Legging, igjen! ang å lære ungen å sovne selv.

[Gjest eelis+pepperkakemannen!]

Legging har vært et lite problem her siden jeg begynte å innføre "legging uten mamma". Jeg ammer til han sovner (og det kan ta flere timer), men vil gjerne at han skal kunne sovne selv. Jeg fikk tips fra ei her inne om å legge han, ta han opp når han gråter, legge han ned igjen osv, helt til han sovner, og på den måten lære han å sovne selv. Men jeg lurer på om jeg kan gjøre det i min seng, eller om det må foregå i hans egen seng? Jeg liker samsovinga, også er det jo så lettvint mtp nattammingen... Han er 2,5 mnd.

[nea80]

Jenta mi sover stort sett bare i sin egen seng, så jeg kan ikke svare på det med samsoving - men tenkte likevel at min erfaring fra de siste to ukene kan være litt motiverende!

 

Vi har over flere uker hatt uro og gråtetak om kveldene. Noe av dette hang sammen med låsninger/kiss, men jeg syntes også at hun virket overtrøtt om kveldene. Vi hadde egentlig ikke tenkt å innføre kveldsrutiner/legging alene før etter jul, men fant ut at det kunne være verdt et forsøk. Frøken er 3 måneder nå.

 

Vi begynte kveldsstell mellom 19-20, med omtrent samme rutine hver dag. Rolig tid på badet, rett på soverommet, siste amming i vår seng, evt.vuggesang og så la jeg henne over i egen seng umiddelbart (før hun sovnet). De første to kveldene hylte hun i 30-40 min på første runde. Jeg holdt henne i armene mine til hun roet seg og la henne så over i senga. Hun våkna igjen etter ca 40 minutter og vi hadde en ny runde... Jeg var stort sett på soverommet fra 1930 til 23, og da var jeg så utkjørt at jeg måtte legge meg.. SÅ - den tredje kvelden ga hun selv tegn til å ville sove kl.1830. Siden da har det omtrent bare vært å legge henne. Hun gråter litt med en gang vi kommer inn på soverommet, men det går fort over (må bare klage litt..). Om hun gråter intenst tar jeg henne opp i ca et minutt og legger henne ned igjen, men det ser ut til å stresse henne mer. Her funker det bedre å la henne være i fred (jeg går ut av soverommet med en gang), da finner hun ro lettere enn om jeg f.eks. sitter og stryker på henne.

 

Hold ut i noen dager, det er absolutt verdt det! Jeg har ikke tro på å la barn ligge og gråte, og lot derfor ikke jenta mi ligge på soverommet alene de første to kveldene hvor hun gråt - og jeg trøstet meg selv med at den gråten ville kommet senere når hun ble overtrøtt uansett. Etter at rutinen kom på plass, ble kveldsgråtinga borte og vi har fått kveldene tilbake.

[alenemed1. ♥]

Det går jo på innsovninga så spiller nok ingen rolle hvor du legger han. Hele poenget er jo at de skal sovne alene så om du ikke legger deg samtidig så spiller det jo ingen rolle:) men det er jo greit og venne barnet til å sovne forskjellige steder synes nå jeg da, iallefall om man skal sove borte eller ha barnevakt

Lykke til

[Gjest eelis+pepperkakemannen!]

Takk for utfyllende svar :-)

Da stålsetter jeg meg for det som kommer, og ønsker meg selv lykke til! Uff, jeg merker at jeg gruer meg, hehe...

[mamma og trollemor]

I følge den opp-ned metoden er det ikke anbefalt og ta barnet opp og ned før det er over 3 mnd. Før 3 mnd tror jeg man skal roe barnet i senga, jeg leste ikke den delen så nøye siden trollemor er 8 mnd men fikk ihvertfall med meg at man ikke skulle ta de opp og ned..

[Ise*]

vi har lagt lillemann i egen seng på eget rom i noen uker nå, han er 2,5 mnd. vi har også sluttet med "amme i søvn" metoden, og det har faktisk funket veldig bra!vi hadde lange perioder hvor jeg måtte amme i søvn, for så å lirke han forsiktig ned i sengen.. ofte våknet han, og så var det på`n igjen:) vi fant, som deg, ut at vi måtte bare ta kampen!greia hos oss var å legge han før han ble overtrøtt, med en gang han gnir seg i øynene og gjesper er det marsj i seng:) et varmt bad og mat etterpå er også gull sovemeds hos oss:) når han har vært som mest urolig har han fått sovne inn på magen, og så har vi snudd han etter en liten stund. bamsen inntil kinnet,

kosesutt over øynene, og rullede lakener på sidene og ved hodet har også hjulpet oss med innsovningen. nå kan vi faktisk stort sett legge han,kose og stryke litt på kinnet, sette på nattasang, og forlate rommet, for at han så finner søvnen av seg selv. krysser fingre og tær for at dette er en permanent tilstand, for jaggu er det slitsomt når disse små ikke vil sove på kveldene..... ønsker deg lykke til, ikke gi opp;)