kan jeg velge henne som fadder??

[Anonym bruker]

jeg venter barn nr 2 og har alt begynt og tenke på faddere

på barnet jeg har så er det to tanter til barnet, en onkel og en venn av familen som er faddere.

Denne gangen kommer jeg også til å ta noen i familien men jeg har så lyst å spørre barndomsvenninna mi oxo.. Vi var bestevenninner fra 1klasse til 7klasse.. det var liksom bare oss to, hver eneste dag, ferier, bursdager, til og med jul osv... jeg flyttet (en time unna) og vi mistet derfor kontakten en del.. Jeg er mamma, har samboer osv.. mens hun lever livet, har blitt en kjent modell osv.. så vi har vel vokst fra hverandre en del også.. Men da vi treffes så snakker vi alltid sammen, og vi har liksom den samme tonen enda hvis dere skjønner.. er det rart og spørre om hun vil være fadder, siden vi ikke har mye kontakt og ikke har hatt mye kontakt på 7 år? Hun er jo likevel den jeg har opplevd mest med, hatt det artigst med og som jeg faktisk stoler på enda.. eller høres det ut som en desperat handling?

[Gjest]

Nei, det høres ut som en fin ting å spørre henne om:) Jeg har flere venninder som jeg alltid var sammen med som barn/tenåringer, som jeg ikke har sett mye til de siste årene, men pga at vi var så nærme er de vennene mine fortsatt:) Jeg kunne fint ha spurt en "gammel" venninde om det, om jeg skulle døpt mine:)

[Tweak]

Det spørs jo hva du forventer av en fadder da?

 

Hvis dere ikke har noe særlig kontakt nå så blir det ikke automatisk mer kontakt senere heller. En fadder tar jo på seg en oppgave i å være med på oppdragelsen av barnet, og bør være tilstede uansett hvor mye religiøst en velger å legge i handlingen. Det er jo ikke bare jule- og bursdagsgave frem til konfirmasjonen som er å være fadder! :-)

 

Men dersom du bare vil ha en symbolsk tilknytning mellom barnet og henne, så høres det ut som en fin gest å spørre henne! Det høres ikke ut som en desperat handling i allefall! :-)

 

Og ett tegn på en god venninne er de som man kan sette seg ned og skravle om alt mellom himmel og jord med, og selv om det har gått et halvt år siden sist så virker det ikke som om man har vært borte fra hverandre mer enn et par uker. Det er slikt som en merker når en studerer langt vekke og er hjemme et par ganger i året :-D Slike venner er verdt å ta vare på!

[Anonym bruker]

Syns det høres veldig fint ut jeg.

 

Jeg har også en gammel venninne som ikke hadde hatt kontakt med på mange år,men alltid har hatt en god tone med.Vi traff hverandre rundt 30 års alder igjen og har gradvis hatt en god kontakt siden....

Jeg spurte om hun ville være fadder til mitt barn og hun ble veeldig rørt og så virkelig på det som en ære.

 

Syns det høres kjempefint ut jeg....:-)

[Anonym bruker]

Ja, det høres veldig rart ut. Dere har hatt minimalt med kontakt de siste 7 år, jeg ville heller valgt noen som jeg vet at vil være der for barnet mitt når hn måtte trenge det.

[Anonym bruker]

Jeg velger ikke faddere fordi de skal følge opp barnet, lære de opp osv, osv.. jeg velger jo faddere fordi det er ordentlige folk som jeg vet kommer til å være i livet våres for alltid. Velger de jeg vet er til å stole på.. Jeg vil heller velge henne enn ei av mine nåværende bestevenninner, for man vet aldri hvor lenge vi kommer til å være bestevenner, mens jeg og barndomsvenninna mi kommer alltid til å være venner, uansett.. Og som hun over her sier, når man har vært borte leeeenge føles det som om man har vært borte i to uker.. Når jeg møter hun på jobben hennes f.eks (på kjøpesenteret) så snakker vi sammen som om vi var 9 år igjen.. Vi snakker om alt og ingenting og sånn kommer det ikke til å bli med noen andre.. Men nå vet jo ikke jeg om hun "føler" det samme som meg da