Vanskelig situasjon. Håper dere kan lese dette!!!!

[Anonym bruker]

Vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Kjæresten min og jeg har vært sammen i 2 år. Vi er begge voksne mennesker. Jeg har et barn, han ingen.

Jeg har hatt samboerskap i over 8 år, jeg er hans første kjæreste.

Vi bor ikke sammen, noe jeg er klar for.

Dette er veldig frustrerende, han bortsnakker det alltid når jeg prøver å snakke om det.

I tillegg lider han av tvangslidelser. Veldig sterkt og. Han må vaske seg og vaske seg. Sikkert 50 ganger daglig. Sjekke alt om og om igjen. Bekymrer seg for alt, og er livredd for å gjøre noe gale. Angst for bakterier, vasker av seg huden på hendene, de er fulle av sår (

Han har heldigvis insett problemet og fått henvisning til psykolog. Men det er 1 mnd, siden henvisningen ble sendt, og vi har ikke hørt noe.

Jeg blir så sliten av dette. Han er mye hos meg, men går hjem ca 3 kvelder i uken. Skulle gjerne hatt han hele tiden.

 

Jeg har skrevet om dette før, men jeg trenger sårt noen å "snakke" med. Ingen andre enn jeg og foreldrene hans vet dette. Så er ikke så lett.. Godt å kunne tømme seg litt på dette forumet..

 

Takk for at dere orket å lese...

[Anonym bruker]

Sikkert lurt at han får hjelp med problemene sine før dere tar skrittet og blir samboere. Det er en prosess som tar tid og som krever topp motivasjon av din kjæreste. Men kognitiv terapi og eksponering er effektivt mot tvangslidelser.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har tenkt det og egentlig.. Håper bare han blir frisk. Men kan jo og være så enkelt at han ikke vil ha meg?

Uff, føler meg av og til så ensom.

Vi har feiret julen sammen. Og det var koselig. Men vanskelig å se han slite sånn.

Hvor lang tid tar det før behandling vil virke?

 

HI

[Anonym bruker]

Dersom kjæresten din begynner i terapi, vil han nok aldri bli 100% frisk, men bedre. Dette er noe han må leve med resten av livet, men terapien går (bl.a.) ut på å hjelpe han såpass at han kan leve et fullverdig liv. Slik som det er nå, begrenser jo disse tvangstankene hans livsutfoldelse, og det går pogså på livskvaliten løs.

 

Det finnes mange du kan snakke med som pårørende til en som er psykisk syk - Mental Helse er jo ett sted, i tillegg til at mange kommuner og sykehus har samtalegrupper.

 

Uansett må du være klar over at om du fortsetter å være sammen med kjæresten din, må du også lære deg å akseptere at han har en psykisk lidelse som han aldri vil bli helbredet fra.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du som voksen velger selvsagt dine egne kjærester.

 

Synes det er rart at du utsetter barnet ditt for dette - h*n må ta konsekvensene av dine valg, og jeg hadde i allefall ikke utsatt mitt barn for noe sånt......

[Anonym bruker]

Du kan ikke si det uten å ha møtt han.

Denne mannen er verdens snilleste og så god på alle måter. Men for 6 mndr. siden ble han så gale. Og verre blir det. Sønnen min merker ikke noe til vaskingen. Heldigvis. Så det bekymrer jeg meg ikke for..

 

HI

[Anonym bruker]

Sjekk ut ananke.no

 

Lykke til! Håper han blir bedre og at dere flytter sammen.

[Anonym bruker]

Bør han ikke bli litt bedre før dere flytter sammen?

[Anonym bruker]

Han burde gjerne det. Men føler vi har ventet såå lenge. Og jeg vil støtte han uansett. Jeg ser hvor vanskelig han har det.

Og det er ikke lett. Han er så sliten han og. @Skulle så gjerne gjort alt for at han skulle blitt frisk.. har lest litt på den siden, og det er ikke tvil om at han har OCD.

 

HI

[Anonym bruker]

Noen som er i samme situasjon?

Føler meg bare så deppa og alene nå

[Anonym bruker]

Opp!!

[Anonym bruker]

"Sønnen min merker ikke noe til vaskingen."

 

Men det kommer han garantert til å gjøre.

Jeg ville aldri utsatt barnet mitt for å bo sammen med noen med tvangslidelser om det kunne unngås. Og så lenge denne mannen ikke er faren til barnet ditt så kan det unngås.

[Anonym bruker]

Hei ! jeg har ikke erfaring akkurat med dette, men har selv en angstype. For meg har kognitiv terapi hjulpet en del og så er det alle forhåndsreglene, nok søvn, minimlat med alkohol, ikke stresse osv.

Det er ille at det skal ta så lang tid i køen for å få time til psyklog, men hold ut, jeg er sikker på at mannen din vil få nytte av samtalene.

 

Jeg synes du er tøff som støtter han i dette, kan ikke være lett for deg, men som du sier så er det en snill og god mann.

 

Det var ikke mye hjelp men lykke til:)

 

(må bare si det provserer meg kraftig med ano over som mener du ikke beskytter sønnen din ved å være sammen med mannen ! enn om han hadde hatt en fyskisk sykdom, skulle du bare forlate han for det.

utrolig fordomsfull og umoden uttalelse)

[Anonym bruker]

Takk for svar :-)

Dette er en veldig snill og god mann ja. Og jeg syntes det er vanskelig å skulle forlate han kun pga. OCD. Han er jo fin på alle andre måter.

Jeg utsetter ikke sønnen min for negativ påvirkning. Det er både kjæresten min og jeg meget nøye på. Han merker ingenting. Han har aldri spurt noe om det heller. Og han er veldig åpen om alt.

 

I dag klarte han ikke gå på jobb. Det er første gangen han har vært vekke fra jobb pga. dette.

Håper han får hvilt ut litt nå..

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg ikke er en dårlig mor og ville aldri utsatt barnet mitt for noe som kunnde vært skadelig..