Gjest Skrevet 23. desember 2009 #1 Skrevet 23. desember 2009 Minstegutten på 2,5 år hadde revet en haug med bøker utover gulvet i dag og jeg ba ham rydde opp etter seg. Han nektet og ville løpe vekk, så jeg stoppet ham ved å holde ham igjen/fast i ene armen. Ikke hardt på noen måte, bare sånn at han ikke kunne stikke av. Litt senere kom pappaen inn og snakket med ham, da veslegutten plutselig utbryter: "Mamma sier nei til meg!.... Og KNIPER meg i armen!" Mannen ser litt spørrende mot meg, og jeg rister litt oppgitt på hode, så han ser tilbake på 2 åringen og spør: "Tok hun deg opp etter bena og gav deg skikkelig pryl også da?" 2 åringen vider ut øynene, ser dønn alvorlig ut, nikker og sier med stor overbevisning "Ja! Det var au-au!". Mann nikker konspiratorisk til ham og spør "Vet du hva pryl er da?", veslegutten tenker seg om i 2 sekunder før han rister på hode, så mannen fortsetter, "men du fikk altså pryl av mamma?", hvorpå guttungen nikker på hode, helt alvorlig. Da klarte ikke mannen, eller jeg, å holde oss alvorlige lenger, hehe... Men, har tenkt litt på det. Alle disse innleggene om hva barn forteller de har opplevd i bhg og andre steder. Man skal være litt forsiktig med å tro på alt de sier, dette viser jo hvor fort de kan lyve så det renner av dem, selv de minste... :-/
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 23. desember 2009 #3 Skrevet 23. desember 2009 I know! Tuppa her juger så det renner av henne når hun finner det for godt. Ser det heldigvis stort sett i øynene hennes da - ligger et glimt på lur. Minner forøvrig om en veldig lett misforståbar situasjon en kompis av en venninne opplevde. Datteren satte noe i halsen så pappaens naturlige reaksjon var jo å slå henne i ryggen og jeg vet ikke om han kom så langt til å ta det grepet på henne (husker seff ikke hva det heter nå, men det hvor man holder rundt "livet" på noen og nykker til). Gikk bra, men alle fikk jo en støkk og datter fikk plukke snop i butikken senere som plaster på såret. De kommer til kassa og datteren sier "dette får jeg fordi pappa SLO meg". OJ, oj, oj - hva damen i kassa må ha tenkt... :o/
Gjest Skrevet 23. desember 2009 #4 Skrevet 23. desember 2009 Uff, ja, hehe... Har hatt en lignende opplevelse selv en gang med eldstemann, følte faktisk for å forklare meg da, det må innrømmes ;-)
moota m storebror&lillebror Skrevet 24. desember 2009 #5 Skrevet 24. desember 2009 Storesøster på 4 1/2 år er også fæl til å lyve. Hvis jeg spør om det er hun som har f.eks åpnet vinduet på rommet når det er 7 minus ute (har ikke skjedd) kan hun svare at det er far, men at jeg ikke må spør han/si det til han fordi det er en hemmelighet. Kjipt når de blir så utkrøpet i så ung alder =/
erteposen + 4 Skrevet 24. desember 2009 #6 Skrevet 24. desember 2009 He, he... min 5-åring sa til mamma at jeg lugger han hver dag og det gjør så vondt!!! Æææh...børste det lange håret som han nekter å klippe fordi de kule gutta er langhåra. Sammenheng? God Jule forresten. Nå kommer barna inn fra aketur:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå