Simba Skrevet 26. desember 2009 #1 Skrevet 26. desember 2009 Jeg kunne sikkert brukt en hel dag og ramset og fortalt om ting som har skjedd, men skal prøve å fatte meg i korthet og slik at de ikke kan gjenkjenne dette , eller kanskje de burde. Altså vi har x barn isammen. Storkoser oss med de og har det veldig godt. Men så er det hans side, som jeg ikke blir klok på. Vedkommende sier først veldig mange positve ting til meg, så etter en stund legger ut hvor helt borte jeg er i mange situasjoner, pluss mange andre negative ting dette gjentar seg hver gang jeg møter h'n. Dette er ikke det verste, men når barna våres er der blir det sagt så mange ting som etter mitt syn er helt over kanten: eks: hvis du sier det en gang til slår jeg deg i hode med noe hardt (ikke til meg, men et annet familiemedlem) eller h9n hadde ikke brydd seg om vi var borte for godt. Et annet familiemedlem snakker helst ikke til meg, og tror h9n er verdensmester og har funnet ut at ingen er slik som h9n og derfor ikke har venner. Men det er desverre så mye mer, men kan ikke ta alt her. Det er egentlig helt ok for meg at de oppfører seg slik mot meg, for det er jo de som har problemer. Men det som jeg syns er værst er at barna våres skal bli påvirket av de på en negativ måte. De har jo endel positive sider og er veldig kreative og flinke. Men jeg føler det grunnleggende synet på andre (jeg er myyyye bedre en de fleste) er totalt feil. Det ligge alltid å skurrer i undergrunnen. Det jeg lurer på er hvordan folk kan være nesten 2 forskjellig personer. Føler også at de opphøyer seg selv som noen helter ovenfor barna og trykker oss foreldre litt ned og forteller hve vi gjør feil og at vi ikke strekker til. Barna blir manipulert til å tro på de, de har en veeeldig sterk overbevisende stemme ovenfor de. Tror h=n eldste ser hvordan de egentlig er. Altså problemet mitt er at jeg får dårlig samvittighet ovenfor de, for de er jo på den ene siden tro det eller ei veldig positiv, men på den andre siden utrolig negative. Liksom ikke så mye mellomting. Jeg blir litt redd med tanke på våres barn kan påvirkes veldig negtivt av de, med en slik holdning ovenfor andre mennesker. Får meg liksom aldri til å si noe heller, kommer som lyn fra klar himmel. Noen forslag til meg. Syns jo litt synd på de også da.
Gjest ->>- Skrevet 26. desember 2009 #2 Skrevet 26. desember 2009 Om du formulerer deg mindre kryptisk og med flere avsnitt, vil det bli betydelig enklere å forstå hva du skriver. Hans side? Snakker du om svigerfamilien? Er det egentlig viktig om noen fremmede mennesker på internett vet hvorvidt det er han eller hun det snakk om? Dersom dere ikke trives sammen med disse menneskene, slutt å omgås dem.
Simba Skrevet 26. desember 2009 Forfatter #3 Skrevet 26. desember 2009 Svigerfamileien ja. De kan jo i værste tilfelle sitte å lese dette nå. Jeg ønsker ikke å henge de helt ut heller. Det er det som kanskje er problemet, ønsker jo å ha kontakt med de til en viss grad, (jeg har ikke samvittighet til å kutte kontakten, pluss at det hadde ikke vært aktuelt.)
Gjest ->>- Skrevet 26. desember 2009 #4 Skrevet 26. desember 2009 Ok. Det er jo deres valg. Folk lar seg sjelden forandre. Finn dere i at de er litt forskrudde, men at det er noe dere må leve med siden dere ønsker omgang med dem. Ungene deres er det dere som oppdrar, og de tar neppe sjelelig skade av å møte noen raringer av og til.
danieI Skrevet 26. desember 2009 #5 Skrevet 26. desember 2009 kjemperotete, men tror du bare må stole på at du former dine unger, også omgåes man de man vil
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå