Hyperemesis og sykmelding

[new_dawn]

Da har jeg vært hos legen igjen. Uvant å gå så ofte til legen, jeg er der aldri under normale omstendigheter (les: som ikkegravid). Nå har jeg rent ned dørene på legekontoret pga hyperemesis. Regelmessig kontroll av nyrefunksjon og saltbalanse i blodet. Er sykmeldt i 3. av 5 uker foreløpig.

Ved kontrollen idag mente legen at jeg bør se for meg videre sykmelding. Jeg synes det er så fælt. Er stort sett alltid frisk til vanlig. Får dårlig samvittighet av å være borte fra jobb. I tillegg er det trasig å bare ligge hjemme på sofaen og ikke se folk. Føler meg så isolert. Er redd hyperemesisen ikke skal gi seg. Er nå i uke 13.

 

Er det noen av dere som er sykmeldt /har vært sykmeldt lengre perioder i svangerskapet? Hvordan har dere håndtert evt dårlig samvittighet? For ikke å snakke om følelsen av isolasjon?

Er det noen som har tips? Jeg føler meg så alene.

 

Ellers gikk kontrollen greit. Noe lav Hb, men ikke så rart når jeg nesten ikke spiser. Fin fosterlyd, alltid like herlig å høre den.

 

[trine_og_mathias+knøtte]

da æ gikk me mathias va æ vel sykemeldt fra uke 17 eller nå pga bekkene.. å helt ut.. det va laaang tid.. så min plan nu har jo vært at æ skal jobbe så lenge som mulig.. men..

har slitt me kvalme.. utrulig ... den kommer å går vil ikke helt slippe take.. har nu hadd blødninge å bekkene har bynt å si sin mening igjen..

Trur ikke æ e skapt for å gå gravid, så det blir nok bare to her..

 

Men ja det e kjedelig i forhold til jobben.. har bare manne sjefa å dæm kan lissom ikke sette sæ hel inn i kossn det e å være gravid, selv om ikke alle damer gjør det heller selvfølgelig..

 

men æ trur heller æ vil ta litt bedre vare på mæ å den lille akkorat nu .. jobben klare sæ uten mæ ( jobbe på et lager)

 

[DK+2]

I mitt første svangerskap tenkte jeg kun jobb, jobb og atter jobb, noe som jeg tror kan være litt skyld i at jeg ente opp med svangerskapsforgiftning. Jobbet nesten hele svangerskapet, pga en grusom skyldfølelse om jeg skulle være borte fra jobb. Det skal og sies at jeg ikke hadde så mange plager i første svangerskap, så sånnsett så hadde jeg egentlig ingen grunn for å være sykemeldt, selv om jeg angrer på at jeg ikke tok det mere med ro, spesielt mot slutten siden jeg hadde høyt blodtrykk nesten hele svangerskapet.

Denne gangen er det helt motsatt, sliter med fæl kvalme, veldig lite energi, mye trøtt, og blodtrykket har vært litt høyt (men er gått ned nå, som jeg tror er pga jeg er sykemeldt og har fått slappet av). Jeg er i uke 27. Syns det er veldig kjedelig å gå hjemme, for siden formen min er som den er, så er jeg så å si bare hjemme og veeeldig usosial.. er litt på butikken, en sjelden gang i besøk/får besøk, men det er det. Alt er så slitsomt, så jeg orker ikke mye.

Har fremdeles dårlig samvittighet for at jeg er borte fra jobb, men det får være, jeg MÅ tenke på meg selv og livet inni magen, håper jeg slipper svangerskapsforgiftning denne gangen! Siden alle prøver er fine, og blodtrykket har bra nå, så har jeg jo et håp om at det skal fortsette å være bra. Kvalmen har jeg dårlig tro for at den blir å forsvinne før jeg har født, men man skal aldri si aldri...

 

Føler veldig med deg, det er trasig og kjedelig å gå sykemeldt, men jeg vet at jeg ikke hadde fungert i jobb sånn som jeg er nå uansett, så jeg burde egentlig ikke ha denne fæle samvittighetsfølelsen som jeg har.

Har og en 2-åring jeg tar meg av (mannen min er mye borte pga jobb), så all energi går til å fungere hjemme.

[new_dawn]

Takk for fine svar, snille dere.

Jeg ville heller ikke fungert i jobb slik det er nå, så sånn sett har jeg nok ikke noe valg. Jeg er vant til å presse meg selv, er stort sett aldri borte fra jobb, uansett hvor syk jeg er nesten. Har nok litt "flink pike-syndrom" og synes det er veldig uvant å plutselig skulle ta hensyn til at det er noen andre som trenger at kroppen min fungerer, jeg som er vant til å presse meg selv.

Jeg håper at kvalmen letter litt etterhvert. Foreløpig varierer det fra dag til dag, men jeg merker at jeg blir dårligere med en gang jeg må være i aktivitet. Det skal ikke mer til enn en butikktur før jeg er dårlig. Sånn sett er jo det et tegn på at jeg kanskje ikke kan begynne i jobb riktig ennå.

Igjen, takk for svar. Får jobbe med å omstille meg mentalt ift jobb og karriere. Er jo noe annet som er mye viktigere akkurat nå

[DK+2]

Huff, ja det er ikke bare bare det her Men vi burde jo virkelig ta vare på oss selv og tenke på seg selv og babyen. Jeg kjenner meg veldig igjen i at etter en butikkrunde, så er jeg helt ferdig. Da er det rett hjem på sofaen og der blir jeg liggende en stund :/ Er veldig ufrivillig sofagris for å si det sånn.

Tror jeg og har det syndromet der.. hehe, men men, kan man ikke, så kan man ikke. Har bestandig vært flink å presset meg selv jeg og, da jeg gikk på vgs i 2 år, var jeg ikke borte en eneste time og ble premiert for det, syns det var stas, hehe. Jeg gleder meg bare til jeg forhåpentligvis er bedre om 3 mnd

[Makkapakka]

Hei New Dawn

 

Jeg skjønner sååååå godt hvordan du har det nå. Jeg har det helt likt!

Har hyperemesis, er i uke 13 nå og ser ingen bedring i sikte

Jeg har gått ned ca 11 kg siden jeg ble gravid og kaster opp hver eneste dag. Jeg er også sykmeldt, har vært sykmeldt i ca 4 uker allerede.

Synes det er helt forferdelig. Til vanlig pleier jeg ikke å være mye syk og i forrige svangerskap var jeg kun sykmeldt 2 uker helt på slutten.

Nå føler jeg meg som en unnasluntrer, selv om jeg vet at jeg syk!

Sitter alene hver dag, snakker ikke med noen og føler meg skikkelig utafor. Orker ikke dra på butikken eller noe.

Jeg håper, håper, håper det går over snart, samtidig som jeg er realist.

 

God bedring! Føler med deg