Fedre som blander seg inn i ammingen

[Anonym bruker]

Da mener jeg selvsagt barnets far. Jeg og barnefaren har allerede snakket om dette og saken er derfor på en måte avsluttet, men jeg lurer likevel på om det er noen som har hatt de samme erfaringene som meg.

 

For kjæresten min har nesten fra dag en hatt et ønske om å være en del av ammesituasjonen. I begynnelsen, på barsel, tok det form av at han nesten fungerte som en ammehjelper: Han skulle hjelpe meg å legge han til, hjelpe meg til å få han til å ta puppen, etc. Jeg syntes det var slitsomt, og sa fra, og derfor sluttet han med det. (Selv om han fremdeles spør meg "hvilken pupp" og legger han til rette ved den når det er klart for amming. Synes i grunn også dette er helt unødvendig...) MEN: Han har også ymtet frampå om lillemann på 5 uker får for mye..? Googlet "Kan barn få for mye melk" etc., og i går, etter ganske lang tids amming, klarte han ikke unngå å si det til meg. Lillemann gulpet i tillegg masse, noe som da på et vis underbygget påstandene hans. Da ble jeg selvsagt, i ammetåka som jeg er, ganske lei meg, og det endte med litt grining og en veldig angrende barnefar.

 

Så det jeg lurer på er: Noen som har hatt det på samme viset? Har aldri hørt om pappaer som engasjerer seg SÅ i alt som har med barnet å gjøre at de til og med prøver å gjøre en innvirkning også i ammesituasjonen... men er dette egentlig en vanligere problemstilling enn jeg tror..?

[Anonym bruker]

Dette hørtes ut som en flott pappa Og det mener jeg absolutt ikke ironisk. Engasjert kar

[Anonym bruker]

Positivt at pappa er så engasjert og ønsker å ta del i alle aspekter i barnets liv

[Anonym bruker]

men "for" engasjert...?

 

Jeg nevnte diskusjonen vår til mammaen min, som sa at hun hadde tenkt litt det samme da vi var på besøk hos dem i jula. Hun hadde selvsagt ikke hatt lyst til å si noe, men hadde tenkt at det nok var unødvendig av ham å spørre: "Skal du legge han til brystet igjen...?" og lignende når jeg la han til brystet igjen en time etter forrige måltid. (Fordi han var urolig og veldig søkende etter bryst, for eksempel.)

 

Har andre opplevd noe lignende? HI

[Anonym bruker]

Ammer du babyen hver time?

[Anonym bruker]

Mor og barn har et klart fortrinn den første tiden, de får knyttet bånd helt automatisk. Si gjerne ifra til mannen din hvordan du føler det, men sett samtidig pris på entusiasmen og engasjementet han viser. Han kommer til å bli en flott pappa:)

[Anonym bruker]

Flott at han engasjerer seg men syns han tar litt av jeg. Barnet er 5 uker og han kritiserer deg for å gi babyen for ofte? Hva med å snakke med helsesøster og høre hva hun har å si (ta ham med på helsestasjonen) Du bør kanskje gi ham skjeldnere slik at han drikker mer effektvt, men hvordan du går frem for å få dette til og om det er nødvendig bør du vel nesten snakke med fagfolk om.

[Mammas lille venn heter Liam]

Skjønner at du synes det kan være litt mye eller rart siden det er din kropp, og vi kvinner skal liksom instinktivt vite hva som er rett og nok for barnet så fort vi har blitt mammaer. Men dette er nok kanskje en måte for pappan å tilnærme seg barnet på for å få en like god kontakt med babyn på som deg. Det er/kan nok være vel så tøft for en pappa å stå på "utsiden" å se på det hele uten å få den samme kroppskontakten og sammholdet med babyn som vi damer får når vi ammer.

 

Først så har vi vært noen hormontroll i 9 mnd, på godt og vondt. Det er vi som har merket de første sparkene til babyn, det er vi som blir "best kjent" med babyn når den ligger i magen og mannen blir da "bare" en tilskuer til det hele selv om han er engasjerende. Og når da babyn endelig kommer ut, så skal pappan bare stå på sidelinjen...igjen. De kan nok oppleve det som like sårt å ikke få være en del av det hele, som du kan synes det er sårt at han blander seg inn om du skjønner hva jeg mener.

