Gå til innhold

Kan noen gi meg råd ang. "utagerende" 6-åring?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi er inne i en dårlig periode for tiden, og jeg pratet akkurat med faren hennes i tlf og han bekreftet at hun er på samme måte når hun er der.

 

Hun har en lillebror hos hver foreldrer, men de er straks 3 år så det er ikke noe nytt.

Til tider leker de kjempefint sammen, men ofte er hun utspekulerende, prøver å stikke av med leker osv.

 

Hun hører veldig sjeldent etter. Beskjeder blir gitt tusen ganger og hun lukker ørene. Innimellom kan hun si JAVEL MAMMA med en oppgitt tone, men fortsetter rett etterpå.

Det skjer ofte at hun ikke tenker seg om, hopper opp på folk med varme kopper i hendene, ser seg ikke for og dulter borti ting.

Jeg kan ikke ramse opp alt her nå, men hun er stort sett veldig rastløs, hører ikke etter, gjør ting hun ikke har lov til gang på gang på gang.

 

Hun er selvsagt verdens beste jente likevel, et "skolelys" om man kan kalle en førsteklassing det. Kjempeflink til å lese og skrive og kunne det før hun begynte på skolen. Veldig sosial, tar ofte ordet og samler sammen til lek.

 

Får hun alenetid, er hun stort sett en engel. Hjelpsom og flink. Hun er veldig kjærlig og omsorgsfull, gir mye koser og klemmer, forteller hvor glad hun er i oss ++

 

Men for tiden er det den negative siden som dominerer og hun er vanskelig å ha med å gjøre. Det sier seg selv at hun ikke kan få alenetid hele tiden, sånn er det jo å ha søsken. Hun gjør ting hun ikke har lov til, får kjeft og så fortsetter hun, og det blir en ond sirkel. Vi sliter med å komme oss ut av sirkelen, og det er fælt og trist.

Hun er godjenten og verdens herligste, men er vill og slitsom for tiden.

 

Skal ta kontakt med helsestasjonen over nyttår, men vil gjerne vite om noen har erfaringer å dele, både løste og uløste.

 

Takk for at du tok deg tid til å lese:-)

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

De sier at seksåringer er små tenåringer.....det har stemt godt her i huset. Fortsett å ha klare regler for henne, samtidig som dere er obs på at hun kanskje har flere utfordringer i forhold til 2 familier å forholde seg til osv.

Det er en sårbar periode, mye som skjer med skolestart og ny hverdag.

 

Hun høres ut som en godjente, håper dere finner ut av det sammen :-)

Skrevet

Har ikke så mange råd å komme med,men vi har d samme problemet her. Men jg har pratet m endel foreldre som kan fortelle d samme,jg håper og trur d vil gi seg etterhvert. Og at d er en overgang,er ikke bare bare å plutslig begynne på skole og være så selvstendige. Di er jo ikke små lenger men heller ikke så store enda,trenger litt tid på å finne ut hvem di er ;) Eldstemann hadde en periode v skolestart også,men ikke på langtnær så ille.. D er forferdelig slitsomt,og vi må ikke gi oss for d er jo ikke greit.. Men jg trur desverre d bare er en av alle periodene,mange av oss må igjenom..

Lykke til og finner du noen gode råd,tar jg mere enn gjerne imot dem ;0)

Skrevet

Takk for svar:-) Hun er verdens beste, det er helt sikkert:-) Jeg blir bare så lei meg av å se godjenten forsvinne bak et "monster" til tider. Av og til blir jeg sjokkert og kjenner henne ikke igjen, og det er så trist.

 

Men jeg håper at ting blir bedre etterhvert.

Skrevet

dere har sikkert prøvd det meste, men... prøv å ignorer noe av den "dårlige" oppførselen og gi masse ros når hun gjør noe du setter pris på... legg vekt på at hun er en stor flink jente:))))

Skrevet

Takk for tips. Jeg prøver i det lengste, men hun har hatt dager hvor hun bare fortsetter i det uendelige, og da sprekker jeg til slutt:-(

Skrevet

Klart det blir bedre, dere må bare holde ut og jobbe sammen med henne. Tydelig kommunikasjon er viktig. Gjerne på 2-mannshånd når hun har "rykkene" sine :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...