hvor lenge skal man holde ut i ett dårlig forhold?

[Anonym bruker]

nr man prøver og prøver, kranglene kommer oftere og oftere... ungene blir lei seg... når skal man på en måte gi opp==???

 

jeg føler jeg ikke er den mammaen jeg ønsker være.. og får ikke gitt mine barn det harmoniske hjemmet jeg selv vokste opp i..

 

er så sliten,, lyst å gi meg, samtidig elsker jeg mannen min, alt vi har, men hater han når kranglene kommer.. når disse blir ofte, blr det masse hat. å tenker jeg har d bedre uten,,

 

når vet man det er nok??

 

han ønsker ikke familiterapi, mener ingen andre har noe med våre problemer,

 

det går stort sett i dårlig forhold til min datter ( sin stedatter ) , uenighet og oppdragelse.. han blander seg i min måte med min.. og vi krangler om vår felles..

[Anonym bruker]

Dette er nok ikke lett for deg. Har selv vokst opp i en skilsmissefamilie, og min mor og stefar ga oss barna stadig skylden for ting, og kranglet om oss. Den gangen ønsket jeg at de skulle skilles og gikk gjennom tenårene med depresjoner. I dag ser jeg at vi hadde trengt familieterapi, eller de voksne hadde trengt terapi hvor de hadde blitt enige om oppdragelsen. Istedenfor ble ansvaret lagt på oss barna, men vi hadde ikke makt eller mulighet til å gjøre noe med det vi fikk skylden for - et dårlig familiemiljø. Dette MÅ dere voksne bli enige om, med eller uten hjelp utenfra, for barnas skyld. Skal dere fortsette slik dere gjør, vil jeg påstå at barna får det bedre med mor og far hver for seg. Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Man bør helst gi opp før ungene blir altfor skadelidende av det dårlige forholdet.

 

I tillegg må man stille seg spørsmålene: "Er det dette livet jeg ønsker" og "Er jeg ikke verdt noe mer enn dette?". Husk også at dere er rollemodeller for barna deres (den refleksjonen forstår jeg at du allerede er i gang med, men jeg nevner det for det).

 

Veldig spesielt - men slettes ikke uvanlig - at han ikke ønsker å få hjelp. Sånn var min eks, også.

 

Som sagt - finn ut hva slags liv DU ønsker å leve, og så må du deretter finne ut om mannen din kan/vil være med å bidra i den retningen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

takk for svar=) skal tenke nøye igjennom hva jeg skal gjøre... lei meg,mettet,lei, så føler jeg kjærlighet, så hat, så sinne, så kjærlighet..

 

phu.....

[Anonym bruker]

Da hadde jeg spurt min mann rett ut om han heller foretrakk at forholdet tok slutt fremfor å gå i terapi.

 

Siden du har en datter han ikke er far til vil jeg si at hensynet til henne må gå fremst.