Barneoppdragelse er vanskelig.

[Anonym bruker]

Sukk. Har ei som blir to år snart og som er en riktig håndfull om dagen. Jeg vet snart ikke min arme råd. Hun kan være så herlig og snill, men andre ganger er hun helt umulig. Gjør alt hun ikke får lov til og hun tar overhodet ikke nei for et svar. Hun gjør det like fullt. Gang på gang på gang på gang. Selv om vi er konsekvente.

 

Vi har nå innført timeout, men det fungerer egentlig ikke. Hun tar dt hele som en lek og bare tuller i stolen eller hopper ned mens hun holder på å le seg ihjel. Vi setter henne tilbake i stolen og forsøker å la være å gi henne oppmerksomhet. Men det hjelper jo ikke. Hun hopper ned hele tiden i de 2 minuttene som hun egentlig skal sitte der. Hvis vi ikke sitter der og holder henne i stolen.

 

Noen tips til hva vi kan gjøre? Vi begynner å bli veldig frustrerte. Jeg skjønner ikke hvorfor ingenting fungerer! Vi sitter ned på kne og forklarer henne ting, men blikk-kontakt og alt etter boka. Men i det sekundet vi slipper henne så er det rett bort å gjøre det en gang til. Selv om vi gjentar det 5, 10, 15 eller 30 ganger.

 

Hun har forøvrig alltid vært sånn, men det hjalp til en viss grad når vi kunne bruke lekegrinda som time out. Men den har jo ingen misjon lengre nå som hun er så gammel. Hun kommer seg jo bare ut av den.

 

 

[Anonym bruker]

Første vår var veldig snill. Nr 2 ganske umulig og synes alt som er "nei" er spennende. Har også prøvd timeout i en krok alene. Han sitter pent der, tuller meg seg selv, men han sitter der til vi sier at han kan gå. Han er 1 1/2 år. Når timeputen er ferdig går han gjerne rett bort til "nei" tingen igjen...

Vi har begynt å knipse ham på hånden. Det fungerer. Han har nå skjønt at han ikke skal klatre på tv eller ta ut dekoderkortet. Eller røre skuffer som han ikke får lov til. Timeout har vi så og si sluttet med, for knipsing er mye mer effektivt for oss. Ikke så mye knipsing lenger heller, for han skjønner jo hva han ikke får lov til. Storebror ser ikke at vi knipser.

[Anonym bruker]

Fysisk avstraffelse er vel noe de fleste ikke ønsker...

[Anonym bruker]

Knipsing er ikke et alternativ for oss. Det er i mot alt jeg tror på. Det må finnes andre måter å oppnå noe på!

 

Noen som har andre tips?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ikke på knipsing på hånden som fysisk avstraffelse, samme hva andre måtte argumentere med. Er ikke det første virkemiddelet vårt heller, men når andre ting ikke fungerer og knipsing fungerer så bruker vi det i en tidsbegrenset periode. Er ikke ofte, for det har fungert effektivt for oss.

[Anonym bruker]

Barneoppdragelse er vanskelig!! Både vi foreldre og barna våre er forskjellig og reagerer forskjellig på ting. Vi er av den typen som ikke har så lang tolmodighet og vil ha rask respons. Blir med andre ord ingen montesorriskole eller tilsvarende på våre barn!!!

[Anonym bruker]

Rart med det, vil man ha trygge barn må man ha tålmodighet. Knipsing på fingrene fungerer sikkert. Slå du hardt nok fungerer det og, men hvem får det bedre, du eller barnet? Alvorlig talt, man knipser ikke ungen - hvorfor ikke lugge også da?

 

Istedenfor timeout kan dere forsøke å ta vekk goder når hun ikke hører på dere. Hun er liten, så hun må få et par sjanser - men forklar at hvis du gjør sånn, så får du ikke sånn. Men ikke ta bort kvalitetstid med foreldre. Man straffer ikke barn ved å ta vekk kjærlighet. Det som sikkert også kan fungere, er belønninger - det trenger ikke være store ting, men små opplevelser, en tur i parken, et klistremerke på veggen osv. Med barn må man være tålmodig, og jeg håper at HI finner ut av det. Det virker ihvertfall som om du har den rette innstillingen:-)

[Anonym bruker]

Har du forsøkt å legge vekk timeout (straff) helt og introdusere belønning?

