Barneoppdragelse skulle det jammen meg vært ett skolefag!

[Anonym bruker]

Blir så fortvilet, har en gutt på 4 år, som er helt umulig til tider, spesielt når jeg er klar.

Har vært på familieselskap i går, og det gikk fint, lå over til svigers (sambo er på sjøen på jobb), og i dag har han vært helt umulig, slår og kløner søsteren sin på 7 år, hører ikke på hva vi voksne sier, og er frekk i munnen.

I kveld gikk han å la seg kl.1930, var stuptrett, men sover fremdeles ikke, løper ut av senga i ett sett, har snakket med han, har fulgt vanlige rutiner, har blitt streng på han, men han bare ler, og er helt rabiat.

 

Føler meg så misslykket som mor når han er så umulig, blir slik med en gang det er noe tull med søvnen..!!!!!!

[midgard]

huff da, her kommer en klem:))) det går helt sikkert over....

 

men la oss slippe å få dette som skolefag... he he he... har nok med det som er... he he he...

[Anonym bruker]

sett deg ned foran TV'n og se på supernannyen og lignende programmer:) Der får du mange gode tips. Jeg er tilhenger av time-out, synlige skrevne regler på kjøleskapet og klare grenser/konsekvens for brudd uansett hvor og når. For å holde fokus mest på de positive delene ved oppførselen hans, så lag en poengtavle/bok der du gir klistremerker for hver gang han legger seg pent, pusser tenner osv, når han har fått feks 10 merker, så får han en liten gave, alt fra noe han ønsker seg, til ekstra tv minutter.

 

Alt som kan bli ansett som et privilegie (TV, leker, spill osv) er det du som har kontroll over. Dette er ting han får hvis han oppfører seg. Bestem TV tider, at han kan få se på 2 tv programmer iløpet av dagen, kanskje bare barne-tv i ukedagene siden det begynner så kjapt etter BHG osv, det blir ikke mye tid til samtale mellom foreldre/barn hvis han skal se på TV rett etter BHG, spise middag, se på TV igjen også legge seg hvis du skjønner. Vør genuint intr i hvordan han har hatt det, hva han har gjort iløpet av dagen o.l. Sett av egen tid til bare ham, hvor dere kan spille et spill, lese bok, leke eller bare snakke sammen. Dette er tid som er superviktig for å bli kjent med barnet sitt.

 

Sett opp klare grenser, regler og retningslinjer. Gjør han oppmerksom på straffen som følger regelbrudd, feks at du tar vekk TV tid, leker, spill, gir time out osv. La ham få være med å lage en eller flere regler for HELE FAMILIEN. Alle skal følge de samme reglene, og alle skal få traff på lik linje. HVis mamma eller pappa banner, må de legge en krone i banneglass e.l. Når han har fysiske episoder, så gi ham først time.out så han får roet seg ned og tenkt over hva som har skjedd, deretter snakker dere sammen, det er kjempeviktig! Mange foreldre har glemt at straffen er der for å forhindre gjentagelser av regelbruddet, og da må barnet skjønne hvorfor det er regler mot feks det å slå.

 

Det er vanskelig med krevende barn, jeg har en selv på 18 mndr som det lyser strevsomme tider av, emn jeg er på vakt og gjør så mye forarbeid som mulig, snakker med ham om raserianfallene hans, forklarer hvorfor han må følge regler, er konsekvent osv. Ikke fordi det har så himla mye for seg akkurat nå, emn fordi det blir en god vane som gjør det lettere når han blir større:)

 

Lykke til kjære deg, det er vanskelig med barn som krever en del, men det er ALLTID en grunn. Snakk med ham, kanskje det at pappa er mye borte gjør ting vanskelig for ham, og derfor utagerer han? Fikk roten til problemet, jobb aktivt med ham for å forbedre oppførsel, så skal du se at det skjer store forandringer på KORT tid:)

 

God klem fra en spesial pedagog:)

[Anonym bruker]

De skulle bare kommet med en bruksanvisning, og en advarsel i forkant

 

Men sånn er ikke verden, og heller ikke unger. En må bare ta det som kommer.

 

Jeg har selv eksplodert i kveld mot tenåringen, etter dager med frekke og nesevise kommentarer og han ga meg "ordrer" om hva jeg skulle gjøre for ham. NÅ var det nok her også. Og jeg måtte være streng i stemmen for å få 8-åringen til å starte kveldsstellet. Ting er ute av rutine, og da blir det alltid sånn....

 

Ikke unormalt, og bare å venne seg til det først som sist. Nå er det sintestemmen trengs;) Reise seg og snakke med lav og konsis røst. Gå mot dem med sinne i blikket mens en snakker, så de forstår at NÅ har de strukket det FOR langt her. En skal ikke trenge å ta fysisk i dem, men psykisk la dem forstå at grensen er nådd. Vær sjefen, og VIS det når det trengs.