Er sånn i tvil..... Barn med i begravelse??

[SiSa]

Vi skal i begravelse nå til uka - til oldemor til jenta mi. Vi har snakket mye om Oldemor, at hun er død - og skal begraves.... Jenta mi er 5 år har veldig lyst til å være med.. Men jeg er så i tvil?? Er hun for liten?? Hvilket inntrykk vil det gjøre på henne å se alle oss "voksne" gråte og være lei oss??

 

[Gjest]

Jeg var for første gang med når jeg var 6 år. Det var litt skummelt, men hadde nok vært værre om jeg ikke hadde fått være med. (min mormor som jeg var veldig glad i, og barns fantasier om hvordan det foregår kan være ganske grenseløs..)

Jeg tror ikke det har noe for seg å skåne barn fra begravelser og andre triste anledninger. Hun vet at de voksne blir triste og det kan bli rart å se voksne gråte, men jeg ville tatt med barnet likevel.

[Stolt alenemor til tre små]

Personlig så syns jeg at du skal ta henne med... Siden hun er godt inneforstått med at oldemor er død, og du mener at hun skjønner hva det vil si, så er en begravelse en del av det å bli borte.. Kanskje du skal forklare henne at i begravelsen så kommer de voksne til å være veldig lei seg og gråte en del, og at det er normalt og lov å være lei seg.. Og fortell henne at oldemor ligger i kisten som står der, og at hun skal senkes ned i jorden..

 

Det er helt utrolig hva barn får med seg og forstår!

[Frøya79 - dobbel glede :-)]

Ta henne med! Barn skal inkluderes i sorgritualene. Kondolerer med tapet.

[Huldretussa ' en av hver sort']

Hvorfor ikke? Døden er en helt naturlig del av livet, og synes ikke man skal glatte så mye over det. Hun har lyst å være med, og tror det kan være en fin måte på å få tatt farvell med sin kjære oldemor. Tenker at da får hun en slags avslutning og at oldemor nå ligger i graven. Mye lettere å forstå det når hun har sett hva som har skjedd, enn om man skal forklare det. Hun er ikke så gammel, men forstår nok mye mer enn man tror. Det viktigste er vel å forberede henne på hva som skjer i begravelsen, og at mange kommer til å være lei seg og gråte. Svar så ærlig du kan på det hun måtte lure på i forbindelse med døden og begravelsen. Snakkk gjerne med henne etter begravelsen også. Tror ikke hun tar skade av å være med, tror faktisk på mange måter det hadde vært verre om hun ikke fikk være med.

Var selv i begravelse da jeg var 4 (til min bestemor) og neste da jeg var 5 eller 6 (til en "reserve brstefar") Har aldri tenkt på at dette skulle være for tidlig. Husker egentlig ikke så mye av det annet enn noen hvite roser og at det var fryktelig trist å si farvell til noen som hadde betydd så mye for meg

[Gjest]

Jeg og søstern hadde med oss barna da vår bestemor døde.

De var da nyfødte, 2,5år og 7.

Hadde de også med til minnestunden med åpen kiste.

Eldste mi var den som hadde lettest for å trøste oldefar som satt i rullestolen å gråt så hele mannen ristet. Ropte gjorde han også.

Han er tunghørt så han mente nok ikke å rope som han gjorde. Men det var abre gode ting som kom. "kjærringa mi" og "hvor er du xxxx". Det siste var på datteren min som hadde tatt noen steg for mange unna han.

Nå, 2år etterpå, kjenner jeg at jeg får tårer i øynene av å tenke tilbake.

 

Hun på 2,5år var mest opptatt med å se. Hun var borte med kisten og sammen med oldefaren sin hun også.

Noen dager senere var alle sammen med i begravelsen. Datteren min la på krans inne i kirken, bar den ut etterpå og la den på igjen uten.

 

Barna våre har alltid hatt god kontakt med oldeforeldrene sine.

Når bestefaren til mannen døde valgte vi å ikke engang fortelle henne om det, siden hun ikke hadde et forhold til dem på noen måte.

 

Vi angrer ikke på at barna var med. Snakket en del om det underveis og i ettertid.

Når vi kom til minnestunden, med barna fikk vi diskret beskjed om at "der var det minnestund med åpen kiste" mens han kastet et blikk på barna. Første gang vi var der og vi var usikker på om vi hadde gått riktig. Mannen ble litt paff da vi svarte noe sant som "å ja" og gjekk inn. Så det er kanskje ikke helt vanlig?

Før vi dro hjem kom det ei dame med et hefte om det å miste noen som står en nær, følelser osv.

 

Jeg tror det er bra for barna å se at de voksne også er lei seg.

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Kjempesmart å la dem være med. Var faktisk på seminar om barn og sorg i høst, og hun som holdt seminaret var helt rystet over oss voksne som fremdeles prøver å skjerme barna fra sorg, ved å unnlate å fortelle at noen dør eller er dødssyke, eller ikke ta dem med på begravelse eller syning. Hun sa at det også er veldig viktig for historien at de er med, dette gjelder spesielt ved veldig nære dødsfall. Hvis pappa dør så ta barnet med selv om det er bare baby. For når det barnet er åtte år og lurer på hvor det var da pappa ble begravet så kan du si at han var med, sammen med pappa, og vise på bildene at der i vogna lå du. Det var veldig viktig for barna sa hun (som sagt spesielt i veldig nære dødsfall).

Veldig bra at du har snakket så masse med henne om det. Her mistet barna sin oldefar i sommer, da de var 2 1/2 og 4 år. Eldstemann var med på syning og begge var med i begravelsen. De satt sammen med sin farmor (siden jeg hadde hyperemis og var kjempedårlig , så min mann hadde nok å gjøre med å passe på meg) langt bak, og etter ca 15-20 min spurte de henne om de heller kunne gå hjem til henne og bake boller ;-) I ettertid har vi snakket mer om Oldefar og begravelsen, og da er de veldig opptatt av "vi var der!" Så ta henne med deg du )

[rødt&blått]

Ja og atter ja!!!

Det viktigste er at barna er sammen med noen de er trygge på, om det er foreldre eller venner/slektninger av foreldre (dersom foreldrene vet at de vil være ute av stand til å ivareta barna sine under seremonien)..

 

Om du har spørsmål kan du nok spørre en førskolelærer i barnehagen, for de har barn+sorg som pensum under utdannelsen.

 

Jeg har et kjempefint boktips som du kan bruke før/etter begravelsen; "farvel Rune" tror jeg den heter. Nydelig og vakker bok!

[Tabitha]

Riktig å ta med barna, så sant de ikke er hyperaktive slik at de gjør mange uakseptable ting (roper og leker i kirka f.eks.)

[DK+2]

Jeg ville nok tatt sønnen min med (blir 3 år i mars) om det var noen nære slektninger eller andre vi hadde et nært forhold til. Men han har ikke så lett for å sitte i ro akkurat, så jeg ville nok ikke tatt han med om det var noen han ikke hadde hatt noe særlig forhold til.