RompeRock Skrevet 23. desember 2009 #1 Skrevet 23. desember 2009 Noen som har noen forklaring på hvorfor jeg som mamma blir avvist av vår datter, når vi er sammen med bestemødre? Hun er en veldig bestemt og av og til streng jente på snart 3 år. Hun vet hva hun vil, og er ikke redd for å si fra. Noe som vi selvfølgelig er veldig glade for. Men jeg har vanskelig for å forholde meg til at hun avviser meg når vi er hos besteforeldre. Hun er veldig glad i bestemødrene sine, og de storkoser seg sammen. Det er selvfølgelig godt for oss, ettersom vi i hverdagen bor langt fra besteforeldre på begge sider. Men å bli avvist på den måten hun gjør, gjør meg veldig sår. Hun ser at jeg nok blir litt lei meg, når hun roper mot meg og slår i min retning og sier at jeg skal gå bort. Jeg viser henne at jeg ikke liker at hun gjør slikt. Da kan hun etter en liten stund komme bort til meg for å være litt god. Men etter en stund avviser hun meg igjen. Jeg passer på å la henne få mye alenetid med bestemødrene, for jeg tenker at det er det hun ønsker - uten innblanding fra mamman sin. Men jeg må jo få være i nærheten. Hun avviser meg mer enn pappan sin. Hvordan takle dette uten å bli for lei meg og sår? Nå skal vi være borte hele jula, og ønsker at vi alle kan ha det hyggelig. Sammen... Noen som har noen tanker? Hvorfor avviser hun meg. Og hvordan skal jeg takle det?
Meg,Vesla & Antonio:) + spire Skrevet 23. desember 2009 #2 Skrevet 23. desember 2009 jeg har ikke så mange svar.. men datteren vår er slik mot pappaen sin av og til og spessielt om natten.. da skriker hun nei gå vekk, mamma komme.. å pappaen her syntes det er veldig sårt.. hun er 2år og snart 4mnd.. men har ikke så mye svar, men skjønner godt at du syntes det er sårt.. det er vel kansje en periode de er inne i, ikke vet jeg.. men prøv å trekk deg enda mer unna å se hvordan hun blir da..
Gjest Sekretøsa Skrevet 23. desember 2009 #3 Skrevet 23. desember 2009 Sånn er min også, nissemamma! Og han er like gammel som datteren din: Jeg ser at pappa'n ikke syns det er så ålreit, men alternativet er jo for meg å avvise guttungen, men da er vi like langt. Pappa er aldri bra nok, så lenge mamma er der... Kanskje det er sånn for deg også HI? At du ikke "duger" så lenge besteforeldrene er der? Eldste min på 5 kan finne på å være litt sånn når svigermor er i rommet. Fordi svigermor dulle og daller hele tiden....
Meg,Vesla & Antonio:) + spire Skrevet 23. desember 2009 #4 Skrevet 23. desember 2009 juletresus ja aviser henne noen ganger på dagen å sier nå kan du leke med pappa, men det nytter ikke på natten, bedre jeg kommer inn da å roer henne enn at hun skal hyle i 1time fordi hun ikke ville ha pappaen der.. nei kan tenke meg at de ikke synes det er ålreit, hadde ikke syntes det selv heller, å syntes det jo egentlig ikke heller siden det meste da må gjøres av meg og den kombinasjonen med gravid kvalme er ikke helt grei...
Gjest Sekretøsa Skrevet 23. desember 2009 #5 Skrevet 23. desember 2009 Ikke sant. Det er "lettere" å avvise dem når de er i godt humør, men om de er litt trøtte og såre, så er det ikke verdt det engang, da er det bare å gi seg (kanskje der vi bomma?Hahah)
Ludoline Skrevet 23. desember 2009 #6 Skrevet 23. desember 2009 Mammaen som hun er sammen med aller mest (går jeg ihvertfall ut ifra) blir ikke så spennende når bestemødrene er der. Og hun vil ha bestemødrenes oppmerksomhet, fullt og helt, så lenge de er der på besøk. Med lek, kos og prat. Man trenger ikke mammaen lenger da!! Hun vet at du er der, og at du stiller opp skulle hun trenge deg. Hadde hun ikke gjort det tror jeg ikke hun hadde våget å avvise deg så krast. Se på det som et tegn på tilknytning og trygghet, kanskje?? Kanskje hun avviser deg mer enn pappaen sin, fordi pappaen også er mer 'spesiell'? Ikke den som alltid er der, ikke som mammaen som nesten føles som en forlengelse av en selv, som alltid er der og skjønner hennes behov og følelser?? Hadde fortsatt å holde meg litt på avstand jeg, og se på det som litt fritid for deg selv. Ta med deg en god bok eller noe annet å pusle med, mens besteforeldrene og datteren din leker sammen. Eller ta deg en tur ut med pappaen, og la besteforeldrene sitte barnevakt.
lille sprelle Skrevet 23. desember 2009 #7 Skrevet 23. desember 2009 Har bare en ting å si! Så flott at hun er så glad i bestemødrene sine! Har sikkert full fokus på dem og så "blander" du deg inn..... Pappaen er antagelig ikke så "pågående" som deg i slike situasjoner, det er antaglig forklaringen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå