Må få ut litt frustrasjon.. Litt langt innlegg.

[lavendelblomst]

Frustrasjon over mine EGNE besteforeldre..

Jeg var dems første barnebarn. Jeg har 4 søsken hvor en av dem er gutt.

Han blir favoritisert til de grader. Jeg er nok litt sjalu på han.

Fordi han fikk skolen betalt av dem, mens jeg og min søster (de to andre er for små enda) måtte betale alt selv.

For dem så er jeg et null, ingenting, som aldri fullfører noenting. Og de bryr seg ikke om sånne mennesker. Ja, jeg vet alt dette, for de snakket med søstra mi mens jeg satt i en annet rom og høre tydelig og klart hva de snakket om, de angret på at de ga meg 18 års gave, det er snakk om litt penger. Når de så vesla første gang, kom bestefar bort og sa: Stakkars jævel. Jeg ble så lei meg.

Har visst siden jeg var 10 år de har likt broren min bedre enn oss andre, jeg og søstra mi var der en gang og de ble skuffet fordi det var oss som kom og at broren min ikke var med. De har kalt den nest minste søstra mi for feit. Jeg har ikke snakket med de på lenge for hver gang så prater de om hvor dårlig jeg er som ikke har fullført skolen, jeg driver nå da. Jeg var visst stokk dum som fikk barn. Og dette er bare litt.

 

Så kommer det til det store spørsmålet. Skal jeg invitere dem til navnfesten til vesla? Er dårlig gjort av meg å la være?

Håper noen kan komme med noen fornuftige innspill...

[trillelille]

Hadde det vært meg hadde jeg ikke invitert dem. Muligens skrevet et brev/forklart muntlig hvorfor,. Men hvordan reagerer resten av familien dersom de ikke blir invitert da? Blir det masse familiebråk og du blir den store stygge ulven så tror jeg nesten jeg hadde bitt tenna sammen og hatt dem der, men hvis familien din er forståelsesfull hadde jeg glatt droppet det!

[lavendelblomst]

Med unntak av broren min så tror jeg alle forstår, for de er sånn mot alle jentene i familien..