Full house Skrevet 23. desember 2009 #1 Skrevet 23. desember 2009 Mannen har vært plaget med luftveiene i flere år, og det har bare blitt værre og værre. Nå i dag fikk han svaret i posten, han er allergisk mot katt, og har utviklet dyreastma :-( Så det betyr at min lille firbente venn igjennom 4 år, må forlate oss etter jul. Jeg har selvfølgelig ikke lyst, men ser ingen annen utvei enn å avlive han. Det hadde ikke fungert med en omplassering, siden han er veldig hjemmekjær :-( Han var til mamma da vi var på ferie sist, og da var han borte i 4 mnd før noen heldigvis fant han, så det tar jeg ikke sjansen på :-( Jeg er så lei meg nå, men helsen til mannen min er selvfølgelig viktigst!! Huff, griner bare jeg tenker på det. Det er virkelig en spesiell katt, som skravler når vi snakker til han, og er så rolig og god. Skal virkelig kose med han denne julen :-(((
Mamman87 Skrevet 23. desember 2009 #2 Skrevet 23. desember 2009 Huff, så trist! Har hørt om en sånn spray som man kan spraye i pelsen på dyra. Da skal ikke de som er allergiske reagere. Dere kunne kanskje ha prøvd det, men er jo tungvindt å spraye hele tida da..
Zitro Skrevet 23. desember 2009 #3 Skrevet 23. desember 2009 Hvorfor kan ikke mannen din starte på medisiner da? Jeg er selv hyperallergisk (tetner av å gå inn i hus med pelsdyr), katt og hest er værst. Alikevel har vi 2 egne katter og 1 hest. Tar allergitabletter daglig og pustemedisiner morgen og kveld. Da er det null problem å leve med dyrene mine :-) Tar meg ca 15 sekunder daglig å ta dem medisinene så er det liksom ikke noe trøbbel. Får dem også på blåresept så det er ikke dyrt heller. Så avlivning er ikke eneste utvei....
Full house Skrevet 23. desember 2009 Forfatter #4 Skrevet 23. desember 2009 det ville ikke fungere, siden han har astma :-(( Men takk for tipset. Er så deppa :-(
Zitro Skrevet 23. desember 2009 #5 Skrevet 23. desember 2009 Forresten så er det allergi og astma jeg har også da :-)
Full house Skrevet 23. desember 2009 Forfatter #6 Skrevet 23. desember 2009 Akkurat dette ble vi frarådet av legen. Og på Norges Astma og allergiforbund er det også frarådet. Det er ikke allergien i seg selv som er verst, men det at han har utviklet dyreastma.
Zitro Skrevet 23. desember 2009 #7 Skrevet 23. desember 2009 He, he... min astmalege støtter meg i dette. Som han selv sier, når jeg velger å omgås dyrene mine så lager min kropp antistoffer som gjør at jeg tåler dyra mye bedre enn å unngå dem :-) Astmalegen til barna mine sier det samme og han er en av Norges flinkeste astmaleger.
OsloMor Skrevet 23. desember 2009 #8 Skrevet 23. desember 2009 Eh, selvsagt skal dere legge stor innsats i å unngå avlivning av katten! Katten kommer sikkert til å sørge, men det går over. Hadde selv to katter, og den ene ble dessverre alvorlig syk og måtte avlives. Den andre katten sørget fælt de første ukene, men er seg selv igjen nå.
gerd Skrevet 23. desember 2009 #9 Skrevet 23. desember 2009 Dyreastma er jo allergi. Astmaanfallet kommer som en allergisk reaksjon på pelsdyr. Jeg hadde behandlet han og sett hvordan det gikk og så heller avlivet katten om det viste seg å være nødvendig senere.
ippemo får augustbaby Skrevet 23. desember 2009 #10 Skrevet 23. desember 2009 Mannen min skulle prøvd medisiner før noe annet hadde blitt vurdert. I verste fall hadde jeg vært nødt til å omplassere eller avlive mannen. Stakkars dyr, de skal jo ikke lide pga ham! Spøk til side, prøv medisinering først. Og at katten ikke kan omplasseres er noe av det dummeste jeg har hørt. Jeg tipper moren din enten frivillig eller ufrivillig slapp ut katten i løpet av de første dagene. Og da stikker den jo selvsagt av!
Honningmelon Skrevet 23. desember 2009 #11 Skrevet 23. desember 2009 Hadde nok prøvd å medisinere mannen først, ja. Mange jeg kjenner som er allergiske mot dyr, men som fint kan ha det om de bruker medisiner.
Full house Skrevet 23. desember 2009 Forfatter #12 Skrevet 23. desember 2009 Klart at alt skal prøves, men jeg utsetter ikke helsen til noen for at jeg selv vil ha et kjæledyr. Det er hverken jeg eller dyret kjent med. Om dere hadde sett plagene han får, så hadde dere skjønt hva jeg mener. Han er avhengig av inhalator, og våkner flere ganger på natta og må bruke den. Blir ikke akkurat mye opplagt på arbeid når han må ligge våken til han får puste normalt igjen. Jeg er forferdelig glad i dyr, men når det kommer til helsen går grensa for min del. Er ikke interessert i å leke med den. Og jeg synes heller ikke det er stas å gå rundt med dårlig samvittighet for at katten ikke kan bevege seg der den vil, og for at noen går rundt med rødsprengte øyne, pustevansker, og eksem pga mitt dyrehold. Mamma slapp ut katten ja, etter 3 uker. Da burde den vel ha funnet seg til ro.