 

Husker min mann sa nettopp dette da vi fikk vårt ene barn; Jeg vet jo at det er sånn og hadde nok vært rart om det var annereldes, men synes det er litt trist at ikke vi menn også kan amme babyn. Det første han gjorde når han skulle få babyn til seg da den var født, var å ta av seg på overkroppen slik at han fikk "den samme" kropskontakten som vi når vi får babyn opp på brystet etter fødsel.

 

Synes det er fint at han gjør som han gjør, men kan kanskje bli litt mye om det er hele tiden. Du kan jo f.eks si at det er mer naturlig og koselig om han vil være med på ammingen på kvelden/natten når dere kan ligge tett inntil hverandre og amme i sengen, men at du gjerne gjør det på dagtid og at han kanskje kan hjelpe deg med noe annet.

[Anonym bruker]

Nei, jeg ammer når jeg føler at han har behov for det. Hver time var bare et eksempel, men det kan ofte bli litt oftere om kvelden enn om dagen, som jeg har forstått er ganske vanlig... Vi bruker i tillegg smukk, men synes av og til det er vanskelig å vite når barnet er mett og bare har suttebehov, eller om det er sultent, om det får for mye formelk eller for lite ettermelk etc., etc., etc. Dette er jo helt vanlige problemstillinger, men av og til blir det ikke akkurat lettere av at pappaen stiller dine vurderinger i tvil. I går tror jeg at jeg følte meg som en skikkelig dårlig mamma fordi jeg hadde overfora han, og jeg lurer på om ikke det beste far kan gjøre om han vil engasjere seg i ammesituasjonen ikke er å støtte oppunder mor, servere vann og skryte litt...? Jeg merker i alle fall at jeg er er utrolig sårbar for kritikk for tida, og en usikker mamma er ikke den beste mammaen

 

Men pappaen er en oppegående fyr på alle vis, og jeg håper han har forstått nå at dette er noe som må være mellom mor og barn (Synes faktisk det er litt ironisk at vi har kommet opp i denne situasjonen: Før vi fikk barn tenkte jeg at jeg skulle være så påpasselig med å ikke gi pappaen kritikk på noe av det som har med barnet å gjøre når det kom til verden, så ender det opp med at det er jeg som føler jeg er utsatt for kritikk fra han ) HI

[Anonym bruker]

Jeg skjønner din frustrasjon, for her også kom pappaen med mer eller mindre velmenende råd om ammingen. Det irriterte vettet av meg og tok fra meg all selvtillit. Det gjorde ammestunden til et mareritt, og til slutt gikk jeg inn på et eget rom for å slippe innblanding. Babyen hadde puppenekt, og kommentarene fra sidelinjen gjorde at vi gråt våre modige tårer begge to. Han gav seg ikke før jeg kjøpte NAN og sa at han fikk ta over han, som visste best..

Kjenner jeg blir sint av å tenke på det..

[Anonym bruker]

Kan ma overfore en baby? Er de mett så er det mett. Noen tar brystet ofte, noen tar det sjeldnere.

[Anonym bruker]

Og ja, han er en flott pappa på alle områder.. men amming hadde han faktisk ikke peiling på eller noe med..

Anonym 14.03

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er flott at pappa engasjerer seg, selv om jeg skjønner det kan oppleves vanskelig for deg innimellom. Man er jo også ekstra sårbar og får lett piggene ute når man er i ammetåka like etter fødsel...

 

Hos oss var pappaen også veldig engasjert i ammingen, og det syntes jeg var fint. Det hjalp å ha en støtte, i alt som skjedde etter fødsel, egentlig. Jeg var i ganske laber form, og trengte mye hjelp i begynnelsen. Det hjalp meg mye at han skjønte at dette med amming ikke var så lett i begynnelsen, men at han virkelig ønsket å støtte opp på alle vis han kunne. En venninne av meg fortalte at hennes samboer var veldig engasjert i pumping, og var nesten mer stolt av resultatet enn henne.

 

 

[Anonym bruker]

Husk også at det du opplever som kritikk sannsynligvis var ment som et konstruktivt forsøk på problemløsning fra hans side! Mannfolka har ikke alle svar når det gjelder amming, men det har sjelden vi førstegangsmødre, heller. Veien blir til mens man går! Dessuten er ikke mannfolk like flinke til å pakke inn budskapene sine på en god måte, de er gjerne litt mer direkte enn oss. Lykke til!

