andre med 2 bar som er alenemødre her..?

[Anonym bruker]

jeg har en sønn fra før på 14 mnd og barnefaren og jeg gikk fra hverandre for 4 mnd siden ca.

 

jeg ble uplanlgat gravid med en annen og er nå i uke 10.. vanskelig situasjon. har fått time til abort, men jeg vet jeg ikke klarer dette.. har ikke lyst heller, men maset om abort fra barnefar har vært så stort at jeg bestilte en time.. er utrolig lei og sliten av dette maset.

 

noen som har noen råd, jeg vet det vil bli tøft med 2 små.

 

jeg vet egentlig ikke hva slags råd jeg søker, men nå har jeg fått luftet tankene litt:)

[Anonym bruker]

jeg...

 

eller dvs... jeg var alenemor med to små.. nå er jeg lykkelig samboer igjen=)

 

 

Jeg forlot min daværende ektemann på fødestua da datra mi ble født.. lang historie..tror jeg gjorde det riktige for meg og mine barn.. den gang var storebror 2 år.... det var tøft å være alene med ett spebarn og en toåring.. økonomisk går det jo bra...for man har en del rettigheter som du vet...men rent praktisk fikk jeg lite hjelp!!! spesielt da barnefar er alkoholiker og ikke kan ta sin del med barnepass... jeg har ikke mye familie heller som kan hjelpe meg... vi tre ble veldig sammensveiset... og nå i ettertid har jeg bare koselige minner fra alt vi fant på=)

 

jeg fikk ny kjærest...som jeg nå bor sammen med og har det veldig bra...

 

LYKKE TIL=)

[Anonym bruker]

takk for svar:) kjekt å se at du har koselig minner fra å være alenemor:)

 

jeg har heller ikke noe særlig støtte fra familien så jeg er liksom veldig alene.

det jeg tenker litt på er jo framtiden, om jeg vil møte en, eller om det er noen i det hele tatt som vil bli sammen med ei som har 2 barn med 2 forskjellige. er mye tanker ute og går for tiden, jeg er jo fortsatt ung er bare 23år..

 

jeg syns dette er en veldig kjip situasjon å komme i,men jeg må bare prøve ¨gjøre det beste ut av det:)

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Jeg har en datter på 5 fra tidligere, og gikk fra samboeren min kort tid etter jeg ble gravid med nr 2, det var et forhold som hanglet lenge. Slet veldig med at jeg var gravid, og var som deg, ganske alene om alt.

 

Fikk abort-time i siste sekund, men når dagen kom, så klarte jeg aldri å møte opp. Hadde 3 ufrvillige aborter bak meg fra før, og denne lille spiren ville tydeligvis klamre seg fast, så jeg klarte rett og slett ikke å stoppe livet hans.

 

Det er jeg så ubeskrivelig glad for nå, her jeg sitter med en vakker og velskapt liten gutt på 2 mnd Vi er fremdeles alene, og det går veldig bra, men vi har også god kontakt med pappaen, så han er ofte på besøk, og da får jeg litt avlastning til å kunne gjøre husarbeid og diverse.

 

Jeg synes ihvertfall ikke at det er spesielt verre med to barn, men nå er jo aldersforskjellen på mine barn litt større enn hos dine. Håper du kommer frem til den rette løsninger for deg. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg er alene med 2 små, 14 mnd mellom dem og minste var 6 mnd når bf flyttet.

 

BF bor langt unna og ser ikke barna mer en 2 ganger 2 uker pr år.

Jeg har heller ingen familie og venner som stiller opp med barnepass og annet hjelp.

 

Men det er utrolig hva styrke man har til å komme seg gjennom de vanskelige å slitsomme stundene når man må.

 

Det har vært et par fryktelige tunge perioder siden den gang (har nå gått et år.)

Og jeg oppdaget at jeg kan mer og klarer mer en jeg noen gang trodde.

 

Jeg syntes ikke du skal ta abort bare fordi bf maser, ikke om du virkelig ikke ønsker det. Det er du som må leve med det etterpå.

Men du får forberede deg på å gå gjennom svangerskap alene og mulig måtte samarbeide med en bf som gjør ting vanskelig eller som ikke stiller opp i hele tatt.

 

Det er neppe lett ene veien eller andre.

 

Lykke til samme hva du gjør