 

Det kan være veien å gå. Innfør gradvis belønning for små små fremskritt.. eller, start der dere er nå, og belønn henne når hun ikke gjør noe galt.. Forklar hvorfor hun får belønning... F.eks nå har det gått en hel time uten at du har slått på tven.. Det er kjempebra, så da får du en liten stjerne her på brettet.... Hun er stor nok til å forstå slike ting. Når hun har fått f.eks 10 stjerner kan hun velge seg ut en dvd som dere kan leie og kose dere md... eller noe sånt? Den store belønningen kan dere jo finne ut av sammen...

 

Hvis hun slår på tven (for å bruke det som eksempel) kan du advare henne og si "husk at nå får du ikke stjerne fordi du slår på tven.. hvis du slutter nå kan du likevel få en stjerne... Det er lurt å alltid gi barnet en sjanse til å slutte uøsnket atferd...

 

Sånn beveger dere dere fremover... litt større prestasjoner pr. belønning etterhvert,.... men du skjønner sikkert tegningen?

 

 

[Anonym bruker]

Beklager, men når du er av den sorten som sammenligner forsiktig knipsing med slag (og lugging) så har jeg lyst til å kalle deg lite forståelsesfull. Kanskje dum også. Det kan ikke sammenlignes!! Greit at du er uenig i vår måte, men å trekke slik sammenligning viser at du ikke har evnen til å forstå andre sine valg!!

[Anonym bruker]

Sånn er mine også, og jeg gjentar og gjentar beskjeder til det kjedsommelige og fjerner dem fra situasjonen (eks det er ikke lov å slå på tv-en, og tar barnet i armen og leder det bort fra tven, gjerne mot lekekassen), og plutselig en dag virker det etter hundrevis av beskjeder. Men da er det en ny ting jeg må gjenta og gjenta og gjenta. Bare ved spesielle omstendigheter bruker jeg time out, f.eks dersom de slår hverandre. Når det er noen spesielle ting jeg ønsker å gjøre noe med har jeg brukt belønning, har f.eks brukt det ved hårvask uten skriking gir klistremerke, 5 klistremerker ga premie. Jeg prøver alltid å rose positiv atferd. Og det hender jeg fjerner goder, men synes det er litt vanskelig, det er ikke så mange goder som jeg synes egner seg til å fjerne. Liker ikke oppdragelse av typen: Spis opp maten din, hvis ikke får du ikke se på barne-tv...

 

Barneoppdragelse er vanskelig og slitsomt. Min måte er aldeles ikke den beste, og den veksler mellom suksess og fiasko, he -he.

[Anonym bruker]

Takk for tips! Kanskje vi får prøve belønning i stedet ja. Er litt usikker på om hun vil skjønne det positive i å få klistremerker og lignede i den grad at det vil få henne til å stoppe negativ adferd, men det er verdt et forsøk. For time out fungerer jo ikke så lenge jeg ikke har et sted å sette henne som hun ikke selv klarer å komme seg vekk fra.

 

HI

[Anonym bruker]

Kanskje en mer direkte belønning istedetfor klistremerke, inntil hun etterhvert kan forklares at f.eks tre stjerner tilsvarer en belønning... Kan jo være at det tar litt tid å skjønne det... Men, de fleste barn er lettere å oppdra med belønning enn straff...

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Her fungerer det i perioder godt å avlede... Først sier jeg at den tingen han gjør ikke er lov (eller noe), så sier jeg; kom så skal vi leke litt med den bilen osv...

[Anonym bruker]

Da er klistremerker forsøkt, men det var ingen suksess. Det gir ikke godt nok insentiv til å slutte med det hun holder på med. Det var stas de første gangene hun fikk dem, men så blåste hun i det.

 

Vi var nok en gang tilbake til time out som var like liten suksess. Hun hoppet ned av stolen i hvert fall 50 ganger før vi fikk henne til å sitte der i 2 minutter og da måtte vi holde henne der deler av tiden. Hun slo til og med til oss flere ganger når hun satt der. Time out er bare en lek og hun holder på å le seg i hjel. Jeg tenkte at dersom vi setter henne tilbake mange nok ganger så må det vel bli kjedelig til slutt. Men hun var fortsatt ikke lei etter bokstavelig talt 50 ganger opp og ned av stolen.

 

Tenker at hun kanskje får for mye oppmerksomhet til tider. At det hadde vært bedre å overse deler av det hun gjør. Det fungerte tidligere når hun hldt på å slå i glassdører med leker. Men da var hun mindre og hadde noe som ikke knuste glasset. Enkelte ting kan man jo bare ikke overse. Og hun må jo lære seg å høre når vi sier nei også.

 

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre! Er det ingenting som fungerer? Må vi bare ha det sånn til hun er større?!? Sukk.

 

HI

[Anonym bruker]

Synes kanskje du ga opp belønningsmetoden litt fort. Det finnes andre former for belønning som applaus, en egen sang og dans for flinke jenter. Det gjør at de både glemmer det negative de gjorde og er utrolig moro og spennende. Du kan tro vi har hatt mange sanger og danser om hvor bra det er å gå på potte.

Vil kanskje tro at jenta de er litt liten for timeout metoden. Det er åpenbart at hun ikke skjønner den og at det har noen virkning.

Synes du skal tenke grundig gjennom timeout metoden du bruker ovenfor ditt barn, svært mange jeg har snakket med anser faktisk timeout som like ille som knipsing.

Selv synes jeg nesten knipsing høres ut som en enklere (ikke bedre) måte enn timeout. Når barn er så små vil knipsing, altså en smerte forbundet direkte med det ulovlige de gjør, være letter å forstå. Slår jeg glassdøra får jeg vondt, derfor gjør jeg det ikke mer.

Misforstå meg rett, jeg er ikke stor fan av knipsing, men synes også at svært mange starter med timeout alt for tidlig. Det er faktisk utrolig viktig at barnet forstår.

Ditt barn forstår åpenbart ikke klistremerke belønningen heller, derfor sluttet du med dette, men du bør kanskje også slutte med timeout da hun ikke forstår det heller.

Når barna er så små er det enklere og bedre med avledning.

Lykke til!

[sånn ca]

Uff ja, barneoppdragelse er vansklig:S Når man endelig trur at man har knekt koden, dukker det alltid opp nye utfordringer^^

 

Vi har ei lita en på 2 1/2 år og hun kan være ganske vrang til tider. Og jeg trur jeg bruker flere løsninger for å bukt med problemmet. Noen ganger funker belønningssystemet best, feks. Er hun snill jente og legger seg med en gang når hun skal, får hun et hjerteklistremerke.

Er det snakk om at hun f.eks ødelegger ting hun har eller har fått låne, forklarer jeg henne at hvis hun gjør det igjen er ikke hun stor nok til å ha den tingen. Fortsetter hun etter advarselen, fjerner jeg bare tingen. Å være konsekvent og følge opp hva man selv sier, er noe barn plukker fort opp^^

Hvis hun er i det humøret der hun bare skal klå og ødelegge ting som hun ikke får lov til å røre (slike ting som ikke bare kan fjernes). Fjerner jeg henne fra stedet hvis ikke hun hører på advarslene mine, blir hun enda vrangere og nesten besatt av å gjøre det motsatte av det jeg vil. Så gir jeg meg ikke fordet.

 

Trur det meste ligger i å være konsekvent, følge opp det man har sagt. Når man er litt strengt mot et lite barn kan det fort bli verre før det blir bedre^^

[Anonym bruker]

Ja kanskje time out ikke egentlig er helt det rette. Liker ikke å bruke det. Jeg bare føler vi kommer til kort når det heller ikke fungerer å forklare henne hva hun ikke får lov til eller gjør galt. Ofte vet hun veldig godt at hun ikke får lov til det hun gjør.

 

Men skal slutte med time out. Synes forøvrig knipsing er verre, men allikevel så liker jeg ikke time out heller.

 

Skal prøve mer med positive ting, men hun virker ikke å respondere stort på det. For når hun har satt seg noe i hodet så skal hun holde på med det. Det er mer stas. Vi gir oss heller ikke når hun gjør ting om igjen og om igjen. Vi fjerner henne fra situasjonen, men hun løper tilbake så fort vi slipper henne. Det kan gjenta seg 20 ganger uten problemer. Hun har en helt utrolig vilje! Vi må vel bare innse at vi må slite med dette en stund til. Til hun blir noe større. Men det er fryktelig slitsomt.

 

HI