verre nå,selv om jeg konstant prøver å psyke meg opp.

 

Og barna gleder seg sånn veldig, tror det hadde blitt veldig nedtur å sitte hjemme her på nyttårsaften.

Og av en eller annen grunn, så lar jeg meg ikke slippe unna så lett. Vet med meg selv at det ikke er en løsning å bli hjemme, da blir jeg jo aldri kvitt angsten. Jeg må fronte den, det er bare det at det er så utrolig slitsomt!

[Anonym bruker]

Hi

Takk for tilbudet. Føler ofte at jeg er den eneste i verden som har det sånn. Hvordan takler du det?? (mamma'n til Ida og Aron)

[Anonym bruker]

eneste måten å bli bedre av dette er å trosse angsten.. burer du deg inne blir problemene større og større og større... du må ta tak i dette.. kontakt en psykolog som hjelper deg videre... mvh

 

 

en som vet hva hun snakker om

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

ok. går nok sikkert bedre en forventet. du har jo alltids barna dine der. jeg syns det er mye lettere og omgåes mange folk om barna miner er der. har liksom alltid noen og snakke til om det skukle bli pinlig eller noe.

[Gjest]

Tenk igjennom på forhånd hva du kan snakke om. Spør venninnen din litt ut om de andre gjestene, så vet du litt om hvem de er og hva de jobber med. Et godt tips er at de fleste liker å snakke om seg selv, så dersom du bare stiller et par spørsmål så slipper du å si så mye selv. Dersom folk har med barn kan du si ting som "så flink storebror han er da", eller "hvor har du kjøpt den kjolen til datteren din". Eller du kan spørre hvilken bhg de har ungene sine, og om de er fornøyde.

 

Husk at det sikkert er mange der som har det som deg. Svært mange føler seg ukomfortable i store forsamlinger.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for råd.

"Problemet" er vel at de fleste der kjenner noen veldig godt, bortsett fra oss som ikke kjenner noen. Mannen min er utadvendt og klarer seg bra, det er stort hus der så ungene flyr nok av gårde til lekerom og hjemmekinosal med en gang, så jeg tør ikke planlegge så mye "å gjemme" meg bak unga.

Men jeg skal prøve så godt jeg kan. Hvor ille kan det bli, right?

 

HI

[nasse nøffen]

du må ikke tenke slik.. ingen av de andre tenker noe sånt om deg. at du er teit eller dårligere enn dem... bare vær rolig, det gjør da ingenting,, jeg har flere venner som alltid blir stille når det er fremmende i nærheten,, man trenger ikke være den som tar mest plass bestandig.. en jeg kjenner ga ett tips til en slik "stille " person en gang : HVIS NOEN KOMMENTERER AT DU ER STILLE, SVARER DU BARE AT NOEN MÅ JO LYTTE OGSÅ..

 

dette går så fint... men du bør få hjelp til disse problemene,,, det går ikke over av seg selv..

[Anonym bruker]

HI

Jeg vet at jeg ikke må tenke slik, men det sitter for godt. Har fått teite kommentarer på at jeg ikke kan snakke og slikt hele barndommen at jeg nå faktisk er kommet dithen at jeg tror jeg bare sier dumme ting og at folk fremdeles synes jeg er dum og rar og ikke passer inn.

Vet jeg burde få hjelp, men har faktisk prøvd det og brukt en haug med penger på det uten at det har hjulpet. Akkurat som om alle rådene jeg får virker riktige på meg, men at jeg ikke klarer å sette de ut i livet.