 

NN 14:21

[Anonym bruker]

Tror de kan bli for mette de også, som alle andre, men da gulper de vel og det er jo ikke så farlig. Lillemann gulper forresten sjelden, men det hender jo, når han har vært For grådig. Men barnefar hadde en litt uheldig sammenligning da han nevnte en historie i et kyllinghua hvor foringsmaskina hadde hengt seg opp og kyllingene hadde spist seg til døde. Ja, det får en stakkars mamma til å føle seg bra ja, men sønnen vår er ingen kylling, og melka mi er ikke det samme som kraftfor! Synes også han var litt dum en dag da han sa at for mye amming kan gi kollikk, når sønnen vår ikke har noen antydning til det. Vet han mener det godt, men jeg synes ikke det er noe vits i å overdrive heller... Hi

[Anonym bruker]

typisk at folk her inne blir så imponert hvis pappan engasjerer seg. Er det virkelig no å hoppe i taket for. Skulle bare mangle.

 

Mannen til hi høres slitsom ut. Nye mammaer har nok stress som det er og han kan vel engasjere seg på annet vis..

[Dunder]

Tenk på alle kvinnene som blander seg opp i alt mannen gjør med ungene da... " Skal du ta den grønne lua nå som det er minusgrader?" "Brukte du våtserviett da du skifta bleia?" "Har du passet på at hun spiste grønnsaker også til middag - ikke bare pølser?"

 

[Anonym bruker]

Pappen skal gi mor og baby amme-ro! Her hjemme har pappaen for lengst innsett at babyer trenger mammaer, pappaer er det ikke så nøye med ennå, men hans tid kommer (hans ord).

Og iblant spør jeg hvilken pupp sin tur det er ;-)

 

Glem ei heller at puppen er mat og varme for den lille, og derfor en trygg og god plass - som lukter mamma og melk.

 

Så mannen din høres litt overspent ut, har aldri hørt om et slikt engasjement før og jeg vil be han slutte stresse deg og baby.

 

Håper dere får fred og ro til amming, på dine og babyens premisser, ikke pappaens.

 

Klem fra 2-barnsmamma

[Anonym bruker]

Argh!

Nei, når babyen din kavet, hadde han egentlig bare lyst på en Dent.

[Anonym bruker]

Haha haha... den siste der var god

 

Har aldri hørt om en så engasjert far før, på mange måter er det bra for barnet at han bryr seg, men kanskje på litt feil områder, amming er mors arena, mor kan det (ennå hun aldri har gjort det før), mor ammer, mor kjenner best til barnets behov for mat de første ukene, mor er matstasjonen så lenge hun fullammer...

 

Kanskje han føler at han ikke får vært med nok?

Hva med å sette deg ned med far og klærne til babyen, snakke med han om hva som snart begynner å bli for lite, hva babyen trenger nytt etterhvert, hva dere ønsker å ta vare på til babyen (i en boks som han får når han blir voksen) og hva dere kan donere bort til noen som trenger det.

 

Samme med andre ting.. La far være med på å planlegge barnerommet (hvis det ikke er gjort ferdig) . Snakk med far om hva barnet kan begynne å smake på når det blir eldre og hva dere ønsker at de rundt dere skal få lov til å gi barnet.

Sett dere sammen og lag en avtale om hvordan dere skal være foreldre, gi og ta

 

Det er nok ikke lett for far heller, her har han gått å gledet seg i 9 mnd, hørt på at du kjenner spark, hjerteslag og hikking og han har ikke engang kunnet ta på barnet eller føle det inni seg. Nå som barnet ENDELIG er ute vil han være nær barnet, endelig kan han føle barnet, kjenne pusten av det, se barnet ligger å koser seg med mat, kanskje han synes det stikker litt at han ikke kan være like viktig for babyen sin enda.. At han nå jkenner at han må vente enda lenger før han føler han kan bidra, og prøver å gjøre det tidligere enn han egentlig kan.

 

Spør far om han vil ta med barnet i butikken eller ut på trilletur en halvtime /time mens du får hvilt litt? Kanskje han kan dra til noen i nærheten på besøk en tur mens du hviler eller noe? Da er det han som har ansvaret og han føler seg viktig.