OsloMor Skrevet 23. desember 2009 #13 Skrevet 23. desember 2009 Synes ikke du skal ha katt når mannen din er så allergisk, men synes du skal strekke deg lenger enn lengst når det kommer til å unngå avlivning av et frisk og ungt dyr. Lykke til:)!
Full house Skrevet 23. desember 2009 Forfatter #14 Skrevet 23. desember 2009 Nei jeg vil jo virkelig unngå avliving. Alternativet er å spørre en nabo, slik at om han stikker av, kommer han hit heller. Bedre det, enn at han er på rømmen :-S Han er så fryktelig mammadalt, for jeg har flasket opp han siden han var 3 uker. Så han er ikke så typisk katt, for å si det sånn. Snodig oppførsel. Medisinering er ok om man må, men når alternativet er å være katteløs og frisk, er ikke valget så fryktelig vanskelig. Jeg synes det grenser til galskap og være "hyperallergisk" som noen, og drive å medisinere seg for å ha husdyr. Det henger ikke på greip.
OsloMor Skrevet 23. desember 2009 #15 Skrevet 23. desember 2009 Nei, det er det ingen allergologer som oppfordrer til akkurat. Trist situasjon uansett:((
Full house Skrevet 23. desember 2009 Forfatter #16 Skrevet 23. desember 2009 nei det kan ikke jeg forstå heller, at de gjør. Men en over her skriver jo at en av norges beste leger innenfor feltet gjør det :-/ Ja det er trist. Han er så fin og spesiell! halvt skogkatt, og halvt perser. Skikkelig langhåret, mjauende sjarmør :-)
Zitro Skrevet 23. desember 2009 #17 Skrevet 23. desember 2009 Jo, mine barns astmalege (han som er en av norges beste) sier at det er helt OK å ha katt i hus så lenge det går helt fint når vi medinisineres riktig. Det er faktisk bevist at å utsette seg for allergiplagen kan mildne symptonene etter en periode. Tenkt på alle vaksiner o.l. man kan ta... da utsetter man seg for stoffene man blir syk av og opparbeider på den måten immunitet mot sykdommen. Slik fungerer det faktisk med allergi for dyr også...
Zitro Skrevet 23. desember 2009 #18 Skrevet 23. desember 2009 Uansett synes jeg din mann bør ta allergi medisiner - selv om dere kvitter dere med katten i romjula/nyåret. Det tar mellom 6-12 mnd og bli kvitt alle allergen stoffene fra en katt i et normalt stort hus selv om det rundvaskes ned. Så han vil nok trenge medisiner den perioden selv om katten selv er ute av huset....
Full house Skrevet 24. desember 2009 Forfatter #19 Skrevet 24. desember 2009 Jeg har nettopp lest det motsatte, - at når man først har fått påvist allergi, er det ikke bra å utsette seg for det. Men for barn uten allergi, er det bra, for de blir mer motstandsdyktige. Han må ha medisiner uansett, sikkert ja. Skulle ønske det var en utvei her :-(
Turbomamma<3<3<3 Skrevet 24. desember 2009 #20 Skrevet 24. desember 2009 Du bør kontakte noen som driver med omplassering for å finne et godt hjem til han hvertfall! Hvis han er så spesiell, er det jo sikkert noen som vil ha han! Bedre at han er til noen langt unna, så han ikke kommer til dere. Da vil dere få et problem! Det er jo bare å gjøre nye eiere obs på at de må ha han inne en god stund før de slipper han ut. Er du jo så glad i han, bør du jo heller gjøre dette enn å ta livet av han! Ikke tenkt at hvis du ikke kan ha han, så skal ingen andre det heller liksom..
Gjest Skrevet 24. desember 2009 #21 Skrevet 24. desember 2009 Hun moren din burde holdt han inne i mye lengre tid enn 3 uker før hun slapp han ut! Spør en nabo du,håper det er noen som vil,så kan pusen stikke bort til deg vis hun stikker av! kansje dere eller den nye eieren kan sterilisere katten,da blir den mye roligere! Lykke til! Håper dere finner en annen utvei enn avliving!
Full house Skrevet 24. desember 2009 Forfatter #22 Skrevet 24. desember 2009 Han er selvfølgelig sterilisert :-) Det ble han da han var kjønnsmoden.
Ugl@ Skrevet 25. desember 2009 #23 Skrevet 25. desember 2009 Jeg tipper det ble for kjedelig hos moren din, enkelte katter vil ha mer oppmerksmhet, kansje ga hun ham feil mat også, da stikker de også av. Min erfaring er at katter som trivest blir hos sin nye eier hvis de holdes inne de første 3-4ukene. Men da må den nye eieren virkelig legge seg i selen, gi katten godt fòr, klappe, klø og kose, sørge for at katten har et godt sted å hvile, helst i høyden. Det er alltid katten som velger om den trivest et sted eller ei, så trivest den dårligere hos sin nye eier enn den gamle så vil de helst tilbake, men man skal ikke tilskrive katter følelser som at de er "glad" i eierene sine, for eierene er mat, kos, trygghet, varme og kattens eiendom på sett og vis.
Full house Skrevet 25. desember 2009 Forfatter #24 Skrevet 25. desember 2009 Den hadde det meget bra der, og fòret var det jeg som handlet inn, så det var ikke det iallfall. Og jeg er uenig med deg, er veldig sikker på at min katt er glad i meg jeg :-)
Bettybu Skrevet 25. desember 2009 #25 Skrevet 25. desember 2009 Det er da ingen som foretrekker å være avhengig av medisiner?? Har ikke hørt om noen som "har blitt vant til dyr" når de er allergisk!! Send pus til de evige jaktmarker med god samvittighet!! Helsen til din mann er viktigst!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå