Hjelp meg jenter...

[Anonym bruker]

... Da barnet var 8 mnd flyttet jeg det ut av rommet vårt fordi hun hele tiden våknet om vi snakket sammen el på sengen. Hun flyttet inn på rom med storebror som er her annnehver helg. Dette gikk kjempefint og hun sov så godt og så søtt der inne i forhold til vårt rom. Så rundt 1 år begynte det. Hver kveld legger hun seg. Aldri noe problem. Sier natta og legger seg godt til rette etter en bok og en sang. Og hun sovner.

Etter en time eller to våkner hun og lager skikkelig leven. Kaster pute og dyne ut av sengen, vekker storebror når han er her og er rett og slett bare vrang. Har forsøkt alt jeg har fått råd om.:

- utsatt leggetid (barnet kan tro at det bare er en lur hvis det blir for tidlig)

- Latt vær å ta henne opp (dette er mitt eget prinsipp. Jeg belønner ikke trass)

- Ropt natta til henne slik at hun vet at jeg er her.

- gitt vann

 

osv... Ikke noe hjelper. Hun sovner og våkner gjennom hele natten og slik har det nå holdt på i 9 mnd. Jeg er 6 mnd på vei med nr 3 og jobber 100% og begynner å bli sliten av å ikke sove sammenhengende en eneste natt. Fikk barnevakt og det gikk kjempefint. Ungen våknet ikke i det hele tatt fra 18 og til 08, så jeg VET at ungen egentlig får til å sove hele natta, men hjemme gjør hun ikke det.

 

Finnes det flere råd? Jeg trenger virkelig hvile og de to andre barna trenger meg og når det kommer ennå en er det 3 andre som trenger meg, men denne ene sliter meg altså ut.

Dette påvirker jo hele dagen hennes også og hun er grinete og sovner tidlig i barnehagen. Resultatet: Hun er stuptrøtt når vi kommer hjem på hverdagene og sovner tidligere og holder det gående enda mer. Det er vanskelig å utsette leggingen når ungen sovner "i middagstallerknen".

 

Noen som kan hjelpe meg?

[Anonym bruker]

På ett eller annet vis belønner du atferden hennes. Særlig tydelig siden hun ikke laget baluba når dere hadde barnevakt. Jeg synes du tenker riktig når du sier at du ikke vil belønne atferden hennes! Men det spørs bare om du ikke gjør det på ett eller annet vis siden det fortsetter.

 

Sover hun på dagen? Jeg ville anbefalt en god lur på dagtid, for jo mer barna sover, jo mer søvn trenger de.

[Anonym bruker]

Sover 2 timer på dagen, og jeg tar henne ikke opp i det hele tatt om kvelden. Hun står i sengen nå og griner og roper "mamma kom" men jeg har ikke svart, Hun har nå stått der i snart 3 kvarter.

[Anonym bruker]

Slik hadde vi det og, men jenta vår var rundt 1,5år da. Vi snakket med helsestasjonen om det og vi fikk et skriv fra dem. Og der står at, uansett så la barnet være ikke ta det opp eller snakk til det. Bare si at vi er her, men nå er det natta. Siden barnet er så lite enda. Så sett deg på en stol ved siden av senga hennes. Ikke prat eller se på henne. Hver kveld så flytter du stolen litt og litt mot døra. Tilslutt så setter du deg på utsiden av døra, med døra på gløtt. Slik gjorde vi det, og det tok 2 uker ca, så var det slutt. Men fytti katta så hardt det var. Men hvis barnet har plager så må man jo gjøre det som trengs da.

[Anonym bruker]

Har delvis forsøkt dette, men om jeg er i rommet skriker hun ennå mer. Skal nevnes at hun er ekstremt mammadalt. Pappaen får ikke se på, ta på eller snakke til henne, men han er lite tilstede når hun er våken og jobber om nettene. Nå er hun snart 2 år og det er på høy tid at hun sover seg gjennom natten.

Kan forsøke å sitte utenfor rommet fom i morgen (høres ut som at hum er på vei til å sovne nå)

HI