 

Jeg synes det virker som om at han kanskje ikke føler seg viktig i situasjonen. Dette er ikke din feil på noen måte, men det er nok en vanlig følelse for en far. Min kjøre hadde litt problemer med det is tarten, men det kommer, la han slippe til på alt utenom mating, og snakk med han om at amming er din og babyens tid. Men la han gjerne sitte der sammen med dere, holde babyen i hånda eller noe, men selve ammingen og hvor mye og lite barnet skal ha, er kun ditt felt

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Nå må dere slutte da. Selvfølgelig er det slitsomt og irriterende når han holder på sånn, det er ikke bare søtt og flott når en pappa blander seg inn i ammingen.

Jeg ammet i 2 år, og syns det var min og babyen sin greie. Mitt problem var at jeg ikke taklet at noen tok på meg eller babyen mens jeg ammet. Barnet ble stressa når faren satt og strøk og klemte på føttene/beina hennes under amming, og da måtte jeg si fra.

Det er så mange andre ting fedrene kan bidra med, enn akkurat ammingen... Det må vi få styre sjøl.

Er så klart ikke noe i veien for å pumpe litt melk innimellom og la far få lov til å gi det på flaske, kanskje det kan være noe å foreslå til pappaen, HI ?

 

 

[Anonym bruker]

JA!!!

 

helt grusomt.... bare min mann syns han fikk for lite melk og sto klar med flaske i tillfelle..... Dette følte jeg som "mein kampf" alstå å gi så mye melk selv at han "slapp" å ta flaske..

 

fikk heldigvis hjelp av helsesøster som fortalte mannen at stess kan ha negativ effekt på amming...og at amming er best for barnet osv... heldigvis ble det litt bedre men.... nå med nr 2 er det på`n igjen...hmprf

 

ja flink pappa er han.... men vi er ikke så likestilte at pappaer skal amme altså... de må finne sin plass...(snakker om min mann...)

[Anonym bruker]

Det er jo fint at han bryr seg, men stressende at du og babyen ikke får finne ut av det selv.

 

Babyer kan ikke forspise seg på morsmelk, får de for mye, så gulper de det bare opp igjen.

 

Kan du ikke gjøre ham til "sjef" over noe annet, slik en annen foreslår? (Jeg tror ikke han føler seg utenfor, han er bare litt baby-nerd, og vil finne ut alt om hvordan babyer fungerer)

 

Eller la ham bli med til helsesøster, så kan hun forklare ham hvordan amming fungerer.

[Anonym bruker]

Han holder seg unna nå, men han er nok litt sår på det tror jeg, at han ikke er så viktig som meg den første tiden. Lite jeg kan gjøre med det... Nå i ferien er han stort sett med han hele tiden når jeg ikke ammer, det vil si at han skifter, bader, raper, "leker" med han etc.,etc., etc. Så han bidrar mye, og ofte tenker jeg at han nesten har mer "kvalitetstid" med gutten enn det jeg har . Når han jobber er det jo lite jeg kan gjøre... (Men på kveldstid tar omtrent alle skift da også, og det er alltid han som bader.) Så derfor synes jeg ikke veldig "synd" på han, at bare jeg kan amme kan jeg jo ikke noe for...

 

Men jeg håper han kan bli med på 6-ukerskontrollen, så kan vi eventuelt ta det opp da også! (For av og til kan han bli så sikker i sin sak at det kan være greit å ha det fra en fagperson.)

 

HI

[Anonym bruker]

Heisann,

jeg synes det er viktig at du overfor han fokuserer på det positive: at han er såpass engasjert. Det er flott og du er heldig!

Jeg er nok en av dem som IKKE mener mor er viktigere enn far, selv i småbarnsfasen. MATEN er jo selvsagt viktig og tar mye tid, og når den kommer via amming blir det automatisk mer tid med mor. Men viktigere for barnet, det tror jeg slett ikke mor er!

 

Og tenk gjennom hva du mener du skal ta opp på seksukerskontrollen og hvordan du skal si det. Kan ikke skjønne at det skal være vits i å gi mannen dårlig samvittighet fordi han engasjerer seg.

 

Ja til flere slike fedre!