grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 27. desember 2009 #1 Skrevet 27. desember 2009 ååå har bekkenløsning med gangvansker og det er så vannvittig vondt.. føler jeg blir sur og grinete hele tiden nå som jeg konstant har vondt... grrr... føler for å syte litt.. blir jo helt isolert når jeg ikke klarer å gå løfte osv.. har joe en nydelig sønn på snart 17 mnd som trenger mamman sin.. bahh .. er så lei av å ikke fungere..
Mamma til*2 jenter* Skrevet 27. desember 2009 #2 Skrevet 27. desember 2009 So lenge du gjer ditt beste å prøva so godt du kan ordna det sej på en eller anna måte.. Du e so flenke som stende på å gjer ditt beste å e ei go mor for lille knutn! Kan ikkje forestille mej kor låkt du må ha det.. Jenge sjøl å syte kvar dag å syns ej he det låkt med litt lyskesmerte å litt låke kynnera.. Du e ei grusomt sterke dame Gry... Stå på
rødt&blått Skrevet 27. desember 2009 #3 Skrevet 27. desember 2009 Uff og æsj! Hør på lege/fysio og hvil når du kan, beste rådet for at det ikke utvikler seg mer utover sv.skapet.. Kos heller masse med minsten mens du ligger på sofaen etc.. lese o.l., så kan pappa'n ta stell og andre tunge oppgaver. Hvordan opptrer gangvanskene forresten? Jeg har bekkenløsning og vært på besøk i jula -dermed ikke gått i trapper -og ikke hatt vondt i bekkenet! Hatt ubehag, men hjemme må jeg opp/ned trappa x hundre hver dag og nå er det vondt hele tiden så lenge jeg sitter, står og går. Jeg er mye på sofaen, for jeg vet fra sist at det kan bli mye verre..
Fifrildi Skrevet 28. desember 2009 #4 Skrevet 28. desember 2009 Jeg er med deg på den! Jeg blir rett og slett i dårlig humør og lei meg av at det verker konstant. Julaften med lang biltur og vond stol/sofa i timesvis tok nesten knekken på meg og jeg endte opp med maks smertestillende av hva jeg får ta av legen da jeg kom hjem. Nå som jeg har sittet mest i ro i noen dager og bygget opp med dyne hele veien mellom bena om natten er jeg mye bedre. Ikke for det - etter 500 meter med "rolig tur i det vakre snølandskapet i går hadde jeg så vondt at jeg snudde og gikk hjem igjen (gråtende forresten - delvis fordi det var vondt, og delvis i ren og skjær selvmedlidenhet!).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå