trenger svar fra MENN :)

[Anonym bruker]

Det har akkurat blitt slutt mellom meg og min kjæreste gjennom 3 måneder. Formelt var det jeg som slo opp, men han ble bare lettet av at jeg gikk.

Til å begynne med, var alt veldig bra. Vi gikk på kino/kafe, fant på ting sammen. Han sa tidlig at han liker meg og er glad i meg, og ville bli kjent med mine unger for å få aksept fra de. Hans unge synes jeg var helt topp, slik jeg skjønte. Typen sendte koselige meldinger til meg, sa at han savnet meg, og ville at jeg skulle være hos han hele tiden. Etter 1 måned har han sagt at han gjerne vil flytte i lag med meg, og at det kommer nok til å skje rett etter jul, bare han får pusset opp rommet for mine unger. etter hvert har han imidlertid slutta å ha sex med meg, selv om jeg og ungene overnattet hos han hver dag. sluttet å ta på meg, svare telefonen, svare på sms. ville heller være med naboene sine, enn meg, og gadd nesten ikke å gi meg klem...begynte å lyve til meg, si at han kommer over, og la meg vente i flere timer og ikke en gang gi beskjed om at han ikke kommer likevel...

jeg ventet en stund før jeg tok det opp med han, trodde at han var deprimert eller hadde andre problemer med ting. jeg tok det opp flere ganger med han, sa at jeg ikke orket å ha det sånn i lengden, og at vi var nesten som kamerater istedet for kjærester.

han har ikke forandret seg etter det. fortsatte å avvise meg og kjøre samme linje. til slutt krevde jeg å få vite en grunn, spurte om han ikke var glad i meg lenger og ikke ville ha meg, og han sa at det ikke var det som var grunnen, men at han plutselig ville ha betenkningstid for å kunne tenke gjennom hva han skulle si til meg... rett før jul, og han sa ikke akkurat hvor mange dager/uker han trengte heller...

jeg oppfattet det slik, at han egentlig ville la alt dø ut, og derfor måtte ha betenkningstid. jeg spurte han igjen etter 2 dager om han hadde noe svar til meg, gråt i telefonen og sånt... men han sa at han ikke gidder å prate da heller. og da skrev jeg en melding til han at jeg ikke orker mer tull fra han, og at det er over.

dagen etterpå angret jeg, og begynte å tenke at jeg sku gi han en sjanse til, men han orka ikke en gang å se på meg, og ikke gidder å prate med meg. han sa han skulle prate ut med meg før jul, og lyvet til broren sin om at det forholdet ikke er over enda, og det går an å ordne opp i det... helt til jeg fikk høre fra nabodama hans at han sa til henne han ikke hadde noen følelser for meg, og at han ikke orket å prate med meg fordi han ikke hadde stort å si. føler meg virkelig bedratt nå og løyet for.

hvordan oppfatter menn denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Syns synd på deg.

 

Dette er typisk menn, vi klarer ikkeå si det som det er ofte. Vi gjør da som denne typen din, gjør alt vi kan for at dere skal gjøre det slutt fordi vi er feige og tør ikke.

 

Dette går igjen oftere enn noen tror og er den vanligste måten for å bryte et forhold på.

 

Hvis dette ikke er grunnen så har du alltid klassikeren:

- Dårlig sex

- Kjedelig sex

- Ikke eksisterende sex

- Altfor lite sex

 

Men i dette tilfelle så er det nok den første grunnen for det. Han trodde vel det skulle bli noe det ikke ble.