Sønnen min foretrekker bestemora si framfor oss foreldre. HJELP!!

[*stolt hønemor*]

Hei!

 

Jeg har hele tiden følt jeg har hatt en godt forhold til sønnen min (9,5 mndr). Etter at han lærte seg å rette ut hendene til oss, har han tydelig gitt uttrykk for ar det er meg han helst vil til hvis han har valget mellom å komme til meg eller pappan. Det er greit nok, sånn er det jo som oftest.

Men nå de siste ukene hvis vi har besøk av min sønns bestemor, krabber han etter henne og vil heller til henne enn til oss.

 

I dag har vi vært i juleselskap og jeg er skikkelig fortvila. Jeg er stolt mamma og ville vise han fram til alle slektninger, men så fort min svigermor sto ved siden av meg strekte han seg mot henne.

Og selvfølgelig blir min svigermor fra seg av glede pga dette og så fort jeg hadde sønnen min på fanget igjen, kom hun og retta ut hendene til han. Og han ville selvfølgelig til henne. Jeg blir utrolig lei meg pga dette, og skjønner ikke hvorfor det er blitt sånn.

Ikke særlig moro når barnet ditt foretrekker bestemor framfor en selv. Det er sånn når vi er sammen med min mor også.

Hva har jeg gjort galt?

 

Noen som har vært borti eller hørt om noe lignende?

[Bring_it_on!!:))]

Det er nok helt normalt.. Jeg ville nå bare blitt glad for det tror jeg..

[Himmel og hav]

Sånn var begge mine da de var små også, og søstrene mine sine. Jeg tror ikke du skal legge så mye dypere betydning i det annet enn at det akkurat nå er veldig stas med farmor av en eller annen grunn, og at han har skjønt at han kan kontrolllere omgivelsene sine ved å rekke ut armene.

[aomeg]

Jeg skjønner at dette oppleves som tøft for deg.Men se det som positivt at gutten din oppsøker andre mennesker og utvikler seg sosialt!Selv har jeg en på 5 som ville sitte på ALLE sitt fang, men min baby på 8 mnd er skeptisk til ALLE og fryktelig utrygg.Det gjør meg skeptisk til barnehagestart og jobb som begynner igjen i februar.

 

Dessuten er det et tydelig tegn på at han forstår at han kan påvirke omgivelsene rundt seg som hun over her skriver =)

[Mor Løvehjerte]

... Og jeg lover deg at dette snur! ;O)

[Koseklompen]

Synes du skal være glad jeg at din sønn har en bestemorsom virkelig er glad i han og at han er trygg på henne. og glad i henne.

 

Du er hans mamma og er dermed hans verden, det at han liker å være med bestemoren sin de gangene han treffer henne betyr da ikke at han heller foretrekker henne.

 

 

[Gjest]

å ulike vi mennesker er. Jeg er SÅ glad når barna mine viser at de er trygge på besteforeldrene sine og vil til dem, synes det er herlig at de er så heldig at de får en så god kontakt med andre enn bare oss foreldre. Tenk så godt for barnet ditt da?!

 

Du er nr 1 selv om gutten din også viser at han knytter bånd med flere enn deg (og pappaen), det vil du være i mange, mange år framover også. Selv når han kanskje om 2-3 år sier "Vill ikke hjem mamma, vil være med farmor!", eller om 7-8 år sier "Du er så dum mamma, jeg skulle mye heller ønske at farmor var mammaen min!" og diverse andre ting barn lirer av seg i hetens øyeblikk uten å mene det. Prøv å jobbe litt med tankerekken din. At barnet vil til andre er positivt! Du har gjort en fantastisk jobb som har oppdratt et barn til å bli tillitsfullt og trygg på andre mennesker :-)

[*stolt hønemor*]

Ja altså, ikke misforstå meg Alva. Jeg er jo kjempe glad for at gutten min er trygg på andre og at han kan sitte på fanget til hvem det skulle være..

Jeg kan ta et eksempel:

Gutten min har sovet i 1.5 timer og jeg går for å hente han. Lar han sitte på fanget mitt så vi kan kose litt til han våkner ordentlig. Plutselig kommer svigermor bort til oss og når gutten min får se henne begynner han å småsurve og strekker seg mot henne UTEN at hun har retta ut hendene sine mot han..

Det er akkurat det som får meg til å begynne å lure. Hvorfor vil han ikke være hos mammaen sin når han akkurat har stått opp og er litt småsurvetet og trøtt?

Akkuart som om han tror at svigermor er mammaen.

 

 

[*stolt hønemor*]

Takk til alle som har svart forresten:)