Gleder_oss m. komplett familie Skrevet 23. desember 2009 #1 Skrevet 23. desember 2009 Fra og telle ned til termin har det plutselig snudd til opptelling. Gikk plutselig i fødsel i uke 28. Heldigvis legene stoppet det, men nå må jeg ligge på sykehus i uker og måneder fremover. Nå teller hver dag jeg klarer å holde den lille inne! Hver dag er viktig! Helt surrealistisk å ligge på fødeavdelingen nå og skulle forberede meg på mulig prematur fødsel. Ser fødende kvinner komme og gå... De triller på sine søte søte små og er overlykkelige! Aner nesten ikke hva jeg skal føle. Føler gleder når jeg ser de andre små, samtidig som jeg er redd for min egen fødsel.. Jeg får vel bare ta en dag av gangen.. Andre har jo klart å komme seg igjennom dette!
Mammas lille venn heter Liam Skrevet 23. desember 2009 #2 Skrevet 23. desember 2009 Åååå ;o/ Skjønner så utrolig godt hva du går gjennom nå. Fødte selv ei prematur jente for 2 år siden. Stoppet premature rier flere ganger fra uke 24, og ble også operert for blindtarmsbetennelse. Til slutt så gikk vannet, men da skjedde ingenting. Ble satt i gang med piller 3 dagen med vannavgang, og hun ble født natt til den 4 dagen, 6 uker før termin. Mange tanker som raste rundt i hodet før hun kom, spesielt på kveldene da jeg lå alene i sengen på sykehuset. Følte meg så ensom og redd, samtidig som jeg var glad for at hun fremdeles var der inne. Og også som du sier, føler glede når du ser de andre små...lengtet etter jenta mi, men ville så veldig ha henne der inne lenge til. Hun var veldig sterk da hun ble født. Vi var forespeilet å være på sykehuset minimum 1 uke på intensiven og 2 uker på sykehuset. Hun var 1 dag på intensiven og vi reiste hjem fra sykehuset etter 3 dager ;o) Det jeg ikke var helt forbredt på, hvar følelsene jeg fikk etter jeg kom hjem. Skikkelige barseltårer. Mannen min prøvde å trøste meg med at hun jo var velskapt og frisk, og at alt var gått bra. Klart dette gjorde meg glad, hun var jo så perfekt. Men psykisk så var jeg ikke klar, hun skulle jo ikke ha vært hos oss enda. I dag er hun ei super sterk og aktiv jente. Langt fremme motorisk og et veldig godt språk. Hun har problemer med magen sin og må bruke mye flytende parafin og laktulose hver dag for å klare å gå på do, men om det har med at hun er prematur å gjøre vet ikke legene. Ønsker deg masse lykke til fremover og krysser fingrene for at den lille skal holde seg der inne lenge lenge til!!! Mange klemmer fra meg ;o)
Gleder_oss m. komplett familie Skrevet 23. desember 2009 Forfatter #3 Skrevet 23. desember 2009 Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding :-) Når jeg leste den, så følte jeg meg plutselig ikke så alene lenger.. Veldig godt å høre at alt gikk fint og at jenta di er frisk og sterk! Jeg skal notere meg det du nevner med at føleslsene kan få en uventet vending når dette er over og vi skal hjem. Takk for lykkeønskningene! Vi håper virkelig at jeg klarer å holde den lille inne i magen lenge til. Masse lykke til med din fødsel :-)
hønny-bunny Skrevet 24. desember 2009 #4 Skrevet 24. desember 2009 Jeg har jo ikke samme problem som deg,men har ligget på Ullevål i 1 uke nå for og få ut den lille,er i uke 37,da kroppen min ikke orker stort lengre,men trollungen nekter og komme ut,ser alle de andre komme inn og svop et par timer senere er de på føden,mens jeg ligger der og er ensom,sliten og redd for og bli enda dårligere. Har perm idag,skal inn igjen imorgen,nye forsøk på mandag..Gubben har vært der så mye han kan,men alikevel føler man seg liten og alene. Så jeg skjønner deg godt,god jul til deg,vi klarer oss,og har snart nydlige babyer og ta med oss hjem
Gleder_oss m. komplett familie Skrevet 24. desember 2009 Forfatter #5 Skrevet 24. desember 2009 Takk for det hønny-bunny :-) Håper du kommer igang snart da! En blir jo veldig sliten av dette "ligge rett ut" opplegget! Krysser fingrer for at det skjer noe veldig fort! Masse lykke til!
sailor m1+2prinsesser :-)) Skrevet 25. desember 2009 #6 Skrevet 25. desember 2009 Ja det kan være tøft men gled deg over at du allerede har kommet over det værste. uke 28 er en milepæl, men om du kommer deg til uke 34 er mye gjordt. som min jordmor sier etter det er det mest for deres (foreldrenes) skyld om du klarer å holde dem inne lenger. da er nemlig også lungene ferdig. men det har du sikkert hørt mye om allerede. gled deg over hver dag som går det er best, for livet på intensiv med alt somd et medfølger er også slitsomt. Jeg er glad jeg snart har passert uke 34 da kan jeg puste litt lettere. er egentlig sprekkeferdig med disse to men vet det er best om de blir litt lenger. lykke til
Mamasan*i*januar Skrevet 25. desember 2009 #7 Skrevet 25. desember 2009 Sikkert veldig lurt å være forberedt på litt heftige barseltårer etter dette. Det er utrolig hvor sterk man kan være mens det står på, men kroppen og hodet får jo ofte en slags reaksjon etterpå. Forhåpentligvis kan du snart se tilbake på dette som en tøff periode som endte med et fantastisk resultat! Masse lykke til, vi krysser alle fingre for at alt skal gå bra! =)
Gjest Skrevet 25. desember 2009 #8 Skrevet 25. desember 2009 Du får "trøste" deg med oss som har ligget siden uke 14... Da snakker man opptelling da Jeg ligger enda, men er endelig i uke 34 og nå er det ingen krise om noe skulle skje. Lykke til!
Gleder_oss m. komplett familie Skrevet 26. desember 2009 Forfatter #9 Skrevet 26. desember 2009 Hehe.. ja, jeg bøyer meg i støvet ;-) Å ligge fra uke 14 må kreve en enorm indre styrke! Jeg føler meg smårar nå etter halvannen uke på sykehuset. Så utrolig flott at du har kommet til uke 34. Godt å høre at sengeleiet har gitt resultater. Nå er neste mål for meg å komme til uke 30. Ønsker deg masse lykke til og gratulerer med skikkelig god innsats :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå